Anne-Marthe Indregard, sykepleier og forsker ved Lovisenberg sykehus, Sigrid Engen som er daglig leder ved Arbeidsmiljøsenteret, Fagforbundets leder Mette Nord og direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø møttes til debatt om temaet emosjonell belastning under Arendalsuka.
Anne-Marthe Indregard, sykepleier og forsker ved Lovisenberg sykehus, Sigrid Engen som er daglig leder ved Arbeidsmiljøsenteret, Fagforbundets leder Mette Nord og direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø møttes til debatt om temaet emosjonell belastning under Arendalsuka.

Mener sterke følelser kan gjøre barnehageansatte syke. Etterlyser tiltak

Belastninger knyttet til det å jobbe med mennesker kan stå for så mye som 30-40 prosent av sykefraværet i offentlig førstelinje, og barnehagene er intet unntak.

Publisert Sist oppdatert

Anslaget finner vi i pensjonsleverandøren KLP sin ferskeste arbeidslivsrapport, som ble lagt fram under Arendalsuka sist torsdag. Den bygger blant annet på arbeidet til seniorforsker Solveig Osborg Ose i SINTEF.

– Politiet og Forsvaret har systemer som fanger opp slike belastninger for å redusere skadene av dem, men resten av offentlig sektor – der det handler om å gi tjenester til enkeltpersoner og familier i vanskelige situasjoner – har ikke klart å bygge opp et slikt vernesystem som man har i mer mannsdominerte yrker, uttaler Ose i rapporten.

Dobbelt så høyt som snittet

Tall fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at 38% av barnehageansatte opplever høye emosjonelle krav i arbeidet knyttet til nær kontakt med barn og foresatte. Sterke følelser som sorg, sinne, fortvilelse og oppgitthet fra barn og foresatte. Samt det å måtte skjule egne følelser.

Til sammenligning ligger snittet av arbeidstakere på 19%, mens hjemmetjenesten øverst på lista over utvalgte yrker, ligger på 51%.

– Vi vet ganske mye i dag. Vi har kunnskap fra en rekke studier om at det påvirker helsa til ansatte å jobbe i direkte kontakt med mennesker. Jeg liker begrepet emosjonelt arbeid, fordi det rommer både det positive og det negative, forklarte sykepleier og forsker Anne-Marthe Indregard i paneldebatten som fulgte med rapportframleggelsen til KLP torsdag morgen.

Det å jobbe i direkte kontakt med mennesker er det som gir jobben mening, det som øker motivasjonen og ofte årsaken til at man har valgt å gå inn i jobben, poengterte hun. Men det er de negative sidene Indregard har fordypet seg i. I 2019 tok hun doktorgrad med avhandlingen «Hvordan håndtere sykefravær som følge av emosjonell dissonans i service-sektoren».

Kontinuerlig følelsesregulering

– Kontinuerlig følelsesregulering for å kunne møte mennesker på en profesjonell måte, gjør at man ofte må holde tilbake egne følelser. Her ser man tydelig sammenheng med helseutfordringer som søvnproblemer, muskel- og skjelettplager og utmattelse. Det er en tydelig risikofaktor på sykefravær, og også en faktor man rapporterer på når man sier at man ønsker å forlate yrket, forklare Indregard torsdag.

Hennes inntrykk og erfaring, etter å ha jobbet med problemstillingen i flere år, er at ansatte i offentlig førstelinje i stor grad kjenner seg igjen i at emosjonell belastning er en risikofaktor. Men:

– Det er overraskende hvor liten plass det har i det systematiske HMS-arbeidet. Med tanke på at det er så gjenkjennelig.

Til KLPs forsøk på å sette temaet på dagsorden i Arendal, møtte også Sigrid Engen som leder den ideelle medlemsorganisasjonen Arbeidsmiljøsenteret, direktør for arbeidsliv i KS Tor Arne Gangsø, Fagforbundets leder Mette Nord og medlem av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Tuva Moflag (Ap).

Frafall og rekrutteringssvikt

«Kanskje en av de aller viktigste debattene under Arendalsuka», lød beskrivelsen fra sistnevnte.

Noe hun begrunnet med at den tar tak i et «ekstremt stort samfunnsproblem», både for de som opplever belastningen på jobben, for samfunnet i form av sykefravær og uførhet, men også for å sikre nok folk til å løse oppgavene i framtiden.

Barnehager og sykefravær

  • Barnehagesektoren sysselsetter om lag 94.500 personer.
  • 88 prosent av de ansatte i barnehagene er kvinner.
  • Legemeldt sykefravær i barnehager ligger 63 prosent høyere enn snittet for alle sysselsatte.
  • 1 av 3 barnehagelærere og 1 av 4 assistenter oppgir at langtidsfravær helt eller delvis skyldes jobb.
  • Legemeldt sykefravær over 16 dager lå i 2019 på 7 prosent i snitt. Det tilsvarer 1.600.000 dagsverk.
  • Siden 2012 har legemeldt sykefravær vært systematisk lavere i private enn i offentlige barnehager.

Kilder: Bransjeprogram Barnehage 2019-2022, Arbeidsmiljøportalen, Barnehagemonitor.no.

