I 2015
solgte Oslo kommune ti av sine barnehager til fire private aktører: Norlandia, Barnehagestiftelsen Kanvas, Trygge barnehager (FUS) og Læringsverkstedet.
Salget, som
ble banket igjennom av det sittende Høyre/Venstre/KrF-byrådet etter forslag fra
Fremskrittspartiet, ble sterkt kritisert av opposisjonen. Også flere foreldre
og ansatte protesterte mot salget av barnehagene.
Asperud FUS
barnehage på Holmlia i Bydel Søndre Nordstrand var blant dem som fikk ny eier. Barnehagen
ble først forsøkt konkurranseutsatt i 2014 og deretter solgt til Trygge barnehager i mars året etter.
I perioden
som ledet frem mot salget sluttet flere av de ansatte, opplyser daglig leder Rengin
Mhema.
– I 2013
fikk vi vite at kommunen ønsket å selge de ti barnehagene. Begrunnelsen var at
de var dyre i drift. Først i januar 2015 ble det klart hvem som skulle kjøpe barnehagen
vår. I mellomtiden var det mye usikkerhet og uro knyttet til hvem som skulle
overta. Mange ansatte med høy kompetanse sluttet og fant seg jobb andre steder
i kommunen. Noen for å bevare pensjonsordningen de hadde, forteller hun.
– Blomstret igjen
Mhema har
jobbet i barnehagen siden 2010. Først som fagleder og som daglig leder
fra februar 2015. Hun forteller om en utfordrende periode.
– Vi måtte
ansette fem nye barnehagelærere. Vi måtte også implementere en ny pedagogisk
plattform i samarbeid med FUS-administrasjonen. Det var som å bygge opp en ny
barnehage når det gjaldt innhold, rutiner og rammer, sier hun.
– Det tok
sin tid, men høsten 2018 begynte barnehagen virkelig å blomstre igjen. Siden da
har vi hatt en stabil personalgruppe med høy kompetanse. Vi har fått gode
resultater på foreldreundersøkelsen. Vi har også hatt høyt nærvær, med en
nærværsprosent på 95,7 og 98,5 de siste par årene.
– Rekruttering
kan bli utfordrende
Asperud FUS
barnehage rommer nå 54 barn og 14 ansatte fordelt på fire avdelinger.
– Vi er i
dag en veletablert barnehage og del av lokalsamfunnet i Bydel Søndre Nordstrand.
Det er et sterkt engasjement hos ledelsen og de ansatte for å levere et
barnehagetilbud av høy kvalitet til barna våre, sier Mhema.
Nå frykter
hun imidlertid å miste ansatte nok en gang. Denne gangen på grunn av
regjeringens forslag til nytt system for styring og finansiering av private
barnehager.
– Jeg
frykter at lovforslaget vil bidra til å svekke rekrutteringen av fagfolk til
barnehagen vår og føre til at dyktige ansatte slutter som i 2014 og 2015, sier
hun.
–
Hvorfor?
– Forslaget bidrar
til stor uforutsigbarhet og skaper usikkerhet knyttet til videre drift. Jeg er
redd for at dette kan gå utover stabiliteten i personalgruppa, sier Mhema.
Frist
torsdag
Det var i
oktober 2023 at regjeringen la frem sine forslag til endringer i
barnehageloven, med mål om å bidra til at barn i hele Norge har tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet.
Lovforslaget har blitt både framsnakket og kritisert fordi det
overlater mer av barnehagereguleringen til hver enkelt kommune.
Fristen for
å sende inn svar i den pågående høringen er 1. februar. Asperud FUS barnehage
leverte sitt høringssvar i forrige uke.
Her er man
blant annet kritisk til at regjeringen vil gi kommunene mulighet til å redusere
antall plasser en privat barnehage er godkjent for hvert 10. år ved
overkapasitet i hele eller deler av kommunen. Reduksjon av plasser skal da
varsles to år i forkant.
Forslaget
begrunnes med at det skal muliggjøre langsiktig planlegging for å håndtere
perioder med nedgang i barnetall.
«Hvis
kommunene gis rett til å redusere antall barnehageplasser, så er vi redde for
at foreldrenes rett til å velge barnehage svekkes, og i realiteten vil
forsvinne» skriver Mhema i sitt høringssvar på
vegne av barnehagen.
