«Om vi hadde vært bedre bemannet. Da kunne vi brukt enda mer tid på det aller viktigste. Nemlig det å være sammen med barna» skriver Jenny Gjendem.Illustrasjon: Getty Images
«Skulle ønske jeg var en blekksprut»
Om det å muligens være født i feil kropp, herlig gladkaos og bærekraftig utvikling.
JennyGjendempedagogisk leder ved Mobarn Cecilienfryd barnehage
Publisert
Annonse
Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
«Skulle
ønske jeg var en blekksprut.»
Utsagnet
kommer fra rutinerte, herlige og lett svette fagarbeider Mona. På
småbarnsavdeling. Bleier skal skiftes. Regnklær skal på. OPPGAVENE STÅR I KØ. Barnehagelærer
er på møte. Pedagogisk leder er på pause. En assistent har gått ut for å leke sammen med en barnegruppe. Ansatt nummer 5 vasker bord og stoler. Det blir en
del å rydde etter at 15 livlige små har spist og drukket. Nemlig.
Mona
spretter rundt på gulvet. Iført stillongs og ulltrøye.
«Jeg vil ha
hender på ryggen, magen, hodet og på låra».
Hun synger. Barna
ler. Det er så gøy når Mona tøyseleker. Adrian, snart 3 år, studerer henne. Inngående.
Med store brune øyne. «Det går ikke an» sier han bestemt.
Rister på hodet. «Du er jo et menneske».
Tenk om
vi hadde vært bedre bemannet!
Tirsdag 14. mars
markeres BARNEHAGEDAGEN rundt om i hele landet. Dette i regi av
Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for barnehager samt Fagforbundet. Målet
med denne dagen er å synliggjøre barnehagens innhold. Rette søkelyset på betydningen av flere ansatte i
barnehagene.
For tenk da.
Om vi hadde vært bedre bemannet. Da kunne vi brukt enda mer tid på det aller
viktigste. Nemlig det å VÆRE SAMMEN MED barna. Leke. Flere
hender, blikk, ører og fang. Ha mer tid og ro. Til bare det å være. Det å
jobbe i barnehage er nemlig så mye mer enn «barnepass». Vi har også andre oppgaver
og gjøremål. Som stjeler tid. Som fjerner oss fra barna:
Vasking
av leker og utstyr
Tørking
av støv
Vasking
av tepper, kluter og mopper
Møtevirksomhet
Planleggingstid
for barnehagelærere
For-
og etterarbeid i forbindelse med måltider
Det å ha
noen å søke til er dypt forankret i oss mennesker. For barna er det viktig å få
«koble seg på» oss barnehageansatte. For de fleste av barna er vi en god nummer 2. Med mamma og pappa på solid førsteplass. For enkelte barn er vi en livbøye.
Målet er at alle barn skal oppleve gode fang, trygge armer, gode øyne og
rolige stemmer. Dette kan være utfordrende å få til med dagens bemanningsnorm.
Jenny Gjendem, pedagogisk leder ved Mobarn Cecilienfryd barnehageFoto: Privat
Å øke
bemanningsnormen er å investere i barnas psykiske helse
Annonse
Vi er glade
for å være EN DEL AV UTDANNINGSLØPET til barna. Kravene til oss barnehagefolk
er mange og store. Flere opplever stress, det å ikke mestre alle kravene som stilles. Det er også færre søkere til barnehagelærerutdanninga. Egentlig helt
forståelig. Hvem ønsker vel å utdanne seg til et yrke der bemanningstettheten i
forhold til antall barn er lav? Dette til tross for at vi barnehagearbeidere vet
at vi har et av verdens viktigste yrker. Sånn i all beskjedenhet. Det er vi som
er de virkelige influenserne.
Barna
tilbringer en stor del av sin våkne tid i barnehager. BARNDOMMEN SKJER BARE EN
GANG. Denne livsfasen kommer ikke i reprise. Derfor er kvaliteten på samspillet
mellom barn og ansatte av så stor betydning. Forsking viser at nettopp det å få
knytte seg til, er så viktig. Barna må få oppleve at de blir sett. At de blir
hørt. At de blir møtt i alle følelser. Anerkjent for akkurat den de er. Godhet,
leik, omsorg og tid. Fine ord fra planverket vårt som skal overføres til handlinger.
Som vi i personalet skal etterleve og praktisere gjennom hele dagen. Summen av
alt dette håper vi kommer ut som god psykisk helse for barna.
Norge bruker
mer penger på UHELSE enn noe annet. Et tiltak for å motvirke dette kan være å
øke bemanninga i barnehager. På den måten kan vi bedre lykkes. Til å lage en solid
grunnmur. Slik at barnehagebarna en gang blir trygge ungdommer. Som ønsker å
leve. Som vet at de kan påvirke. Som har erfart at deres følelser ble tatt på
alvor. Som har lært at motgang er en del av livet. At det går an å be om hjelp.
Som er gode mot hverandre og er opptatte av fellesskapet. Som har tiltro til
verden. En gang skal de bli voksne mennesker. Kanskje blir de selv også
foreldre. Som kan gi videre til sine barn det de selv har opplevd i barnehagen.
Dette tenker jeg er BÆREKRAFTIG UTVIKLING. Å øke bemanningsnormen er å
investere i barnas psykiske helse.
Fra
menneske til blekksprut
Tilbake til
fagarbeider Mona. Hun har nemlig laget et nytt faguttrykk. «GLADKAOS». Tenk det
da! Midt i alle krav, oppgaver og behov som aldri tar slutt. Hun evner å lage
et positivt begrep på en krevende situasjon. Gladkaos. Med pågangsmot til å
skape trivsel i det myldrende barnehagelivet. For de små, viktige, unike, og
skrålende kundene våre. Mona. En av mange superhelter uten kapper. Som utgjør
en forskjell for barn og foreldre.
Adrian,
snart 3 år, har jo helt rett. Mona kan ikke være en blekksprut. Hun er
et menneske. Ett. Med kun to hender. Mona tenker likevel fortsatt ofte
på dette. At hun muligens er født i feil kropp. Og at hun snarest må starte transformasjonen.
Fra menneske til blekksprut. Med åtte stk. hender.
Vel vitende
om at det er nettopp det barnehagene trenger nå!