Ber statsråden trekke tilbake forskrift
Venstre, Høyre og KrF har sendt brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun der de ber henne legge frem et nytt forslag til finansieringsforskrift.
Publisert
Sist oppdatert
– Forskriften som er sendt på høring svarer ikke på det man har blitt enige om på Stortinget, og da mener vi det eneste riktige er at statsråden erkjenner dette og trekker forskriften – for så å sette i gang arbeidet med en ny, sier Venstre-nestleder Abid Raja til barnehage.no.
Det er først og fremst regjeringens forslag knyttet til pensjon de tre partiene reagerer på.
I brevet som er signert Raja, Kari-Anne Jønnes (H) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) vises det til avtalen inngått mellom Ap, Høyre, Sp, Venstre, KrF og Pasientfokus samt innstillingen til utdannings- og forskningskomiteen, der partiene ble enige om at innretning av tilskudd til pensjon skulle inneholde én ny modell og et forslag om tilpassinger i dagens modell – inkludert ny søknadsordning.
Intensjonen var at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager, påpeker de tre partiene i brevet.
De viser til at det var enighet om at søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader.
De slår fast at forskriften som er sendt på høring ikke sikrer at private barnehager får dekket sine pensjonskostnader.
– Jeg er overrasket over at regjeringen ikke leverer på denne enigheten. Det er ikke sånn det politiske systemet i Norge fungerer. Når man setter seg ned for å få til et bredt forlik, så må man også forholde seg til det brede forliket, sier Raja.
Fra glede til skuffelse
Etter at Stortinget i begynnelsen av juni vedtok endringer i barnehageloven knyttet til styring og finansiering av barnehagesektoren, var det regjeringens oppgave å lage en forskrift med mer detaljerte regler, blant annet om pensjonstilskudd til private barnehager.
Regjeringen forslår tre prosentsatser for pensjonstilskudd, på henholdsvis 5, 8 og 11 prosent av barnehagens lønnskostnader, hvor den høyeste sjablongen skal gå til barnehager som kan dokumentere pensjonsordninger på nivå med bransjestandard. Barnehager med høyere pensjonsutgifter enn dette, kan få det dekket etter søknad, men med en øvre grense på 13 prosent. Skal en barnehage være i posisjon til å søke, må den i gjennomsnitt over tre år ha hatt pensjonsutgifter som er fem prosent høyere enn pensjonstilskuddet.
Ikke godt nok, er Rajas dom over forslaget.
Nylig var Venstre-politikeren på besøk i Billingstad barnehage i Asker. En foreldreeid barnehage som de tre foregående årene har fått for lite i pensjonstilskudd til å dekke faktiske utgifter til pensjon.
– Jeg har drevet barnehage her i 26 år. Det har jo gått i bølger økonomisk, men så vanskelig som det er nå har det ikke vært før, sier daglig leder Trine Henriksen.
De siste tre årene har barnehagen til sammen hatt nesten 800 000 kroner i utdekte pensjonsutgifter, opplyser hun.
– Vi er en av barnehagene i Asker som kommer dårligst ut fordi vi har en veldig stabil personalgruppe som har vært her lenge. Det koster i lønn og pensjon. Det å ha et kunnskapsrikt og erfarent personell, som kan avdekke ting tidlig og sette inn tiltak, er kjempeviktig. Slik det er nå, lønner det seg å ansette unge og uerfarne folk fremfor å beholde de gode ressursene vi har. Det er uheldig, sier Henriksen.
– Vi ble derfor glade da nyheten kom i mai, om en bred enighet på Stortinget. Vi så for oss at nå ville det komme en god løsning som ivaretok oss og pensjonen til de som jobber i private barnehager. Det ser det dessverre ikke ut til at den nye ordningen gjør.
Har måttet kutte i bemanningen
– Hvilke konsekvenser får det for driften når dere ikke får dekket pensjonskostnadene fullt ut?
– Vi har heldigvis hatt en sunn økonomi over lang tid, og kunnet bygge opp en egenkapital. Når vi gikk i minus i fjor på grunn av underdekning på pensjon, måtte vi ta av premiefondet og egenkapital. Vi har også måttet kutte ned på bemanningen. Vi har pleid å ha litt ekstra bemanning, hvilket er i tråd med den nye veilederen til Utdanningsdirektoratet som sier at man skal ha tilstrekkelig bemanning og ikke bare minimumsbemanning. Nå er det ikke lenger rom for det, sier Henriksen.
Det gjør blant annet at de har færre ressurser å sette inn når pedagogene tar ut sin planleggingstid, forteller barnehagelederen.
