Kampen om pensjonspengene

Lena Ødemark er like rak i ryggen som stolen foran seg. Fra podiet på den andre siden av rommet forklarer dommer Hans Nikolai Førde at hun må forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe.

«Det forsikrer jeg, på ære og samvittighet.»

Ordene gjentas med dypt alvor. Lyver hun, kan hun straffes med fengsel.

Til høyre sitter regjeringsadvokat Sverre-Mangor Innjord. Til venstre advokat Lars-Martin Hoff Mikkelsen i PBL. De tre mennene har svart kappe over mer og mindre nystrøkne skjorter.

Ved regjeringsadvokatens bord sitter også to representanter fra Kunnskapsdepartementet.

Ødemark stryker hendene ned langs kjolen, før hun setter seg.

Det er stille i sal 375 i Oslo Tingrett.

***

I Prestebakke naturbarnehage kunne det knapt vært mer lyd. Tappende rytmepinner konkurrerer med maracas, små trommer og tamburiner om å høres mest. Lubne barnehender sørger for musikken. Det lyder fint, på sin måte, når de ni barna finner hver sin takt.

En helt vanlig tirsdag ville hun vært her, styreren. Spilt basket med erteposer i gymsalen. Hoppet tau med de eldste. Hoiende lekt «Hauk og due», og kanskje fått rollen som Ulven i jakten på ni små Rødhetter. Pakket opp og spist matpakka inne på avdelingen.

Men dette er ikke en sånn dag.

– Vi satte oss på toget klokka ni i morges. Vi hadde sykdom i personalet, så vi har vikar for vikaren, slik at det skulle bli best mulig flyt i barnehagen.

Ødemark har med seg styreleder og barnehagemamma Stine Buer som moralsk støtte. Det er hun som normalt ville steppet inn som vikar.

Akkurat i dag gjør hun mest nytte for seg i tingretten.

– Jeg har kjent på nervene. Det var veldig skummelt da jeg fikk telefonen med spørsmål om jeg ville stille som vitne. Jeg måtte gå noen runder med meg selv. Samtidig er dette en så viktig sak, det var ikke aktuelt å si nei.

Helt konkret handler det om 189 000 kroner som mangler på regninga for å dekke kostnadene til de ansattes pensjon i 2023. Ei regning på 358 188 kroner. Det er høyt, og har sammenheng med at to av de ansatte i barnehagen nærmer seg pensjonsalder. Barnehagen har 2,5 årsverk på lønningslista.

– Vi har tatt godt vare på de ansatte. De har lang ansiennitet, og dermed koster de mye. Men vi har hele veien tenkt at det er viktig å ha gode folk. En av våre ansatte gikk av i fjor, etter å ha jobbet her i 35 år. Personalet er stabilt, og vi har godt arbeidsmiljø og gode vilkår for de ansatte. 

Pensjonsutgiftene i barnehagen er på 13,9 prosent av lønna – høyere enn det tidligere pensjonstilskuddet på 13 prosent. Ifølge samfunnsøkonomisk avdeling i PBL, som årlig går gjennom de fleste kommunenes tilskuddsberegninger, er pensjonsutgiftene til Halden kommune på 22 prosent av lønna til de kommunalt ansatte.

Både i 2021 og 2022 fikk Prestebakke naturbarnehage dekket kostnadene, etter å ha søkt i henhold til regelverket. Søkte gjorde de også i 2023.

Denne gangen sa Halden kommune nei. Regelen om at barnehagen kan søke om å få dekket kostnadene ut over 10 prosent, gjelder ikke.

Pensjonsavtalen er for ny.

5. desember i fjor ga Statsforvalteren i Oslo og Viken kommunen medhold. Prestebakke naturbarnehage får bare dekket 169 960 kroner av totalregninga - under halvparten. 

– Vi var ikke forberedt på det. Vi fikk innvilget et nesten like stort beløp i 2021, og et litt mindre i 2022. Så jeg regna dette som ganske bankers, og ble overrasket når avslaget kom, sier Ødemark.

Tre barnehager i retten

Prestebakke naturbarnehage er en av tre barnehager som har gått til sak mot staten. Rettssaken gikk over fire dager forrige uke. 

