– Det foreslås store endringer uten at det er gjort nødvendige konsekvensutredninger

1. februar er fristen for å sende inn svar i høringen om nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren.

I høringsnotatet peker regjeringen på at store deler av regelverket stammer fra tiden da sektoren var under utbygging og prioriteringene i stor grad var knyttet til å oppnå full barnehagedekning og vekst.

«Ettersom målet om full barnehagedekning er nådd, er det behov for å endre regelverket i tråd med endrede behov. Regjeringens overordnede mål med lovendringene er å bidra til at barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Da mener regjeringen at kommunene trenger bedre demokratisk styring og kontroll med sektoren» skriver regjeringen i notatet.

De foreslår blant annet at hver kommune skal lage lokale forskrifter om beregning av driftstilskudd, eiendomstilskudd og pensjonstilskudd til de private barnehagene. Og lokale forskrifter om prioritering ved opptak av barn, bemanning, krav til kompetanse, minimum åpningstid, og maksimalt nivå for kostpenger.

– Vil gå utover mangfoldet

Viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, er ikke enig i at økt kommunal styring er riktig medisin. Hun er svært kritisk til lovforslaget og mener det innebærer en avvikling av prinsippet om økonomisk likebehandling.

– Økonomisk likebehandling av barnehageeiere erstattes med likeverdig barnehagetilbud til barn i det nye lovforslaget. Dette høres fint ut, men er i realiteten en avvikling av likebehandlingsprinsippet, som lå til grunn for barnehageforliket fra 2003, sier Hauglie. 

– En avvikling av likebehandlingsprinsippet vil svekke muligheten for private barnehager til å drive økonomisk bærekraftig. Da vil det etter hvert bli vanskelig for mange å drive og det vil bli færre tilbud å velge mellom. Dette vil gå utover mangfoldet i sektoren, som igjen vil gå utover valgfriheten til foreldrene. Det vil også bety at ansatte får færre arbeidsgivere å velge mellom, fortsetter hun.

– Unngår store forskjeller

I forrige uke var Hauglie på besøk i Tomm Murstad friluftsbarnehage på Frognerseteren i Oslo. Tema for besøket var nettopp regjeringens forslag til endringer i barnehageloven.

– Vi mener at det beste tilbudet, er det som gis i samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Altså at man bruker innovasjonskraften i privat sektor til å samlet sett gi et bedre tilbud i kommunen, sier Hauglie.

– Med like rammevilkår for barnehagene sikres alle barn en like god start på utdanningsløpet og man unngår store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene, legger hun til.

Frykter trangere kår

Tomm Murstad friluftsbarnehage ble etablert i 1934 og rommer i dag 31 barn og syv ansatte. I 2017 ble barnehagen en del av Espira-konsernet.

Styrer Live Lo Tessem frykter trangere økonomiske kår dersom kommunen skal lage egne, lokale forskrifter om beregning av tilskudd til de private barnehagene.

– Har dere erfaringer som tilsier at det vil bli trangere kår hvis kommunen får mer makt?

– Vi samarbeider gjennomgående godt med kommunen, men utfordringen med det nye lovforslaget er at kommunene da gis mulighet til økt styring og kontroll gjennom å kunne forfordele de barnehagene de ønsker. Det vil ikke lenger være noe krav om økonomisk likebehandling. Det bekymrer oss, siden likebehandlingen har ligget til grunn fra barnehageforliket og sikret oss det gode barnehagetilbudet foreldre og barn har i dag, sier styreren.

Hun frykter at flere profilbarnehager, både enkeltstående og kjedebarnehager, vil slite og kanskje måtte legge ned dersom forslaget går igjennom.

Styreren peker på at blant annet kuttet i pensjonstilskuddet fra 13 til 10 prosent har ført til strammere økonomi de siste årene.

– Vi tåler ikke flere innstramminger i rammebetingelsene nå. Det er allerede flere små private barnehager i området som har lagt ned driften. Hadde vi stått utenfor Espira, hadde nok vi også slitt med å holde hjulene i gang, forteller Tessem.

