Ordføreren prøvde seg «på gulvet». Nå styrkes bemanningen i barnehagen

– Generelt mener jeg at både sjefer i næringslivet og politiske ledere må komme seg mer ned på gulvet, for å kjenne hvor skoen trykker. Jeg er likevel klar over at et slikt dagsbesøk bare gir et glimt av realitetene. Jeg synes det var veldig hektisk her, mens de ansatte på sin side sa at dette var en rolig dag. Det er tøft å møte hverdagen til de ansatte i kommunen, sier Siri Blichfeldt Dyrland til Telemarksavisa, som var til stede i barnehagen (krever abonnement).

Hun startet dagen sammen med noen av lederne i barnehagen, og instruksen var klar: Vær til stede for barna.

– Det var en viktig beskjed, og noe som gjorde at jeg fikk et helt annet fokus. På denne måten ble jeg bedre kjent med barna, og det ble en veldig lærerik og artig dag, sier hun til barnehage.no, og fortsetter:

– På et tidspunkt, rett etter at de hadde spist frukt, var jeg alene med seks av barna. Da ble jeg helt svett, de hang i hyllene og var over alt. Da fikk jeg virkelig innblikk idet enorme ansvaret de ansatte har. Jeg vet at de har gode systemer, men når man kommer utenfra kjente jeg veldig på at barna kan finne på veldig mye rart.

Siri Blichfeldt Dyrland er utdannet jurist, og har jobbet ved ulike statlige virksomheter, som Høgskolen i Telemark (nå Universitetet i Sørøst-Norge), NAV Telemark, Mattilsynet og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Hun hadde ingen politisk erfaring før hun meldte seg inn i Senterpartiet i 2017.

– Kanskje jobb i barnehage blir en alternativ yrkesretning om det ikke skulle gå veien ved valget til høsten?

– Ja, kanskje jeg må melde meg som vikar, sier hun og ler.

«Glemte» politisk vedtak

Bemanningssituasjonen var den store overskriften for dagen. Et tema som allerede har vært politisk behandlet: I et kommunestyremøte 29. august i fjor vedtok politikerne enstemmig - bortsett fra én stemme - å styrke bemanningen i de tre kommunale barnehagene i kommunen med i alt tre pedagogstillinger.

«De kommunale barnehagene driver sine virksomheter akkurat på norm i forhold til barnehagenormen, men det er utfordringer av mange slag i en barnehage som gjør at barnehagene får og har utfordringer bemanningsmessig. Vi ser av kostraanalysen for 2021 at barnehagene i Midt-Telemark drives kostnadsmessig 8,9 mill kroner billigere en sammenlignbare kommuner, og det gjenspeiler utfordringene som de kommunale barnehagene står i. Faglig sett ville de kommunale barnehagene trenge 3 pedagogstillinger totalt (en pedagog i hver barnehage)- helårseffekten i kroner ved en slik styrking vil være på 2,4 mill», står det i sakspapirene.

Da ordføreren kom på barnehagebesøk, ble hun oppmerksom på at dette ikke var gjort.

– Det ble vedtatt i fjor høst, men så var det tatt ut da budsjettet ble lagt fram.

Øverst på lista over vedtak fra budsjettbehandlingen i siste kommunestyre før jul står det: «Kommunestyret ber om at ekstra pedagogressurs i barnehagene legges inn i budsjettet ref. vedtak fra kommunestyret sak 80 den 29.08.2022.»

– Med på besøket i barnehagen var hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Norill Mallasvik. Vi snakket om de nye pedagogstillingene, og om de var lyst ut, og da ble jeg oppmerksom på at det ikke har skjedd noe, sier Dyrland.

Fikk kjeft i formannskapet

­Hun legger ikke skjul på at det er noe hun reagerer sterkt på. Både til barnehage.no og i et møte i formannskapet tidligere denne uka, som også ble omtalt i Telemarksavisa (krever innlogging).

Der gjorde Dyrland oppmerksom på at barnehagene på grunn av blant annet møter og planlegging ikke oppfyller pedagognormen i deler av dagen.

– På en helt vanlig dag er vi ikke der kommunen skal være med bemanning.

Noe som også ble også stadfesta i en orientering fra administrasjonen: Barnehagene trenger flere hender, men samtidig følges lovverket.

Kommunedirektør Per Dehli forklarte situasjonen med at han møter veggen, enten han oppfyller vedtaket om pedagogiske stillinger eller ikke.

– Hvis vi oppfyller vedtaket bryter vi kravet om budsjettbalanse. Oppfyller vi budsjettkravet, kan vi ikke ansette flere pedagoger. Alle er enige om det faglige, sa han i møtet ifølge Telemarksavisa.

En forklaring ordføreren ikke var helt fornøyd med:

– Det er uheldig at vi ikke får informasjon om manglende oppfyllelse av vedtak før langt uti mars. Det står i kommuneloven at politiske vedtak skal følges opp, hvis ikke må dere si fra. Jeg håper vi skal slippe en omkamp om politiske vedtak.

Saken endte med et enstemmig vedtak, der formannskapet ber kommunedirektøren ordne finansiering av tre nye pedagogstillinger. Saken skal behandles i kommunestyret 17. april.

Fokus på skolen

– Det handler om prioriteringer, sier Dyrland til barnehage.no.

– Hvert år når vi skal lage budsjettet ser vi på Kostra-tallene. Der ser det ut som vi ligger under på barnehage, men over på andre områder. Når vi vet hvor viktig det er med tidlig innsats tenker jeg at en satsing på barnehagene vil lønne seg på sikt. Barn som får gode forutsetninger fra barnehagen vil trenge mindre oppfølging etter hvert. Det er snakk om både det menneskelige og det økonomiske, og vi mener dette er noe vi bør prioritere.

Det var i alt 487 barnehagebarn i Midt-Telemark per 15. desember i fjor, ifølge tall fra Udir. Kommunen har sju barnehager - tre kommunale og fire private. Tilskuddene til private barnehager ligger i alt 6,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet, samlet på små og store barn og enkeltstående og konsernbarnehager.

– De tre årene jeg har vært ordførere har jeg vært i flere av barnehagene, og har et veldig godt inntrykk. Vi har gode barnehager. Men samtidig er bemanningen helt på grensa, selv om vi er innenfor lovverket.

(Saken fortsetter under bildet.)

Ordføreren kommer også med en annen observasjon i kjølvannet av barnehagebesøket:

– Etter disse tre årene må jeg innrømme at man som politiker nok får veldig fokus på skolene. Det handler om store tema som blant annet mobbing, og når man snakker om oppvekst blir det til at man automatisk tenker skole. Det kan nok også ha sammenheng med at skolene er flinkere til å si ifra. Barnehagene er nok mer forsiktige, sier hun, og legger til:

– Derfor blir det så viktig at vi politikere drar ut og får nettopp slike erfaringer. Da får vi kompetanse vi ikke klarer å tilegne oss på andre måter.

Etter at dagen var over, syntes hun nesten det var litt trist å dra fra barna, forteller hun.

– Men vi har gjort en avtale om at jeg skal komme tilbake og vise dem ordførerkjedet.

– Hvor snart får dere på plass de nye pedagogene, tror du?

– Først skal saken endelig behandles politisk, så skal man starte med utlysningene. Det er ikke sikker vi har dem på plass før utover høsten en gang.