Forslagene vil skape usikkerhet og uforutsigbarhet, og de
vil gå ut over barn, foreldre og drivere av private barnehager, mener
stortingspolitikerne på borgerlig side.
– Dette kan være det siste året vi som foreldre selv får lov
til å bestemme hvilken barnehage barna våre skal gå i. Det vil ikke lengre være
vårt ønske om barnehageplass som bestemmer hvilke barnehager det skal være
flest plasser i, det skal være opp til kommunen. Det svekker forutsigbarheten
og likebehandlingen av barnehagene våre og det svekker valgfriheten til
foreldrene, sier Jønnes.
– Regjeringen fortsetter sin ideologiske kamp mot private og
ideelle barnehager. Det er verdt å minne om at rundt halvparten av norske barn
går i en slik barnehage og at foreldrene jevnt over er mer fornøyd enn i de
kommunale barnehagene. De pakker forslagene sine inn i et ønske om mer kommunal
styring, men i realiteten svekker det forutsigbarheten for de ideelle og
private barnehagene. Det går til syvende og sist ut over kvaliteten og
innholdet i tilbudet til barna, ser Ropstad.
Vi synes de går altfor langt og raserer verdens beste barnehagesektor
Kari-Anne Jønnes (H)
– Dette er nok et eksempel på en regjering som vil frata deg
og dine nærmeste makten over de viktige valgene i livet. Fritt behandlingsvalg
er avviklet, friskolene får dramatiske kutt, valget om hvilken videregående
skole du skal gå på er flyttet bort fra eleven og over på fylkeskommunen og nå
svekkes foreldrenes valgfrihet i barnehagene, sier Raja.
I et utfyllende notat, gjør trioen rede for utviklingen i
barnehagesektoren, situasjonen for private og ideelle barnehager i dag – samt
regjeringens forslag og ikke minst: Deres egne alternativer.
På spissen
Jønnes, Raja og Ropstad skriver blant annet:
«Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti mener samarbeidet mellom kommuner og
private/ideelle barnehager i det store og hele har fungert godt.
Høringsforslaget fra regjeringen setter på spissen en problemstilling som vil
være definerende for velferdstilbudet vårt de neste årene: Skal det være en
mangfoldig sektor av velferdsleverandører som ikke er eid av kommunen? Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti sier ja til det. Private og ideelle
barnehageaktører har vært en driver for kvalitet og systematikk som har kommet
hele sektoren til gode. Da må vi sikre at disse aktørene har forutsigbare
rammevilkår som gjør det mulig både å drive og å utvikle seg. Det forutsetter
en finansieringsløsning som gir rom for egne prioriteringer og langsiktig
arbeid, ikke detaljstyring og variasjon ut fra årlige endringer i barne- eller
personalgruppen.»
Etter deres mening er det særlig følgende tre grep i regjeringens forslag som får stor
negativ effekt for mangfoldet i sektoren.
1) Gi kommunene mulighet til å redusere antall plasser en
privat barnehage er godkjent for hvert tiende år, inkludert allerede om to år.
2) Å gi alle kommuner mulighet til å detaljstyre tilskuddet
private barnehager får flere ganger i året og etter et omfattende og intrikat
regelverk, som gir lite forutsigbarhet og går bort fra prinsippet om
likebehandling. Det er overveiende sannsynlig at dette vil føre til færre
private/ideelle barnehager over tid.
3) Forslaget om å kunne begrense kostpenger vil gjøre
mangfoldet av barnehagene mindre fordi mange har mat som en del av sitt
konsept, og ta bort et godt mattilbud i noen barnehager.
Ikke perfekt
For å ta punkt to først, så erkjenner Jønnes, Raja og
Ropstad at dagens system ikke er perfekt. Den største svakheten, slik de ser
det, er at finansieringen utmåles på bakgrunn av to år gamle regnskapstall. Det
gir en forsinkelse i at kostnadsdrivende krav som innføres, ikke dekkes før to
år senere.
I tillegg er det en utfordring at det kommunale snittet beregnes ut
fra barnehager som har ulik finansiering. For eksempel koster det mer å drive
små barnehager i utkanten av en kommune.
Men regjeringens forslag til løsning, er alt annet enn god, ifølge
de tre:
– Vi mener det foreslåtte regelverket bryter med prinsippet
om likebehandling, er byråkratiserende, skaper uforutsigbarhet og skalper
utrygghet for foreldre og barn, som også mister valgfriheten.
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil:
- Beholde et statlig regelverk for hvordan tilskudd skal
utmåles.
- Åpne for tilpasninger hvor enkeltbarnehager, kommunale
eller private, med svært avvikende finansiering kan trekkes ut av
snittberegningen i en kommune.
- Vurdere et eget eiendomstilskudd til erstatning for
kapitaltilskuddet, basert på nasjonale regler.
- Innføre samtidig finansiering ved endringer i kravene til
barnehagene.
- At kommunene bruker sikkerhetsventilen for
pensjonsutgifter, slik intensjonen var.
Stor usikkerhet i nær framtid
Forslaget om å gi kommunene adgang til å redusere antall
plasser i private barnehager, strider mot foreldrenes valgfrihet og skaper en
usikkerhet om hva slags barnehage som skal drives i framtiden, mener Raja,
Jønnes og Ropstad.