Naturen som lekeplass

I Tomm Murstad friluftsbarnehage tilbringes så godt som hele dagen ute i naturen.

– Vi har som motto at vi får til det aller meste ute. Vi har ansatte som er veldig aktive med barna. Det er viktig når det er 15 minusgrader. Da kan man ikke stå stille, sier styreren.

Vinterstid går de mye på ski. Gjerne to til tre ganger i uka.

Siden barnehagen ligger innenfor markagrensa har de ikke lov til å sette opp gjerde rundt barnehagelokalene eller lekeapparater, sandkasser og lignende på uteområdet sitt.

– Dette gjør at barna blir veldig oppfinnsomme. Når de må bruke naturen som lekeplass, blir det kreativ lek, sier Tessem.

De siste årene har barnehagen hatt stabilt gode søkertall og venteliste.

Styreren reagerer sterkt på at regjeringen vil gi kommunene mulighet til å redusere antallet plasser en privat barnehage er godkjent for hvert 10. år ved overkapasitet i hele eller deler av kommunen. Reduksjonen av plasser skal da varsles to år i forkant.

Forslaget begrunnes med at det skal muliggjøre langsiktig planlegging for å håndtere perioder med nedgang i barnetall.

– Dette vil skape stor uforutsigbarhet i rammebetingelsene, som igjen gjør det vanskelig for eiere å satse og investere siden det blant annet blir vanskelig å få banklån og forutsigbarhet for videre drift. Det kan føre til at mangfoldet av barnehager går ned og foreldrenes valgfrihet reduseres, sier Tessem.

– Utdatert kunnskapsgrunnlag

Kjersti Oppen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Espira, var sammen med Tessem vert for besøket i Tomm Murstad friluftsbarnehage denne dagen. Hun kunne fortelle at Espira jobber med å ferdigstille sitt høringssvar, og at det er flere ting i lovforslaget de er kritiske til:

– Det foreslås store endringer uten at det er gjort nødvendige konsekvensutredninger for blant annet økonomi, valgfrihet for foreldre og utvikling, innovasjon og mangfold, sier hun.

– Det er heller ikke utredet hva ytterligere lovpålagte oppgaver vil innebære for kommunene med tanke på flere oppgaver, administrasjon og ressurser, da dette skal gjennomføres uten økte midler i en allerede hardt presset kommuneøkonomi. Kort sagt, vil det være stor fare for at kvaliteten i barnehagetilbudet reduseres, da dette må prioriteres opp mot andre oppgaver som for eksempel eldreomsorg.

Oppen og Espira mener videre at lovforslaget bygger på et feilaktig, utilstrekkelig og ikke oppdatert kunnskapsgrunnlag.

– Deler av kunnskapsgrunnlaget bygger på tall fra før 2019. Etter dette har det skjedd dramatiske endringer i de private barnehagenes økonomi. Dette henger sammen med blant annet bemannings- og pedagognorm og kuttet i pensjonstilskuddet fra 13 til 10 prosent, samt en refusjonsordning for faktiske pensjonsutgifter som ikke fungerer. Driftsmarginen i private barnehager var i snitt 1,7 prosent i 2022 og barnehagene tåler ikke ytterligere innstramminger nå, sier Oppen.

–Uforutsigbare rammebetingelser

Espira eier i dag 105 barnehager fordelt på 52 kommuner.

I likhet med Hauglie i NHO reagerer de særlig på at regjeringen foreslår å erstatte formuleringen «økonomisk likebehandling av barnehageeiere» med «likeverdig barnehagetilbud».

– Det gjør at man forlater det økonomiske likebehandlingsprinsippet mellom offentlige og private barnehageeiere som har ligget til grunn siden barnehageforliket. Når regjeringen pakker dette inn og i stedet vil erstatte det med «likeverdig barnehagetilbud til barn», betyr det at de vil gi kommunene økt styring og kontroll til å prioritere de barnehagene de ønsker og at det ikke lenger vil være noe krav om likebehandling mellom offentlige og private, sier Oppen.

