4 av 5 styrkede Oslo-barnehager er kommunale: – Vi ønsket private med, men støtte på et problem

Det er for tiden to store bemanningssatsinger som retter seg mot levekårsutsatte områder i hovedstaden. I det ene, finansiert med statlige øremerkede midler, får noen private barnehager ta del. Det andre er finansiert over Oslo kommunes budsjett, og her er ingen private barnehager med.

Forklaringen

– Oslo var først ute med egne kommunale 100 millioner kroner til styrket grunnbemanning i levekårsutsatte områder. Da ønsket vi også å ha med private barnehager, men vi støtte på et problem: Med dagens regelverk ville utgiftene til styrket bemanning i kommunens barnehager gi økt tilskudd til alle private barnehager i Oslo. Dette ville ha kommet i tillegg til at vi styrket utvalgte barnehager, slik at de private på en måte fikk dobbelt opp, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.

– Nå fordeles 60 millioner kroner til kommunale barnehager over tre år, og beregnet økning i tilskudd til de private er 40 millioner kroner, også det over tre år, legger hun til.

Dette er altså bakgrunnen for at private er utelatt fra direkte deltakelse i kommunens storsatsing, selv om de i utgangspunktet var ønsket med.

– Vi valgte heller å ta saken opp med nasjonale myndigheter, sier oppvekstbyråden.

Mer om dette senere i saken.

38 årsverk tilført

Først litt mer informasjon om de pågående satsingene.

I Oslos 100-millionersprosjekt, som startet i 2021 og skal gå over tre år, har 21 kommunale barnehager fått tilført til sammen 38 årsverk i styrket grunnbemanning, fordelt på litt forskjellige stillingstyper.

Men også over statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett for 2022, ble det bevilget ekstra penger til barnehager i levekårsutsatte områder.

50 millioner kroner ble fordelt etter antall barnehagebarn i slike områder, og 42,9 av disse millionene gikk til Oslo. Her har det også vært mulig for private barnehager å søke.

– De statlige midlene påvirker ikke beregning av tilskudd til private, og er dermed ukompliserte, sier Eidsvoll.

Pengene skulle primært gå til å øke andelen barnehagelærerårsverk i barnehagene. Ved å ansette flere nye barnehagelærere, eller erstatte assistenter med barnehagelærere. Om det var vanskelig å rekruttere barnehagelærere, kunne pengene også brukes til å øke grunnbemanningen.

Kriteriene avgjør

Nå er Oslos pott fordelt, og status er at 13 private og 31 kommunale barnehager får økt pedagogtetthet gjennom statlige øremerkede midler. Eidsvoll forklarer forskjellen i antall slik:

– I de bydelene vi har valgt å inkludere går så mye som to tredjedeler av barna i kommunale barnehager. Det avgjørende har ikke vært eierform, men hvilke barnehager som trenger det mest.

Hun legger til at kriterier fastsatt av Utdanningsdirektoratet har ligget til grunn for utvelgelsen.

Det er bydelene som har fordelt midlene, ut fra kjennskap til kommunale barnehager og de søknadene som kom inn fra private barnehager.

Begrunnelsen for at ikke alle private barnehager som søkte fikk tildelt midler, er at noen skårer lavere på kriteriene enn andre, opplyser byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap.

Ser vi begge støtteordningene under ett, blir overvekten av kommunale barnehager som får styrket bemanningen større enn to tredjedeler.

– De som trengte det mest

– De private barnehagene utgjør 20 prosent av totalen. Er det i tråd med behovet?

– Midlene vi hadde til rådighet ble fordelt til de som trengte det mest i forhold til kriteriene. Det er naturlig at flest kommunale barnehager får tilført ressurser, siden to av tre barn i disse bydelene går i kommunale barnehager, men de private skal også inkluderes i potten, svarer Eidsvoll.

SV-byråden mener det er et interessant poeng at det er «de områdene med færrest levekårsutfordringer som har flest kommersielle barnehager», og at dette viser nødvendigheten av at kommunen tar ansvar.

