Sykefravær i barnehagene: Hva funker - og funker ikke?

Det legemeldte sykefraværet i de kommunale barnehagene var på rekordhøye 12 prosent i første kvartal i år (11,4 prosent i de private barnehagene.) Etterdønningene av pandemien har gjort allerede høye fraværstall i sektoren enda verre. I andre kvartal gikk fraværet ned til henholdsvis 9,6 og 8,9 prosent.

Det er langt unna målet som ble satt da arbeidsgruppa til IA Bransjeprogram for barnehage gikk i gang høsten 2019: Sykefraværet skulle ned ti prosent.

– Sykefraværet i barnehagene er høyt, helt i toppen av statistikken. Heldigvis reflekterer ikke de røde tallene alt det gode arbeidet som gjøres i norske barnehager hver eneste dag, oppsummerer prosjektleder Rakel Malene Solbu i bransjeprogram barnehage sammen med HMS-rådgiver Anette Grainger i PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste, som har vært en del av arbeidsgruppa.

– Det overordnete målet om ti prosent nedgang i sykefraværet: Er det realistisk?

– Nei, det tror nok ikke. Nye smittebølger er varslet. Men vi har veldig tro på at arbeidet som er satt i gang under bransjeprogrammet på sikt vil kunne gi nedgang i sykefraværet. Men dette er et langsiktig arbeid, sier prosjektlederen.

Arbeidet med programmet startet med en workshop høsten 2019. Hensikten var å finne ut akkurat hvor skoen trykker: Hvorfor er sykefraværet i barnehagesektoren så høyt? Målet var både å få ned sykefraværet og hindre frafall fra sektoren. I tillegg har arbeidet vært sentrert rundt arbeidsmiljøet, organiseringen av arbeidsoppgavene og kvalitet i tjenesten.

– Barnehagene rapporterer at det oppleves som veldig riktig at IA-arbeidet er bransjerettet. Det er store forskjeller på HMS-arbeidet i industrien og i barnehage, for eksempel. Som det med emosjonelle krav. Det mangler langt på vei språk for HMS i mykere sektorer, og det har bransjerettingen endret på. Det har vi fått gode tilbakemelding på, sier Solbu.

LES OGSÅ:

Mener sterke følelser kan gjøre barnehageansatte syke. Etterlyser tiltak

Tre ulike verktøy

I arbeidet med bransjeprogrammet er det utviklet tre ulike verktøy for forebygging og oppfølging av sykefravær, som er utformet spesielt for barnehager. Verktøyene har ulik tilnærming til det samme formålet: Å bedre arbeidsmiljøet, og slik legge til rette for mindre fravær og mer nærvær på arbeidsplassen.

• BarnehageHMS er et verktøy for systematisk og jevnlig arbeid med arbeidsmiljø, HMS og helsefremming, tilpasset den hverdagen akkurat din barnehage har.
• Tidlig inn legger særlig vekt på forebygging, og er en kontinuerlig prosess utformet for å fange opp den enkelte avdelings utfordringer tidlig.
• En bra dag på jobb fokuserer på fem områder som forskning viser er spesielt relevante for barnehager, og tilbyr både kunnskap om temaet og hjelp til å finne løsninger.

Her kan du lese mer om de ulike verktøyene:

Anette Grainger er fysioterapeut og HMS-rådgiver, og jobber mye ute i barnehagene.

– Det finnes mange ulike programmer og satsinger ute i barnehagene og kommunene med hensikt å få ned sykefraværet – hva er de viktigste årsakene til at pila går feil vei, tror du?

– Det kan være flere og sammensatte årsaker til at man ikke når målet for sykefravær. Mange barnehager jobber systematisk og målrettet, så skjer det uforutsette hendelse som påvirker statistikken. Hyppig fravær påvirker også nærværet. Kanskje er det undervurdert kunnskap som ligger til grunn for sykefraværsoppfølging som forventes av ansatte og ledere? Det kan tolkes ulikt hvordan sykefraværsregler bør forstås og hvordan det blir fulgt opp i praksis, sier hun.

– Det kan også være barnehager som ikke får tilbakemelding om arbeidsrelaterte eller delvis arbeidsrelaterte årsaker til fravær. Det kan resultere i at arbeidsgiver ikke har rett informasjon til å håndtere riktige tiltak. Det er lettere for ansatte å rapportere om fysiske årsaker til sykefravær enn psykososiale- og organisatoriske årsaker. Der har nok flere barnehager en vei å gå, enten det dreier seg om tettere dialog eller verktøy som brukes i selve kartleggingen.

LES OGSÅ:

Sykefravær i barnehagen: – Blir en skvis mellom krav og bemanning

Fot i bakken

Bransjeprogrammet skal etter planen avsluttes i 2023. Arbeidsgruppa har nylig hatt en «fot i bakken», og gjort noen refleksjoner om hva som virker, og hva som må på plass i det systematiske HMS- og arbeidsmiljøarbeidet.

– Hvilke erfaringer har dere med de tre verktøyene så langt?

– Det er viktig at dette er nettopp erfaringer; vi har ikke noe forskning på verktøyene. Både bransjeprogrammene og bransjesatsningen forskes det på, men det er ikke noen resultater ennå, sier Solbu, og fortsetter:

– En samlet erfaring er at alle tre verktøyene er gode, de treffer arbeidshverdagen i barnehagene på en god måte, de er tilpasset situasjoner og utfordringer – eller de forsterker det som er bra. Vi opplever nok at barnehager som jobber godt med arbeidsmiljø og HMS har ofte det til felles at de har lykkes med systematikk, rutiner og godt partssamarbeid. Våre verktøy skal hjelpe til med den systematikken, snakke godt om de riktige tingene og gode partsgrupper. Vi ser at mange peker på at tid er en utfordring, noe vi selvfølgelig er klar over, men erfaringene tilsier også det er «tid å hente» på å jobbe godt med arbeidsmiljøet.