Henriksen peker på at bufferen de har bygget opp ikke varer evig. Hun frykter store utfordringer på sikt dersom de økonomiske rammebetingelsene ikke blir bedre:
– Jeg hadde håpet at det skulle komme en løsning snart, og har lenge tenkt at vi klarer oss noen år frem til det.
Barnehagelederen forteller at barnehagen mest sannsynlig heller ikke vil få dekket alle pensjonskostnadene sine med ny pensjonsmodell.
– Jeg har bedt PBL gjøre en beregning av hvordan vi vil komme ut med ordningen som nå er foreslått. Den viser at vi vil gå cirka 360 000 kroner i minus på tre år. Det er bedre enn med dagens ordning, men fortsatt ikke bra nok, sier Henriksen.
– Regjeringen sitt ansvar
Kunnskapsdepartementet har tidligere forklart at de har forholdt seg til gjeldende budsjettrammer når de utarbeidet forslaget til ny søknadsordning for dekning av pensjonskostnader.
– Forslaget om en øvre grense i søknadsordningen er den høyeste som vi kan fastsette innenfor gjeldende rammer. Dersom det skal innføres en søknadsordning som følger opp alle forutsetningene i Stortingets anmodningsvedtak, må Stortinget fatte et budsjettvedtak for å dekke opp merutgiftene dette vil påføre kommunesektoren, skrev departementet blant annet til barnehage.no i juli.
Abid Raja kjøper ikke denne forklaringen:
– Man satte seg ned for å få til et bredt forlik på Stortinget, som også Ap har signert på, det må statsråden forholde seg til. At man ikke har økonomiske rammer for dette, er noe de må løse i regjeringen. Det kan man ikke velte tilbake på stortingsflertallet.
Han sier Venstre, Høyre og KrF forholder seg til enigheten som ble inngått før sommeren.
– Forskriften som nå er foreslått svarer ikke på denne enigheten, derfor mener vi at statsråden må trekke den, og så må man sende en ny forskrift på høring som er i tråd med intensjonen i barnehageforliket, sier Raja. Og legger til:
– Formålet var jo at de private barnehagene skulle kunne styre trygt og forutsigbart i mange tiår fremover, men nå har man skapt ny uforutsigbarhet. Det synes jeg er veldig leit.
– Følger opp
Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) har tidligere avvist kritikk knyttet til den foreslåtte finansieringsforskriften.
– Regjeringen følger opp forliket i Stortinget, som sammen med de vedtatte lovendringene legger grunnlaget for forslaget til forskrift som nå er sendt på høring, sa Skaar til barnehage.no tidligere denne måneden.
– For at nytt regelverk skal kunne være på plass innen tidspunktet partiene er enige om, måtte forslag til forskrift sendes på høring før sommeren, for å kunne rekke fastsettelse i tide. Og forslaget til forskrift må være innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle budsjettendringer behandler Stortinget i den ordinære budsjettbehandlingen. I høringen er det også synliggjort alternativer som det er mulig å innføre dersom Stortinget vedtar økte bevilgninger. Verken under denne eller tidligere regjeringer er det vanlig å ta budsjettbehandlingen i en høring av en forskrift, det ville også vært underlig å gjøre i denne saken, la hun til.
Forliket i fare
Høyres Kari-Anne Jønnes var sentral i forhandlingene om et nytt barnehageforlik, og er en av tre politikere som har signert brevet sendt til statsråden.
– Er det vanlig at man ber statsråder trekke tilbake forskrifter?
– Nei, jeg kan ikke skjønne at det er vanlig. Men det er heller ikke vanlig at departementer ikke følger opp en bred enighet i Stortinget. Noe av det som var helt sentralt i siste runde av forhandlingene, var at private barnehager må få dekket sine pensjonskostnader. Vi vedtok en lov som skulle ligge til grunn for forskriften, og da forventet vi jo at de fulgte opp. Når det ikke blir gjort mener vi at forliket er brutt, og vi ber dem trekke forskriften tilbake og komme med en ny. Det er viktig for hele samfunnet at vi lykkes med dette, for uten private barnehager har vi ikke full barnehagedekning, sier Jønnes til barnehage.no.
– Hvis ikke regjeringen snur, så er barnehageforliket rett og slett ødelagt, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.
– Har håp
Regjeringens forslag til ny finansieringsforskrift er ute på høring frem til 30. september.
Trine Henriksen håper man til slutt vil lande på en ordning som gjør at barnehagen hennes kan få dekket sine faktiske pensjonskostnader i fremtiden.
– Siden det var så bred enighet om avtalen som ble inngått i mai, har jeg et håp om, og tro på, at de kan finne en god løsning. Vi gir oss i hvert fall ikke, og kommer til å gi et tydelig svar i høringen, sier den daglige lederen i Billingstad barnehage.
