Ny rapport sier at nye barnehage-oppgaver vil påvirke kommunene negativt
– Det er kritikkverdig at man blander faglige vurderinger med ønsket politikk, skriver fagfolkene som har sett nærmere på Kunnskapsdepartementets arbeid.
Publisert
Sist oppdatert
Menon Economics har vurdert de kommunale konsekvensene av de foreslåtte endringene i barnehageloven med forskrifter, på oppdrag fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund).
Vanskelig å ivareta alle krav
Menon er et konsulentselskap bestående av økonomer som opererer i grenseflatene mellom økonomi, politikk og marked.
I 2022 leverte de rapporten «Ståa i norske kommuner», med Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som oppdragsgiver. Det var en kartlegging av omfanget av kommuner som har utfordringer med å løse sine lovpålagte oppgaver og krav.
Blant hovedfunnene var at ingen kommuner oppfyller alle lovkrav, og at graden av lovoppfyllelse generelt sett var lavere i mer perifere og mindre kommuner enn i store og sentrale kommuner.
I sammendraget het det at kommunene sannsynligvis står overfor flere tusen konkrete lov- og forskriftskrav, og at innspill fra statsforvaltere og kommuner tyder på at det er vanskelig for kommunene å ivareta alle krav fullt ut.
– Vil ramme andre oppgaver
I rapporten «Kommunale konsekvenser av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter», publisert nå i januar 2024, slår konsulentene fast at regjeringens forslag innebærer flytting av oppgaver fra nasjonalt til kommunalt nivå.
At de nye oppgavene vil gå på bekostning av andre oppgaver.
Og at kommunens ressursbruk vil øke.
Menon skriver:
«I den grad kommunene med private barnehager har kapasitet og kompetanse til å gjennomføre oppgavene, vil forslaget bety økt ressursbruk for kommunene. Basert på at forslaget er provenynøytralt og derfor ikke omfatter økt rammetilskudd, betyr det at forslaget har konsekvenser for kommunenes handlingsrom og at man er nødt til å nedprioritere andre oppgaver i kommunen».
KS avventer styrebehandling
Barnehage.no har bedt kommunesektorens organisasjon kommentere hvordan de stiller seg til denne konkrete vurderingen, men fått til svar at KS ikke ønsker å kommentere dette nå, fordi KS sitt hovedstyre skal behandle deres høringsuttalelse fredag 19. januar.
Saken sto opprinnelig på agendaen under hovedstyrets siste møte før jul, men ble den gang utsatt.
– Høringsfristen er ikke før i februar, og KS’ hovedstyre ønsker å bruke noe mer tid på saken, kommenterte styreleder Gunn Marit Helgesen til barnehage.no i desember.
Kritiserer utredningsarbeidet
Menon Economics er for øvrig skarpe i sin kritikk av utredningsarbeidet Kunnskapsdepartementet (KD) har gjort i forbindelse med høringsforslaget.
Deres vurdering er at problembeskrivelsen er uklar, at mulighetsstudien er ufullstendig og at virkningsvurderingene ikke er i tråd med utredningsinstruksen.
Det er kritikkverdig at man blander faglige vurderinger av virkninger med ønsket politikk. Dette gjelder særlig når ønsket politikk er innsnevrende på mulighetsrommet som vurderes, ifølge Menon.
Et komplett beslutningsgrunnlag bør bygge på en god problembeskrivelse, en heldekkende mulighetsstudie og en virkningsvurdering av alle relevante virkninger. Problembeskrivelsen bør være faktabasert og balansert, og tydelig skille politiske mål fra reelle samfunnsproblemer som det er konsensus om at bør løses, skriver konsulentene.
«Det er eksempelvis konsensus i Norge om at barna skal være i sentrum, men det er ikke konsensus om at det er behov for å gi kommunene større ansvar for barnehager i Norge for å oppnå dette. Spesielt kritikkverdig er dette ettersom ønsket politikk reduserer alternativene som vurderes».
KD kjenner seg ikke igjen
Barnehage.no har forelagt kritikken for KD, og mottatt følgende svar per e-post:
– Kunnskapsdepartementet kjenner seg ikke igjen i framstillingen i rapporten til Menon Economics. Forslagene som er sendt på høring bygger på et solid kunnskapsgrunnslag. NOU-en fra Velferdstjenesteutvalget og rapporten fra det partssammensatte Storberget-utvalget inneholder utfordringsbeskrivelser og anbefalinger om veien videre. Årlige rapporter fra Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse viser utviklingen i sektoren. Departementet har i tillegg bestilt flere rapporter fra BDO og advokatfirmaet Lund & Co med juridiske og økonomiske vurderinger i forbindelse med arbeidet med høringsforslagene. Det er også avholdt flere innspillsmøter med sektor. Etter departementets syn gir høringsnotatet en grundig beskrivelse av utfordringsbildet, aktuelle tiltak, virkninger av de ulike tiltakene for de ulike berørte og forutsetninger for en vellykket gjennomføring.
Departementet viser for øvrig til at Regelrådet har vurdert forslagene i høringen som tilstrekkelig utredet.
– Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk, og høringen ble sendt til dem fordi forslagene har stor betydning for private barnehager. Regelrådet skal blant annet ta stilling til om det er gjennomført konsekvensvurderinger etter de krav utredningsinstruksen stiller, og om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt.
Barnehage.no utgis av PBL. Redaksjonen arbeider etter journalistiske prinsipper med bakgrunn i egen formålsbestemmelse. Les mer her.
