Tvungne kutt av sterkt ønskede barnehageplasser kan være to år unna

Søkertall er nemlig ikke noe selvstendig kriterium i regjeringens forslag til ny §15 a i barnehageloven; «adgang til å redusere antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for».  

Systemet på spissen

Kort forklart legger paragrafen opp til at kommunen kan justere ned kapasiteten både i kommunale og private barnehager, i takt med synkende barnetall.

I foreslått lovtekst heter det:

«Kommunen skal ta utgangspunkt i at reduksjonen skal fordeles jevnt, men også legge vekt på behovet for barnehageplasser i ulike deler av kommunen og behovet for å opprettholde barnehageplasser med en særskilt profil».

Satt på spissen:

Hvis en barnehage får langt flere søkere enn nabobarnehagen like ved, og fyller opp alle tilgjengelige plasser, mens nabobarnehagen for eksempel bare får fylt opp 30 av sine 50 plasser, skal kommunen i utgangspunktet kutte jevnt.

Si 10 plasser i hver barnehage.

Resultatet ville da trolig bli at foreldrene til 10 barn som egentlig hadde søkt hos den mest etterspurte barnehagen, måtte ta til takke med nabobarnehagen.

– Allerede om to år

Akkurat dette elementet - kommunenes adgang til å kutte godkjente plasser - er kanskje det som har fått mest motbør i et omfattende høringsforslag som ellers har blitt både framsnakket og kritisert fordi det overlater veldig mye mer av barnehage­reguleringen til hver enkelt kommune.

‒ Kommunen kan ta ned antall plasser i private barnehager hvert 10. år. Og det det mest alvorlige er at de allerede kan gjøre det om to år, sa Kjell Ingolf Ropstad (KrF) da temaet ble debattert i NRKs Dagsnytt 18 tidligere denne uken.

I foreslått lovtekst står:

«Vedtak om antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for kan ikke endres oftere enn hvert tiende år, med mindre barnehagen er enig i endringen. Vedtak etter første ledd skal varsles minimum to år før ikrafttredelse».

Det er med andre ord ingenting som tilsier at kommunene må vente stort mer enn to år før de gjør grep første gang, forutsatt at lovteksten faktisk blir som foreslått.

‒ Dårlig plan å vente og se

I et innlegg publisert i Ságat og en rekke andre aviser den siste uka, skriver kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at den foreslåtte regelen «vil gi mer forutsigbarhet for barnehagene, foreldrene og ansatte enn i dag».

Samtidig poengterer hun at foreldrenes valgfrihet ikke foreslås endret.

«Foreldre skal fortsatt kunne søke den barnehagen de ønsker, og kommunen skal fortsatt legge stor vekt på foreldrenes ønsker og behov ved selve opptaket».

Barnehage.no har bedt om en forklaring på hvordan nedjustering hvert tiende år med to års varsel kan gi mer forutsigbarhet, når barnehagene likevel skal forholde seg til søkertallene hvert år. 

‒ Vi må ta innover oss at vi får færre barn, det er ny situasjon for hele barnehagesektoren. Det er en dårlig plan å vente og se hvilke barnehager som klarer seg fra år til år. Gode barnehager er for viktig til å risikere at dette går utover kvaliteten i tilbudet til barna eller gjøre barnehagene våre til usikre arbeidsplasser, svarer statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) hos Kunnskapsdepartementet.

Høye krav til planlegging

Hun fortsetter med å si at private barnehager er en viktig del av velferdstilbudet til kommunen, og at det må gjelde også når barnetallet synker.

Private barnehager utgjør som kjent halvparten av sektoren i dag.

‒ Kommunene har ansvar for hele barnehagetilbudet, og må kunne planlegge for hvordan vi sammen skal sørge for at synkende barnetall ikke går utover kvaliteten i tilbudet til barna og at barnehageplassene er der barnefamilier bor, poengterer Skaar.

‒ Vi foreslår å behandle kommunale og private barnehager likt, der hovedregelen skal være at en reduksjon i barnehageplasser fordeles jevnt mellom private og kommunale barnehager, og eventuelle unntak må begrunnes i hvor barnefamiliene bor eller bevaring av mangfoldet i barnehagetilbudet. Forslaget stiller høye krav til at kommunene planlegger godt ved at de kun kan foreta en slik nedjustering hvert tiende år og må varsle to år i forkant. Det gjør vi for å gi barnehagene forutsigbarhet og mulighet til langsiktig planlegging i tråd med rammene for godkjenning, utdyper statssekretæren.

Hevder valgfrihet er ivaretatt

Hva tilsier at kommunene vil innrette barnehagetilbudet ut fra søkertall og hva foreldrene ønsker, hvis ikke nytt regelverk forplikter kommunene til dette?

‒ Foreldre skal fortsatt ha den samme valgfriheten når de velger barnehage for barna sine og vi gjør ingen endringer i organisering av opptaket. Her er det barnehageloven som sikrer at foreldrenes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket og dette videreføres uendret. Hvis en kommune må justere antall barnehageplasser skal det tas hensyn til hvor i kommunen det er behov for barnehageplasser, altså basert på søkertall.

Ropstad mener imidlertid regjeringen pakker inn forslagene sine i et ønske om mer kommunal styring, men i realiteten svekker forutsigbarheten for ideelle og private barnehager.

‒ Hvis 10-20 plasser forsvinner fra en barnehage som kanskje har 50-60-70 plasser, kan det være at hele lønnsomheten for den barnehagen forsvinner, og at barnehagen blir lagt ned. I dag så er det sånn at det er søknaden fra foreldrene som avgjør. Den valgfriheten og muligheten jeg som far i dag har til å velge, den kan forsvinne, lød hans advarsel på Dagsnytt 18 – noe motdebattant Elise Waagen (Ap) sa var feil.

LES OGSÅ:

I KDs ferske brosjyre står noe som ikke fins i lovforslaget