Foreslår ny modell med 10.000 flere barnehagelærere

– For Utdanningsforbundet (UDF), så vil barnehagepolitikk være det fremste satsingsområdet for vårt arbeid i resten av denne landsmøteperioden, sa Valås da hun entret scenen under den nasjonale barnehagekonferansen i Trondheim sist uke, foran nær 400 frammøtte.

Konferansen ble arrangert i regi av DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning), i samarbeid med blant annet UDF.

Hvem definerer kvalitet?

Innlegget Valås holdt, hadde fått tittelen «Kvalitet i barnehagen – hvem bestemmer hva det betyr?»

Sin egen besvarelse av dette spørsmålet, begynte hun med å vise bilde av en barnehagelærer som leier et prøvende barn i hånden midtveis i en trapp.

– Se på det det åpne blikket til dette barnet. Hva forteller det oss? Barnehagelæreren trenger både ro og kunnskap for å tolke barnets signaler. En klok dansk etiker (Knud Løgstrup, journ anm.) har sagt at hver gang du står ansikt til ansikt med et annet menneske, så bærer du noe av det menneskets liv i dine hender. For meg er det tydelig at denne barnehagelæreren bærer det store ansvaret som er gitt til den som får tillit til et barn. Det spiller en rolle om denne barnehagelæreren har tid til å følge barnets tempo og barnets kommunikasjon underveis. Det spiller en rolle om hun har kunnskap til å tolke og svare på ungens ytringer. Hun må også forstå at det har stor verdi for barnets trivsel og utvikling å være i denne situasjonen, heller enn kanskje å bli båret ned i hui og hast, sa Valås.

– Jeg tenker at kvalitet først og fremst er knyttet til barnehagens menneskemøter, til relasjonsarbeidet. Det må finnes nok tid og kunnskap til dette arbeidet, poengterte nestlederen.

Den flate strukturen

Hun snakket også om fellesskapsbygging, og rammeplanen som en bredt anerkjent høyere himmel over alt som skjer i barnehagen.

– Ansvaret for å tolke rammeplanen må ligge til styrerne og de pedagogiske lederne. Det er derfor det er krav om barnehagelærerutdanning for disse stillingene, understreket Valås.

Så kom hun inn på et tema som nylig har blitt løftet i debattspaltene, blant annet hos Barnehage.no.

– Den flate strukturen handler trolig om misforstått likeverd, skriver Fimrete og Bakken. Det kan hindre barnehagelærere i bruk av fagkunnskap og fagfellesskap. I den flate barnehagen blir all aktivitet tilpasset alle, gjenga Valås.

Før hun koblet emnet til de siste to års dramatiske fall i søking til barnehagelærerutdanningen.

– En usynliggjøring av kompetansen, vil neppe hjelpe. Fagligheten i barnehagen må bli tydeligere, appellerte UDF-nestlederen – og la til at barnehagelærere også slutter i jobben fordi de ikke får tid eller arena nok til å drive med faglig arbeid.

Sykefravær og stress

Valås fyrte også løs mot pakkeløsninger og standardiserte pedagogiske programmer i barnehagen.

– Noen av dem omgjør barns relasjoner og følelsesliv til et forenklet pensum, som alle kan følge og formidle. Jeg tror den viktigste grunnen til at disse pakkeløsningene får fotfeste i norske barnehager, er manglende tid, og en hverdag hvor barnehagelærere ikke har tid til å være barnehagelærere.

Så viste hun en illustrasjon på alle de pedagogiske oppgavene, og alle de ikke-pedagogiske oppgavene som barnehagelærere gjør på jobb.

Men gjorde det samtidig klart at hun mener summen av krav og forventninger i barnehagene nå overstiger det som kan løses gjennom oppgavedeling mellom yrkesgruppene i barnehagen.

– Styrere, pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter stilles ofte i situasjoner hvor de må nedprioritere noe eller noen som trenger deres innsats, sa Valås – og knyttet dette til det høye sykefraværet som kjennetegner betydelige deler av sektoren.

Og til begrepet emosjonelt stress, også omtalt som emosjonell belastning.

Tre konkrete forslag

– Det er en situasjon vi er nødt til å ta tak i, konstaterte Valås.

Før hun avslørte Utdanningsforbundets konkrete forslag til en modell, som er ment å bidra både til mer bemanning og til mer kunnskap i barnehagene.

Den består av tre hovedpunkter:

• Styrking av pedagognormen, til 1:6 og 1:12.
• Ett ekstra barnehagelærerårsverk per barnehage.
• Ett ekstra barnehagelærerårsverk per 8. barnehagelærer.

– Regjeringen har allerede fremmet mål om å styrke barnehagelærerandelen til 60 prosent innen 2030. Vi mener at styrkingen av bemanningen og økningen av barnehagelærerandelen må skje gjennom å tilføre flere barnehagelærere, ikke ved å erstatte assistenter med barnehagelærere, argumenterte Valås.

– Vår modell er en modell for sterkere profesjonsfellesskap og for større faglighet, samtidig som den tilfører tid til barnehagene.

5,3 milliarder kroner

Hun legger hun ikke skjul på at det vil koste.

5,3 milliarder kroner har Utdanningsforbundet kommet til, utdyper Valås til Barnehage.no. (I opprinnelig versjon av saken ble det brukt et tall på 4,8 milliarder kroner, men dette er senere korrigert fra UDFs side).

Modellen innebærer også at man vil trenge 10.000 nye barnehagelærere, ut over de som allerede jobber i sektoren.

– Hvordan harmonerer en slik modell med rekrutteringsutfordringene barnehagelærerutdanningene nå opplever?

– Det er egentlig nok barnehagelærere. Problemet er at de slutter for tidlig. Det fins en reservestyrke. Og så er ikke dette gjort over natta.

Valås tror flere barnehagelærerårsverk i barnehagene, kan bidra til at flere vil bli barnehagelærere. Samtidig som hun peker på styrkede profesjonsfellesskap som rekrutterende og beholdende tiltak i barnehagene.

– Nå er det altfor mange som med stor tyngde og kraft forteller at de ikke har noe faglig fellesskap.

Vil frigjøre store midler

Når det gjelder kostnaden, så poengterte UDF-nestlederen i sitt innlegg at det også koster å ha mellom 10-12 prosent legemeldt sykefravær i snitt, slik barnehagene til tider har hatt de siste årene.

– For hver prosent vi kan redusere, så frigjør vi store midler. At to av tre barnehagelærere slutter i jobb før de er 62 år, koster også samfunnet veldig mye penger, sa Valås.

Hun valgte å oppsummere sitt budskap på følgende vis:

– Norske barnehager har havnet i en situasjon hvor det svømmer over av ambisjoner. Noen er gode, helt opplagt. Noen er kanskje litt overflødige. Vi må komme tilbake til barnehagenes kjerneoppgave.

– Barnehagene er ikke bemannet for å gjøre en god jobb. Det er vi nødt til å gjøre noe med.

Hun roste flere av ambisjonene i Barnehagen for en ny tid - nasjonal barnehagestrategi mot 2030, og lovte å følge opp overfor toppene i Kunnskapsdepartementet.

– Det er signalisert vilje til å styrke barnehagens bemanning og kompetanse. Og så har vi et forslag på hvordan vi kan hjelpe regjeringen med å realisere politikken.