Også Espira Solkroken i Sveio kommune og Espira Veldetun i Karmøy kommune fikk nei, fra både kommunene og etter hvert statsforvalterne i henholdsvis Vestland og Rogaland. De var ikke alene: I løpet av 2022 begynte en rekke kommuner å avslå søknadene, blant andre Oslo, Lillestrøm og Skien. 

Konserncontroller Hanne Dankel forklarte i retten hvordan hun har fulgt opp økonomien i samtlige av Espiras 105 barnehager – i 50 ulike kommuner. I 2022 var det 43 av barnehagene som ikke fikk dekket pensjonskostnadene sine. Hun søkte til kommune etter kommune, til sammen handlet det om rundt 10 millioner kroner.

– Vi fikk godkjent søknadene og dekket kostnadene i åtte av barnehagene. I mange tilfeller gikk barnehagene allerede i minus på grunn av lave tilskuddssatser. At vi ikke får dekket pensjonskostnadene får store konsekvenser på konsernnivå.

De største konsekvensene er det barnehagene – og i ytterste konsekvens barna – som får merke.

Dankel forteller om to barnehager som de senere årene stort sett har gått med store underskudd, enkelte år på flere millioner kroner.

– Espira legger vekt på at barnehagene skal ha samme høye kvalitet, uavhengig av økonomi. Men vi er nødt til å spare der vi kan. Vi har også hatt en rekke tilsyn for å sjekke at vi følger kravene i lovverket; de siste 12 månedene har vi hatt nesten 100 tilsyn. Det er viktige krav som stilles, og som skal sikre at barnehagene er gode. Men da må finansieringen dekke de faktiske kostnadene.

Store beløp

Bjørn Kato Winther leder samfunnsøkonomisk avdeling i PBL, og var også i vitneboksen i rettssal 375. 

Vitnemålet hans understreket betydningen av avgjørelsen dommer Hans Nikolai Førde skal ta i løpet av de neste ukene. Selv om rettssaken handler om tre barnehager, vil avgjørelsen få betydning for samtlige barnehager omfattet av PBLs tariffavtale i framtiden. 

– Omfanget av søknader om å få dekket pensjonsutgiftene ut over den vedtatte sjablongen var relativt lavt de første årene etter 2015. Både fordi sjablongen var fastsatt høyere, men også av strukturelle årsaker. Det var mange nye barnehager der mange av de ansatte var unge, sier Winther. 

Han forteller at det i 2016 var rundt 100 slike søknader. 

Etter at pensjonstilskuddet ble satt ned, ble situasjonen en helt annen. 

I 2022 var det 755 PBL-barnehager som ikke fikk dekket pensjonsutgiftene over det ordinære tilskuddet. Det manglet 112 millioner. I 2023 sendte 508 barnehager inn søknad, om å få dekket i alt 88,8 millioner som manglet for å få dekket utgiftene. 

– I 2022 var det 128 barnehager som fikk innvilget søknadene sine. 61 fikk innvilget, men avkortet opp til taket som er kommunens egne pensjonsutgifter. 79 fikk avslag med samme begrunnelse, at tilskuddet var minst like stort eller høyere enn kommunens utgifter. Mens 308 fikk avslag, oppsummerer Winther. 

En del av avslagene ble begrunnet i det som er hovedspørsmålet i retten: Hva er PBL sin pensjonsordning, er den ny eller gammel? 

– Både i 2022 og 2023 har det blitt mer omdiskutert, men slik vi oppfatter det gjøres det ofte endringer i avtalene. Både arbeidstagerorganisasjonene og vi anså det ikke som en ny avtale, men et justert avtaleverk. 

Den samme oppfatningen deler kommunene, sier Winther - at dette er en pensjonsavtale som strekker seg tilbake til 1997. 

Det koker ned til prinsippet om likebehandling, og hvilke konsekvenser dette får for barnehagene, argumenterer saksøkerne.

– Vi mener dette bryter med barnehageloven på så mange ulike nivåer. Det gjør at barnehagene har helt ulike forutsetninger for å kunne tilby sine ansatte gode pensjonsavtaler. Noen får pensjonskostnadene finansiert fullt ut. Men så sitter man igjen med en stor andel barnehager, med helt identiske avtaler, som får avslag på søknader om vesentlige beløp. 