Samtidig er det gjort annen forskning som det er kommet resultater fra: Anne Grethe Solberg ved Oslo MET har lagt frem foreløpige funn fra evalueringen etter ansatte som har gjennomført kurs i rolleforståelse.

– Vi har fått utrolig gode foreløpige funn på hvordan kurset fungerer. I kurset jobber verneombud, tillitsvalgte og leder sammen – og målet er utvikling, samarbeid og kvalitet i tjenesten, sier Solbu.

Resultatene viser blant annet at det er lettere med tilbakemeldinger og delingskultur. Det trekkes også frem at ansatte opplever at de lytter mer aktivt og har større respekt og likeverd i partsgruppen.

LES OGSÅ:

– Pandemien har vært selve syretesten for arbeidsmiljøet

Dette virker - og virker ikke

Ut over å benytte de tre konkrete verktøyene har bransjeprogrammet også sett på andre løsninger som fungerer. I en oppsummering fra prosjektgruppa pekes det på tre sentrale tiltak (se faktaboks):

• Tett samarbeid mellom leder, verneombud og tillitsvalgt
• Å starte med organiseringen - det får man gjort noe med
• Å ta utgangspunkt i der dere er, ikke hvor dere burde være

Samtidig er det en del som gjenstår. Oppsummeringen fra arbeidsgruppa etterlyser blant annet at barnehagene får støtte fra laget rundt:

For å drive med utvikling og endring i barnehagen må dere ha kommunen eller kjeden på lag. Har man tid og rom til å jobbe med det man trenger og ønsker? Får man den støtten man skulle trenge fra NAV og BHT? Fokuserer man på de samme tingene? Arbeidslivssentrene og IA-rådgiverne er viktige i arbeidet. Husk å be om hjelp når dere trenger det, er oppfordringen.

Grainger sier at det tidvis kan oppleves tidskrevende å jobbe med utviklingsarbeid og tiltak.

– Barnehager prioriterer mesteparten av møtetid og planlegging på barn og sikkerhet. Et samarbeidsmøte som er satt opp i barnehagen kan for eksempel plutselig glippe grunnet uforutsette hendelser – som man bør ta høyde for. Da er det viktig at man setter av tid til nytt møte. Setter man ikke av nok tid til lagarbeid kan ansvaret ofte sitte igjen hos daglig leder, sier hun.

Grainger understreker samtidig at hele personalgruppa har et ansvar for og nytte og glede av å jobbe med arbeidsmiljø, endring og utvikling. Hun peker på nytten et godt samarbeid vil ha, og oppfordrer verneombud og tillitsvalgte til sammen med ledelsen å delta på samarbeidsmøter.

– Mye av arbeidet handler om å finne de gode løsningen for den enkelte barnehage. Det kan øke både eierforholdet og engasjement til å nå de mål som settes. Skal det fungere i praksis må hver enkelt barnehage oppleve at det har en nytteverdi. Inviter støttespillere som NAV eller BHT med på arbeidsmiljøutviklingsarbeid; det hjelper å tenke høyt sammen!

LES OGSÅ:

Hvordan ha fokus på sykefraværet når det brenner på alle kanter?

Høye emosjonelle krav

Ferske tall fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som nylig ble omtalt i en artikkel i Barnehage.no, viser at 38 prosent av barnehageansatte opplever høye emosjonelle krav i arbeidet knyttet til nær kontakt med barn og foresatte. Sterke følelser som sorg, sinne, fortvilelse og oppgitthet fra barn og foresatte. Samt det å måtte skjule egne følelser.

– Er det for lite fokus på denne risikoen ute i barnehagene?

– Ja, erfaringsmessig er det for lite fokus på dette tema. Høye emosjonelle krav blir ofte håndtert når det har gått for langt. Det kan dessverre resultere i sykemelding eller påvirke arbeidsmiljøet negativt, sier Grainger.

Hun sier at det erfaringsmessig gjøres for lite risikovurderinger, og mener at kunnskapen om emosjonelle krav bør ha større plass på felles møter og i det forebyggende HMS-arbeidet.

– Vi vet at emosjonelle krav påvirker ulikt, men ikke alle kjenner til hvordan det håndteres internt. Det er ofte tiltak man kan gjøre noe med, med det kan også være forhold det ikke alltid er like lett å endre på. Bare det at ansatte vet at de kan få utløp for tanker eller bekymringer tidlig kan være en god start. Det å bli hørt og tatt på alvor hvis man kjenner på å ikke strekke til kan gjerne få mer fokus. Barnehagene kan starte med å se på egne rutiner og ta med hele personalgruppa med på hvordan de kan utvikle tiltak i egen barnehage, oppfordrer Grainger.

Arbeidet med bransjeprogram barnehage skal etter planen sluttføres i 2023.

– Hva skjer når prosjektperioden er over?

– IA-avtalen skal forhandles nå i høst, så svaret på det er ikke klart ennå. Men at mye av arbeidet som er satt i gang vil leve videre i barnehagene og partene uansett hva som skjer, det er vi helt sikre på, sier Solbu.