«Usikkerheten vil være spesielt stor i nærmeste framtid, fra
loven er innført. Da kan kommunene med to års varsel redusere antallet plasser
drastisk», skriver de i notatet.
Raja, Jønnes og Ropstad viser til at private barnehager i
dag er prisgitt søkere, hvilket gir god grunn til å levere et så godt tilbud
som overhodet mulig.
Regjeringens forslag er at kommunene hvert tiende år skal
kunne kutte kapasiteten i barnehagene, så lenge det varsles to år på forhånd.
Med en slik tiårshorisont, vil mange kommuner «sikre seg» mot å ha for mange
plasser, og dermed trekke ned de private når de kan, poengterer den borgerlige
trioen.
«Samtidig vet vi at fødselstallene kan endre seg. Det gjøres
hvert år grep for å få flere barn i Norge. SSB sine prognoser snur kraftig fra
2030 og varsler enda flere barn da. Da vil det være en ulykke om kommunene har
tatt ned de private plassene, når de trenger dem som mest».
Høyre, Venstre og KrF vil derfor gå imot, og beholde
prinsippet som at det er foreldres valg av hvilke barnehager de ønsker som
styrer hvilke barnehager som får fortsette, og hvilke som må legge ned.
Ønsker ikke matbegrensning
I dag er mattilbudet en del av konseptet til mange private
barnehager. For mange foreldre ligger det også en besparelse i at måltidene gis
i barnehagen, fremfor å måtte tilberedes og sendes med hjemmefra med det som
medfølger av matsvinn, skriver Raja, Jønnes og Ropstad.
Så mens regjeringen foreslår å lovfeste at kommunen kan gi
forskrift om maksimalt nivå for kostpenger, vil ikke Høyre, Venstre og KrF gi
kommunene mulighet til å begrense kosttilbudet. I stedet vil de at kostpenger
skal inkluderes innenfor moderasjonsordningen som fins for foreldrebetalingen.
Dette er det tredje av grepene som de borgerlige stortingsrepresentantene
vurderer som mest problematiske.
I utgangspunktet er de heller ikke for forslaget må å gi
kommunene rett til å bestemme antall timer åpent daglig, og antall uker feriestengt
i private barnehager. Eller å gi kommunene mulighet til å ha egne forskrifter
om prioriteringer av barn ved opptak.
Begge deler fordi de mener kommunens styring av private
barnehager bør skje gjennom samarbeid, heller enn pålegg.
Å gi kommunene rett til å stille vilkår (for eksempel om
profil eller driftsform) ved godkjenning av nye private barnehager, vurderer de
som unødvendig byråkratisering, da kommunene i praksis kan si nei i dag.
Å lovfeste at kommunen kan gi forskrift om pedagogisk
bemanning og annen relevant kompetanse ut over nasjonale regler, mener
imidlertid trioen at kan være fornuftig, så lenge det finansieres av kommunen
hos de private barnehagene også.
Signal til regjering og velgere
– Hvorfor har dere gått sammen om dette notatet?
– Det er rett og slett fordi vi synes det er viktig å stå
sammen i denne saken. Vi er et klart alternativ til det regjeringen foreslår.
Vi synes de går altfor langt og raserer verdens beste barnehagesektor, og vi
vil stå sammen om merknader når saken skal behandles av Utdannings- og
forskningskomiteen på Stortinget, svarer Kari-Anne Jønnes til barnehage.no.
– Vi har egentlig en forventning om å bli invitert til
reelle forhandlinger. Barnehageforliket har stått seg bra i 20 år, og vi er
enige om at det trengs justeringer for å tilpasse det til dagens situasjon. Men
det må skje på en måte som ikke raserer sektoren, fortsetter hun.
– Ved å gå ut sammen, synliggjør vi felles meninger og
felles forventninger. Det er et tydelig signal til regjeringen. Og også en
viktig beskjed til velgerne, så de vet hvor de har oss.
– Hvor avgjørende vil du si at utfallet av den pågående
prosessen kan bli for barnehagesektoren?
– Jeg mener det er helt avgjørende, for hvis regjeringens
forslag skulle gå gjennom slik som det foreligger, fjerner de to av de tre
viktigste punktene som lå til grunn for barnehageforliket: foreldres valgfrihet
og likebehandlingen av barnehager. Det siste var lav og lik pris, og det er
oppfylt. Men de to andre, som jeg mener er selve grunnlaget for suksessen, vil
bli fjernet.
Avslutningsvis føyer Jønnes til at hun oppfatter det som at
regjeringen med sitt forslag til nye regler, skyver kommunene foran seg:
– De mener at hver enkelt kommune skal håndtere det
betydelige arbeidet og det juridiske ansvaret når en fjerner nasjonalt
regelverk. Det mener jeg er en ansvarsfraskrivelse. Det betyr egentlig at regjeringen
sier til kommunene at dette får dere ordne opp i, og så står en igjen med
nasjonale retningslinjer, uten å sørge for et nasjonalt regelverk som setter
kommunene i stand til å oppfylle.
Her kan du lese hele notatet:
