Frykter mindre likebehandling med ny barnehagestrategi

Med regjeringens nye barnehagestrategi, som legges fram i dag, kommer også en tydeligere strategi om at kommunene skal ha større mulighet til å bestemme finansiering og krav til barnehager. Med tillitsreformen vil regjeringen gi kommunene større handlingsrom: Regjeringen mener at dette vil gi mer velferd, mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring ute i kommunene.

Etter å ha samarbeidet med norske kommuner i 30 år, er ikke PBL-direktør Jørn Tommy Schjelderup overbevist om at det nødvendigvis vil være det beste for barna.

– Vi er enig i at kommunene skal ha større muligheter til å stille krav til private barnehager, forutsatt at strengere krav blir finansiert. Men når det gjelder finansiering, må det ligge et nasjonalt regelverk til grunn for å oppfylle nasjonale kvalitetskrav, sier han, og fortsetter:

LES OGSÅ:

Ny barnehagestrategi: Ingen lovnader om endringer i bemanningsnormen

– Vår erfaring er at flere kommuner, selv når vi har et klokkeklart nasjonalt regelverk for tilskuddsberegning, prøver å holde kostnader utenfor beregningsgrunnlaget slik at barn og barnehager ikke får den økonomiske likeverdige behandlingen som de har krav på. Det er liten grunn til å ha tillit til at kommunene i større grad vil ivareta barn og barnehager mer likeverdig dersom de får et større handlingsrom til å forskjellsbehandle.

I strategien påpekes det at dagens finansieringssystem kan ha bidratt til å skape manglende tillit mellom private barnehager og kommunen, blant annet som følge av uenighet om tilskuddsvedtak. «Et modernisert styrings- og finansieringssystem skal bidra til å redusere konfliktnivået, og rette oppmerksomheten mot kvalitetsutvikling i barnehagene», er intensjonen.

– Også PBL har påpekt at diskusjonen heller burde handle om kvalitet enn økonomi. Tror dere denne strategien vil bidra til å flytte oppmerksomheten?

– Det forutsetter at regjeringen omsetter strategien i et forutsigbart regelverk som ivaretar det lovfestede prinsippet om økonomisk likeverdig behandling, sier Schjelderup.

– Jeg skjønner at noen er bekymret. Og jeg tror noe av grunnen til at man noen steder kan oppleve at det ikke er så lett å samarbeide med kommunen, er ulik oppfatning av hva man har behov for når det kommer til finansiering, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til barnehage.no, og legger til:

– På den ene siden er PBL opptatt av likebehandling, at alle barnehager skal få det samme. På den andre siden opplever jeg at noen av utfordringene man trenger å løse handler om muligheten til å forskjellsbehandle fordi ulike barnehager og barn har ulike behov. Dette må vi prøve å finne en balansert måte å rydde i når vi skal lage et nytt styrings- og finansieringssystem.

LES OGSÅ:

Styrket bemanning i barnehagene: – Nå vil vi se på hva flere hender faktisk vil føre til

Venter med omstridt forslag

I den nye strategien nevnes forslaget om å holde dyre kommunale barnehager utenfor tilskuddsgrunnlaget, som var på høring i høst. Samtidig står det at det i høringen ble spilt inn en del problemstillinger som må vurderes nærmere.

Schjelderup er klar på at dette er et forslag som bør legges i skuffen for godt.

– Forslagene ville svekket likebehandlingen av barn i private og kommunale barnehager ytterligere. Allerede får private barnehager mindre penger til drift enn kommunene bruker på egne barnehager. Nye generelle kutt i tilskuddene, som ensidig rammer private barnehager, vil nødvendigvis svekke barnehagenes evne til å opprettholde og utvikle tilbud med høy kvalitet, sier han.

Forslaget og innspillene fra høringen vil bli fulgt opp som en del av det helhetlige arbeidet med å gjennomgå regelverket for finansiering og styring, ifølge strategien.

LES OGSÅ:

– Ryker barnehagene, frykter jeg det blir starten på en utvikling som gjør at folk forlater bygda

– Jeg er opptatt av at det skal være mulig å drive private barnehager på en god måte. At du kan være trygg på at du har råd til den bemanningen du trenger og mulighet til å drive godt i fremtiden. Samtidig er barn og barnehager forskjellige og vi må ha mulighet til å prioritere for eksempel barn som har behov for litt ekstra assistanse, sier Brenna.

Ambisjonen er å få på plass et system for finansiering som fungerer.

– Mitt mål er at vi skal slutte å klatte på, trekke fra og komme med overraskelser i statsbudsjettene. Jeg vil at det skal bli mer forutsigbart fremover. Enten du driver en liten enkeltstående barnehage eller en barnehage som er del av en kjede, så skal det være mulig å drive godt. Du skal kunne ha fokus på kvalitet og bemanning, og ikke måtte bekymre deg for hvert nye statsbudsjett som kommer, sier hun.