– Hvis ansvaret for beregning og utforming av tilskudd overføres til kommunene, vil det også gi svært uforutsigbare rammebetingelser som kan endres hvert fjerde år ved valg, legger hun til.

At kommunene, for å få økt styring og kontroll med kapasitet og dimensjonering, skal gis mulighet til å endre antall plasser en privat barnehage er godkjent for, er også noe Espira er svært kritisk til.

Oppen mener forslaget bygger på en oppkonstruert problemstilling.

– Vi får ikke tilskudd for tomme plasser. Hvis en privat barnehage ikke får nok søkere i dag så regulerer den seg selv. Dette forslaget vil kun begrense foreldres valgfrihet, sier hun.

– Skal fortsatt ha den samme valgfriheten

Regjeringen har ved flere anledninger avvist at lovforslaget avvikler likebehandlingsprinsippet og innskrenker foreldrenes valgfrihet.

I et innlegg publisert i Ságat og en rekke andre aviser skriver kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) følgende:

«Kommunen skal fortsatt likebehandle kommunale og private barnehager. Vi foreslår å lovfeste at foreldrebetaling og offentlige tilskudd skal gå til å gi barna likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet. Barna skal få gode tilbud i både private og kommunale barnehager. Barnehager som er like i innhold, skal få likere tilskudd. Med dagens finansieringssystem får private barnehager det samme i tilskuddet per barn, uavhengig av barnehagens størrelse, beliggenhet eller om barnehagen har barn med ekstra behov. Det stimulerer ikke til mangfold eller likeverdige tilbud til barna, og går særlig ut over de enkeltstående private og ideelle barnehagene.»

Til barnhage.no har statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) tidligere uttalt følgende når det gjelder foreldres valgfrihet:

– Vi foreslår å behandle kommunale og private barnehager likt, der hovedregelen skal være at en reduksjon i barnehageplasser fordeles jevnt mellom private og kommunale barnehager, og eventuelle unntak må begrunnes i hvor barnefamiliene bor eller bevaring av mangfoldet i barnehagetilbudet. Forslaget stiller høye krav til at kommunene planlegger godt ved at de kun kan foreta en slik nedjustering hvert tiende år og må varsle to år i forkant. Det gjør vi for å gi barnehagene forutsigbarhet og mulighet til langsiktig planlegging i tråd med rammene for godkjenning.

På spørsmål om hva som tilsier at kommunene vil innrette barnehagetilbudet ut fra søkertall og hva foreldrene ønsker hvis ikke nytt regelverk eksplisitt forplikter kommunene til dette, svarer Mjeldheim Skaar:

‒ Foreldre skal fortsatt ha den samme valgfriheten når de velger barnehage for barna sine og vi gjør ingen endringer i organisering av opptaket. Her er det barnehageloven som sikrer at foreldrenes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket og dette videreføres uendret. Hvis en kommune må justere antall barnehageplasser skal det tas hensyn til hvor i kommunen det er behov for barnehageplasser, altså basert på søkertall.

Kunnskapsdepartementet kjenner seg heller ikke igjen i kritikken om at forslagene i høringen er utilstrekkelig utredet. Det kan du lese mer om her.

– Under økt press

Det var i slutten av oktober at regjeringen la frem sitt forslag til nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren.

Viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, forteller at de har hatt en økning i antall medlemmer etter at forslaget ble lagt frem. I desember ble det kjent at både Norlandia-barnehagene og Læringsverkstedet hadde meldt seg inn i NHOs landsforening for helsenæring, velferd- og oppvekstbedrifter; NHO Geneo.

– Vi merker en økning i antall medlemmer fra barnehagesektoren, som jo er en indikasjon på en bekymring der ute for at det er vanskeligere å drive og at privat sektor generelt er under press, sier Hauglie.

– Vi frykter at forslaget, om det går igjennom, vil føre til reduserte muligheter for private aktører til å levere tjenester til innbyggerne, som vi vet foreldre setter stor pris på.

LES OGSÅ:

– Kritikkverdig at Høyre og Venstre vil bort fra kommunalt selvstyre