I oktober ble nok en gang er et representantforslag om profittfrie barnehager fremmet for Stortinget.Arkivfoto: Stortinget/Peter Mydske
Tar til motmæle mot Rødt og SV
«PBL anmoder Stortinget om å avvise samtlige ni forslag fra Rødt og SV fordi de enten a) legger gale premisser til grunn, b) er feil medisin, eller c) ikke tar høyde for helheten som må på plass før endringer kan gjøres i finansieringssystemet for private barnehager.»
Private Barnehagers Landsforbund påpeker at det er femte gang på få år at Stortinget skal behandle representantforslag om profittfrie barnehager – og reagerer på at forslagsstillerne «nok en gang går langt i å mistenkeliggjøre private barnehager og deres motiver».
Det kommer fram i interesseorganisasjonens høringsinnspill til Stortingets utdannings- og forskningskomite, foran dagens muntlige høring. Hovedbudskapet er gjengitt i ingressen, og ikke til å ta feil av.
Jørn-Tommy Schjelderup er konstituert administrerende direktør i PBL.Foto: PBL
Forslag fra Rødt og SV
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre profittfri barnehagedrift.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer av det økonomiske regelverket for private barnehager, som sikrer at skattepenger og foreldrebetaling i sin helhet går til bedre barnehager og ikke verdiuttak til eiere.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som gir kommunene mulighet og plikt til å tilpasse barnehagekapasiteten lokalt, herunder å skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager.
Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene gis anledning til å stille samme krav til private barnehager som offentlige barnehager, som å prioritere barn med rett til barnehageplass, inntak av lærlinger og å følge lokalt bestemte bemanningsnormer.
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for å innføre strengere regulering av kjøp og salg av barnehager, og hindre kortsiktige eiere som utenlandske oppkjøpsfond i å kjøpe seg opp i barnehagesektoren.
Stortinget ber regjeringen innføre meldeplikt til og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager, og fremme eventuelle forslag om nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.
Stortinget ber regjeringen fremme de forslag som er nødvendige for å endre pensjonstilskuddet til de private barnehagene, slik at de tilsvarer de reelle pensjonskostnadene barnehagene har.
Stortinget ber regjeringen følge opp Storberget-utvalgets rapport og gjøre nødvendige utredninger med mål om å endre finansieringssystemet for private barnehager. Ny finansieringsordning skal sikre demokratisk styring av en samlet barnehagesektor, stille krav om at hver barnehage skal være organisert som eget rettssubjekt, gjøre det mulig å dimensjonere sektoren rett, gjøre det mulig med målrettede kvalitetssatsinger, sikre større økonomisk åpenhet og mulighet for økonomisk tilsyn, og sikre ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.
Stortinget ber regjeringen foreslå for Stortinget å gjennomføre endringer i barnehagelovens og -forskriftens bestemmelser om offentlige tilskudd til private barnehager. Offentlige tilskudd må avspeile de reelle kostnadene med å drive barnehagene, basert på krav til bemanning, kompetanse og kvalitet.
– Stortinget bør avvise samtlige forslag. Forslagsstillerne ønsker å radikalt endre forutsetningene for drift for private barnehager generelt, og for de som er organisert som aksjeselskap spesielt, sier konstituert administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i en sak på PBLs egne nettsider.
Høringen startet kl. 10.55. Opptak vil etter hvert bli tilgjengelig i Stortingets videoarkiv.
Snittresultat: 1,8 prosent
PBL mener forslagsstillerne gjennom representantforslaget skaper et inntrykk av at private barnehager tjener penger på bekostning av tilbudet til barna, og av at sektoren mangler styring og regulering. Det første beskrives i høringssvaret som en feilslutning og en alvorlig anklage.
– Det finnes ikke holdepunkter for å hevde at private barnehager tjener penger på bekostning av tilbudet til barna. Heller ikke velferdstjenesteutvalget finner at det er superprofitt eller et lekkasjeproblem i barnehagesektoren, noe utvalgets leder, professor Kåre Hagen, var veldig tydelig på under Arendalsuka sist sommer, sier Schjelderup.
I høringssvaret skriver PBL blant annet til at gjennomsnittlig årsresultat i ordinære private barnehager i 2020 var på 1,8 prosent, mens utbyttet utgjorde 0,15 prosent av samlet foreldrebetaling og tilskudd i barnehagesektoren. Samt at de økonomiske resultatene i alle typer private barnehager er fallende og jevnere etter innføringen av en underfinansiert bemanningsnorm.
– Ideologiske kjepphester
«Det er femte gang siden 2017 at Stortinget skal behandle forslag fra SV og/eller Rødt om profittfrie barnehager. Forslagsstillerne har denne gangen også tatt inn noen av de mest kontroversielle forslagene fra Storberget-utvalget før Kunnskapsdepartementet i det hele tatt har rukket å ferdigstille sitt arbeid etter høringen om Storberget-utvalgets rapport i høst», heter det på pbl.no.
– PBL ønsker å bidra konstruktivt til å få på plass helhetlige endringer i finansieringen av private barnehager som sikrer alle barnehager rammevilkår som gjør det mulig å innfri nasjonale og lokale krav til kvalitet. Vi er bekymret for at vel en tredel av våre medlemsbarnehager hvert år drifter med underskudd og får stadig tilbakemeldinger fra de som frykter de må kutte i tilbudet til barna. Dette er de reelle utfordringene i sektoren i dag, og burde være øverst på blokka til medlemmene i utdanningskomiteen. Da er det synd de i stedet må bruke tid på ideologiske kjepphester fra SV og Rødt, avslutter Jørn-Tommy Schjelderup.
Innspill fra flere
Annonse
Også Fagforbundet, Virke, Kirkelig pedagogisk senter, KA, KS, Samskipnadsrådet og Utdanningsforbundet har levert høringsinnspill.
Flere ser ut til å benytte anledningen til å komme med innspill basert på Storberget-utvalgets utredning av finansieringen av private barnehager, vel så mye som å kommentere representantforslagets første punkt som sådan.
Men Fagforbundet påpeker blant annet at flertallsforslaget i Storberget-utvalget ikke har foreslått endringer i forhold til regelverk for profittfri barnehagedrift. Årsaken er ifølge forbundet at det er mange forhold før "bunnlinja" som må reguleres, for at et profittforbud skal nå sin intensjon.
«Fagforbundet har i sin vurdering lagt vekt på at et profittforbud vil kunne gi flere midlertidige stillinger. Dette begrunnes med at en høy andel av utgiftene i barnehager er lønn og pensjon. Innenfor barnehageområdet utgjør personalutgifter +/- 75 prosent. Det er derfor her det må spares dersom det inntreffer forhold som må løses på kort sikt og som har økonomiske konsekvenser. Derfor er det sannsynlig med økt antall midlertidige stillinger, og at vikariater og unnlatelse av vikarbruk blir den økonomiske bufferen.
Et profittforbud vil også kunne medføre færre langsiktige satsinger, som videreutdanning og opplæring eller tiltak i forbindelse med sykefravær. En økonomisk forpliktelse for et flerårig tiltak vil kunne bli krevende eller ikke igangsatt da det ikke er økonomisk buffer for uforutsette hendelser».
Flere detaljer om saken er å finne på stortinget.no.