Vil flytte tilsyn

Det siste året har det økonomiske tilsynet med private barnehager vært flyttet til Udirs nye avdeling i Molde. Nå vil regjeringen gi kommunene mulighet til å gjøre jobben selv, som et ledd i ambisjonen om at kommunen skal ha demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren.

LES OGSÅ:

Kraftig opptrapping av økonomiske tilsyn: – Resultatene så langt er en fin bekreftelse

– Vi tolker strategien slik at regjeringen vil gi kommunene muligheten til å føre tilsyn på toppen av at Utdanningsdirektoratets tilsynsorgan i Molde gjør det. Det er vanskelig for oss å se at det vil heve kvaliteten på tilsynsarbeidet. I en rapport fra 2017 kom det frem at bare 36 prosent av kommunene mente de hadde kompetansen som skulle til for å kontrollere bruken av tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager. Den kompetansen blir ikke høyere av kommunene fører noen, men ikke alle tilsyn. Av hensyn til barn og barnehager bør alt av tilsyn – ikke bare det økonomiske tilsynet – føres av et uavhengig organ, mener Schjelderup.

Mangfold og kommunal styring

Regjeringen peker på «et mangfoldig barnehagetilbud» som et argument for sterkere kommunal styring. Samtidig vil de (jfr. Kvalitets- og mangfoldsmodellen) avkorte tilskudd til barnehager som avstår fra å delta i kommunale satsinger og heller vil drive etter egen/alternativ pedagogikk.

– Hvordan ser PBL på dette?

– Hvis kommunen for eksempel innfører en strengere bemanningsnorm enn de nasjonale reglene, er det helt på sin plass at private barnehager også må oppfylle den lokale bemanningsnormen for å få finansiering for den ekstra satsingen. Men PBL vil advare mot et system som fører til mer kommunal ensretting av tilbudene. Alle barnehager skal oppfylle barnehageloven og rammeplanen. Men så bør det være stor grad av frihet til å fylle barnehagen med mangfoldig innhold innenfor disse rammene.

– I lys av behovet for mer likeverdig behandling: Er det ikke da positivt at kommunene får flere styringsvirkemidler slik at de har mulighet til å føre en mer enhetlig barnehagepolitikk på tvers av offentlige og private barnehager?

– Det er positivt hvis regelverket innrettes slik at kommunen kan stille kvalitetskrav ut over de nasjonale kravene, mot at det følger samtidig finansiering med den. Men ønsket om en enhetlig barnehagepolitikk må ikke få gå på bekostning av mangfoldet av tilbud som de private barnehagene representerer. PBL mener at familiene selv vet best hva slags barnehagetilbud som passer deres barn og livssituasjon, sier Schjelderup.

– Avventende

I den nye barnehagestrategien er regjeringen samtidig avventende til en del forslag som har vært lagt på bordet tidligere, som profittforbud, en kampsak for SV og Rødt. Regjeringen går heller ikke inn for kommunal forkjøpsrett.

– Vi registrerer at regjeringen stiller seg litt avventende til noen av de mest radikale forslagene som er lagt frem de siste årene, og det tar vi som et positivt signal om at regjeringen har et ønske om å bygge videre på den fantastiske suksessen som utviklingen av norsk barnehagesektor har vært i de 20 årene som er gått siden barnehageforliket. Vi tar til etterretning at de også sier at private barnehager er viktige og skal ha sin rettmessige plass i sektoren i fremtiden, og forventer at dette også følges opp i den praktiske politikken i tiden som kommer, sier PBL-direktøren.

Svak regulering av eiendomsdriften

Blant utfordringene for god demokratisk styring og kontroll, pekes det blant annet på utfordringer knyttet til svak regulering av de økonomiske sidene ved eiendomsdriften.

I strategien står det blant annet: «Når barnehageeierne går fra å eie til leie ser vi at kostnadene til bygg øker betydelig, og at kapitaltilskuddet ikke kompenserer for de nye og høyere kostnadene til husleie. Vi kan registrere at konsernene bruker mer av tilskuddet fra kommunen og foreldrebetalingen til å dekke kostnader til bygg og mindre til å dekke personalkostnader. For foreldrene og barna i disse barnehagene innebærer det at en større andel av barnehagens inntekter ikke nødvendigvis går til barna, men til eiere av næringsbygg.»

– Er dette en utstrakt problemstilling i sektoren, og noe PBL ser har påvirket økonomien og driften i private barnehager negativt?

– Vi forutsetter at de leieprisene som inngås er i tråd med markedsmessige vurderinger, og vi har ingen grunn til å tro at det ikke er sånn. Så vet vi også at leieprisene varierer, blant annet med hvor barnehagene ligger og hvilken kvalitet byggene har. Dette er også kjent fra kommunal sektor, der for eksempel Omsorgsbygg i Oslo krever til dels svært høye leiepriser fra både kommunale og private barnehagevirksomheter, sier Schjelderup.