LES OGSÅ:

Glad for ekstra pedagogressurs, men kritisk til nye forslag

– Kunnskapsdepartementet har foreslått forskriftsendringer som vil gjøre det lettere for kommuner å holde barnehager utenom tilskuddsgrunnlaget som avgjør hva private får å drive for. Skjer det med bakgrunn i utfordringene du har beskrevet for Oslos kommunes satsing på økt grunnbemanning?

– Ja, jeg ser det slik. Det er akkurat den utfordringa vi har pekt på som regjeringa vil løse. Oslo er en utrolig klassedelt by. Utfordringene er veldig ulikt fordelt. Da bør vi også kunne ha ulike satsinger.

Følgeforskning

På spørsmål om hvilke erfaringer man har gjort i Oslo så langt, viser Eidsvoll til at forskningsstiftelsen Fafo gjennomfører følgeforskning på kommunens prosjekt, men at det er for tidlig å si noe om resultatene. Sluttrapport vil foreligge i 2024.

– Det vi ønsker å bidra til, og som vi er spente på å se resultatene av, er å utjevne sosiale forskjeller. Vi vet at det å gå i barnehage er et effektivt tiltak i så måte, men det må være høy kvalitet, på blant annet språkarbeid. Det å styrke bemanningen er en nøkkel, tror byråden.

LES OGSÅ:

– Vi må sørge for at ressursene når frem til barna

– I tillegg ønsker vi å se på sykefravær og vikarbruk – og om styrket bemanning kan bidra til mindre stressende dager for dem som jobber i barnehage. Det blir også interessant å se om den kommunale satsingen med økt grunnbemanning kan styrke det pedagogiske tilbudet selv om det ikke nødvendigvis er barnehagelærere som tilføres, fortsetter hun.

Det viktigste er uansett effekten som tilføres barna, understreker Eidsvoll.

Hun sier at hun ikke egentlig opplever at det er noen stor uenighet om at det er andre og større behov i levekårsutsatte strøk, enn andre steder i byen.

– Tidlig innsats er viktig. Hvis man er bekymret for frafall på videregående, er det for sent å sette inn tiltak på videregående. Vi vet at det å gå i barnehage er så viktig for videre skolegang og for starten på livet. Da er det ikke sånn at det ikke spiller noen rolle hvor vi satser mest. Det er hevet over tvil at det å drive barnehage på Stovner og Ullern, kan være helt annerledes. Det forsøket vi gjør nå gir oss nyttig erfaring og lærdom. Og så er det viktig å forske videre. Det er viktig for oss å lære av dette.

Opptatt av barnas beste

Så blir spørsmålet hvordan ny regulering virker inn, dersom kommunen får større mulighet til å styrke egne barnehager uten at det følger med ekstra krav om å innlemme private barnehager i tilsvarende situasjon.

LES OGSÅ:

Styrket bemanning i barnehagene: – Nå vil vi se på hva flere hender faktisk vil føre til

– Det blir ikke noen forskjell fra i dag. Vi som barnehageeier er opptatt av barna. Eierform er ikke viktig. Men det er jo en del andre typer pedagogiske satsinger hvor vi ikke kan pålegge og innlemme private barnehager, siden vi bare kan styre kommunale barnehager. Sånn sett har vi allerede et skille.

– Dere kan vel samarbeide?

– Det gjør vi også. Og vi kan invitere med.

– Hva med distriktskommuner hvor det er private barnehager som opprettholder barnehagetilbudet i små grender? Og hva med private barnehager i levekårsutsatte strøk? Hva sikrer at kommunene tar hensyn til disse?

– Jeg legger til grunn at alle kommuner først og fremst er opptatt av barnets beste, og at satsinger i samme geografiske område ikke vil skille på eierform. Jeg tror at den regelverksordningen tvert om vil bidra til det motsatte. Fordi slike satsinger kan gjøres uten å øke støtten til alle private barnehager i kommunen.