– Vi ser nå at sykepleiere/helsefagarbeidere ikke orker å stå i jobb, vi ser en sviktende rekruttering til barnehagelæreryrket – og når arbeidskraft er den knappeste ressursen i tiden framover, må vi ta innover oss at vi ikke kan risikere at vi ikke har folk nok til å skape velferd, sa Moflag.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Tor Arne Gangsø fra KS og Tuva Moflag (Ap).</span>
Tor Arne Gangsø fra KS og Tuva Moflag (Ap).

Hun mener løsningene må finnes i samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

– Politisk så handler dette om å sikre rekruttering og god nok bemanning. At vi tar på alvor den arbeidsbelastninga folk har. Men det handler også om å løfte HMS-arbeidet. God ledelse, og tilrettelegging, sånn at du kan avlaste de krevende situasjonene folk er i.

– Ikke tatt nok på alvor

– Vi har ikke tatt tematikken nok på alvor. Det er åpenbart at dette er temaer vi må jobbe mer med. Vi har IA-bransjeprogrammer, heldigvis. Men dette har i for stor grad vært dytta over på den enkelte, sa Fagforbundets Mette Nord.

Tor Arne Gangsø i KS er av den oppfatning er at temaet har blitt jobbet en del med, men kanskje ikke systematisk godt nok. Selv om det er løftet inn i bransjeprogrammene for sykehjem og barnehage.

Les også: Her er verktøyene som skal få sykefraværet ned i barnehagene.

KS-direktøren hadde behov for å understreke at gleden av å jobbe sammen med mennesker og vite at man betyr noe for mennesker, er motivasjon for de aller fleste som jobber i kommunal sektor.

Men han trakk fram forskernes konklusjon om å løfte emosjonell belastning ut av det individuelle ansvaret og over i noe systematisk og kollektivt.

– Vi har lenge sagt at HMS-systemene som er utviklet i offentlig sektor, veldig ofte bygger på de erfaringene man gjorde i industrien. Å ta på seg en vernehjelm hjalp veldig godt i industrien. Vi må finne ut hva slags «vernehjelm» vi må få plass i den såkalte førstelinjetjenesten, sa Gangsø.

Han antydet at man i kvinnedominerte yrker kunne lære av mannsdominerte yrker som politi og brannvesen med tanke på trening og debrifing.

– Mange føler på skam

Til det siste påpekte Engen ved Arbeidsmiljøsenteret at det er forskjell på brannvesenet, som gjør seg ferdig med en tidsavgrenset hendelse – og på en mer kontinuerlig emosjonell belastning.

– Folk får følelser når de jobber med andre mennesker med følelser. Det jeg synes er fryktelig trist at mange føler på skam. For har man et barn som utagerer, eller en voksen dement person som har en vanskelig atferd, så har man innebygget i seg at man skal kjenne på omsorg. Men så kjenner de mange ganger på sinne, frustrasjon og opplevelse av håpløshet, sa også Engen, før hun understreket:

– Følelsen i seg selv, er ikke uprofesjonell. Det uprofesjonelle er hvis du velger å handle på den.

Hennes poeng er at både ansatte og ledere må forstå hva som skjer, og at man etter å ha vært i en situasjon, har behov for å få regulert. At kolleger får anledning til å snakke sammen på en god måte om det som bidrar til emosjonell belastning.

– Vi må flytte fokus fra å beskrive den andres atferd, til hva det gjør med meg, forklarte Engen, som mener at den beste måten å legge til rette for slike samtaler i arbeidshverdagen kan variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Mer om kjønnsperspektivet

Noen andre som har sett nærmere på temaet, er Fafo-forskerne Ragnhild Steen Jensen og Inger Marie Hagen. Etter initiativ fra Unio, Utdanningsforbundet og Norsk sykepleierforbund har de utarbeidet rapporten «Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor».

Skrevet som et innspill til en bredere debatt om arbeidsmiljøbelastninger og -utfordringer i kvinnedominerte sektorer og yrker, og basert på tilgjengelig statistikk samt intervjuer gjennomført i to norske kommuner høsten 2021.

I sammendraget skriver de at kvinner har høyere sykefravær enn menn, at de oftere blir uføretrygdet og at de pensjoner seg tidligere – men at det mangler kunnskap om det er forhold i arbeidslivet som bidrar til kvinners uhelse.

Rapporten synliggjør at arbeidsmiljøbetingelser og arbeidsmiljøutfordringer er ulike i kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer og yrker i kommunen. Sentralt er at de kvinnedominerte yrkene i stor grad innebærer møter og kontakt med mennesker/brukere og at det, sammen med begrensede ressurser, ser ut til å medføre særlige arbeidsmiljøutfordringer og -belastninger. Forskerne skriver:

Intervjuene våre tyder på at det er liten oppmerksomhet om ulike arbeidsmiljøutfordringer i kvinne- og mannsdominerte sektorer i kommunen. Dermed er det også lite sektorspesifikk tilpasning av arbeidsmiljøarbeidet. Informantene våre forteller at dette ikke er noe de snakker mye om, men de legger til at «det burde vi nok».

Tabellen under, er hentet fra rapporten og baserer seg på SSBs levekårsundersøkelse fra 2019.

Powered by Labrador CMS