I foreslått
lovtekst står det at kommunen skal ta utgangspunkt i at reduksjonen i plasser skal
fordeles jevnt mellom kommunale og private barnehager, men også legge vekt på
behovet for barnehageplasser i ulike deler av kommunen og behovet for å
opprettholde plasser med en særskilt profil.
– Vi er
bekymret for at kommunen også vil velge å legge ned plasser i vår barnehage ved
overskudd på plasser i de store kommunale barnehagene i nærområdet, sier Mhema som påpeker at en reduksjon i antall plasser vil få store konsekvenser for driftsgrunnlaget til barnehagen.
– Med dette
forslaget er vi også bekymret for om vi klarer å skape gode fagmiljøer fremover.
Hvis det blir usikkerhet rundt hvor lenge barnehagen har godkjenning for det antallet
plasser vi har i dag, så frykter vi at det kan bli utfordrende å rekruttere
kvalifisert personell.
Overkapasitet
Regjeringen
avviser at foreldrenes valgfrihet innskrenkes med dette forslaget. De peker på
at barnetallet går ned i mange kommuner og at man derfor trenger muligheten til
å nedjustere antall plasser i både kommunale og private barnehager.
Regjeringen
mener forslaget bidrar til forutsigbarhet ved at en nedjustering kan
skje kun hvert tiende år og må varsles senest to år i forkant.
– Har de
ikke et poeng i at man må tilpasse seg en tid med nedgang i barnetall?
– Hvis en plass
står tom i en privat barnehage i dag, så koster det kommunen ingenting. Vi får
ikke tilskudd for plasser som ikke fylles opp, sier Mhema.
Hun
forteller at barnehagen i dag har gode søkertall og venteliste.
– Får man
beskjed om å nedjustere kapasiteten med for eksempel ti plasser kan det tilsvare en
småbarnsavdeling. Da legges denne ned, ansatte mister jobben og flere familier
som ønsker å ha barna sine her vil miste muligheten til det, sier hun.
– Avhengig
av forutsigbare rammer
Regjeringen
foreslår også at hver kommune skal lage egne, lokale forskrifter om beregning
av driftstilskudd, eiendomstilskudd og pensjonstilskudd til de private
barnehagene
Den daglige
lederen frykter at de økonomiske rammene vil bli dårligere dersom
dette forslaget går igjennom.
«For å
levere et kvalitativt godt tilbud til familiene og barna som bruker vår
barnehage er vi avhengig av å ha forutsigbare rammer og tilskudd. Hvis
barnehagens tilskudd til enhver tid er avhengig av kommunens økonomi, vil dette
bli uforutsigbart og gi en usikkerhet til driften av barnehagen. Kommunen har
fordeler med stordrift og å fordele ressurser innad i kommunen, dette er en
fordel som vår barnehage ikke har. I verste fall vil dette forslaget føre til
at barnehagen vil måtte legges ned fordi det ikke er økonomiske rammer til å
drifte barnehagen» skriver Mhema i høringssvaret.
– De senere
årene har rammevilkårene for private barnehager blitt gradvis dårligere.
Tilskuddene har ikke økt år for år i takt med lønns- og prisveksten i
samfunnet. I tillegg har private barnehager vært utsatt for et ensidig kutt i
pensjonstilskuddet og de er påført betydelige kostnader som følge av nye
reguleringer, sier Mhema.
– Vi har
ikke så mye å gå på. Driftskostnadene er høye i en mellomstor barnehage som vår.
Vi følger Oslo kommunes lønnsutvikling og har høye personalutgifter, forteller
hun.
– Behov
for endring
I
høringsnotatet peker regjeringen på at store deler av regelverket stammer fra
tiden da sektoren var under utbygging og prioriteringene i stor grad var
knyttet til å oppnå full barnehagedekning og vekst. Nå som målet om full
barnehagedekning er nådd, er det behov for å endre regelverket i tråd med
endrede behov, mener de.
– Er du
uenig i at regelverket trengs å oppdateres?
– Det er
absolutt behov for endringer, men ikke på den måten regjeringen foreslår, sier Mhema.
– Hva
mener du blir viktig?
– Om endring
virkelig skal være til barnas beste, må alle barnehager være sikret en finansiering
som gir grunnlag for å oppfylle gjeldende lovkrav – herunder bemanningsnorm og
pedagognorm. Endringene må bygge på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og være med sikte på at alle barn skal sikres et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvem som eier barnehagen
og hvilken kommune barnehagen ligger i, sier Mhema.