Pensjonsreformen på 1-2-3

Et av de mest sentrale vitnene for saksøkerne har bistått PBL på temaet pensjon siden 2014. Carry Christine Solie i Storebrand ga retten en innføring i pensjonsreformen som ble vedtatt i 2007, og hvordan den har spilt inn på både dagens offentlige tjenestepensjon og den modellen som gjelder i den såkalte barnehagepensjonen som PBL-barnehagene er en del av. 

I likhet med pensjonsforliket sju partier ble enige om i forrige uke, handler mye om å motivere befolkningen til å jobbe lengre. 

Arbeidet med å endre pensjonsavtalen til barnehagene i PBL startet i 2014. 

– Utgangspunktet fra arbeidsgiversiden var at man ønsket innskuddspensjon. Men man ble ikke enige før i 2019. Det hadde sammenheng med at arbeidstagerne er opptatt av at ordningene skal være like gode som de kommunale, sier Solie.  

På KS-området ble det ikke enighet før i mars 2018. Siden man forhandler bare om pensjon i oddetallsår, ble det ikke enighet om PBL-pensjonen før i 2019. Barnehagene landet på en hybridvariant, i likhet med HUK-bedriftene i Virke, som også er virksomheter med tilknytning til offentlig sektor som også har en tariffavtale. 

Solie forklarte at det var arbeidsgiversiden som tok initiativ til forhandlingene.

– Det handlet om kostnadskontroll. Og å få en ordning tilpasset endringene i folketrygden.

Billigere eller dyrere?

Et sentralt spørsmål i rettssaken, er om barnehagepensjonen betyr at barnehagene får høyere utgifter til pensjon. At ansatte født i 1967 eller tidligere henger igjen i ytelsespensjon, vil for eksempel medføre at barnehager med eldre ansatte vil ha høyere utgifter en periode. Dermed er det ikke alle pensjonskostnadene som hører til den nye ordningen med hybridpensjon. 

Som i Prestebakke naturbarnehage. 

Et annet spørsmål som ble diskutert, var engangskostnadene som kom i forbindelse med omdanningen av pensjonsavtalen, og skal dekke administrasjon og forvaltning av utbetalingen. Noe som har vært et viktig poeng i avslagene til Espira-barnehagene. 

– Engangskostnaden traff vel alle barnehagene, men litt ulikt. Det er en kostnad man også har i den kommunale pensjonsordningen. Forskjellen er at der tar man betalt fortløpende, forklarte Solie i retten. 

Hennes konklusjon er klar: 

– Statsforvalteren mener det er gjort «for store innholdsmessige endringer» til at man kan kalle det en gammel ordning. Men dette handler om omdanning av pensjonsordninger. 

Og: 

– Man får en engangskostnad det første året. Men på generelt grunnlag, litt avhengig av alderen til de ansatte, er det ingen tvil om at over tid vil utgiftene til en hybrid være lavere. Men for enkeltbarnehager vil de kunne avvike. Det kan for eksempel være fordi man tjener opp pensjon jevnere ved alder, mens ytelse kommer mer mot slutten. 

– Blir «talltjuver»

For de ni barna i Prestebakke naturbarnehage spiller det ikke så stor rolle akkurat denne dagen hvilken pensjonsavtale de ansatte i barnehagen har. 

Fordi det regner. Og det er gøy. Regn er helt gratis, og sanda i sandkassen er nedbetalt, og dessuten passer den perfekt til å bygge veier, elver og demninger. 

Men styrer Lena Ødemark er bekymret. Det siste barnehageåret har personalet kun deltatt på de kompetansehevingstiltakene som tilbys i kommunal regi. Ikke styrerutdanning, svømmeopplæring, kursing i naturen som læringsarena, eller kompetanseheving på pedagogisk dokumentasjon, som står på ønskelista til de ansatte. 

Tidligere år har de stort sett fått til noe av det. Det er det ikke rom for nå. Kursvirksomhet, turer med barna og å hente inn vikar er noe av det som ryker først når de må knipe på krona. De siste fire årene har barnehagen brukt av egenkapitalen for å kunne innfri kravene - og vært nødt til å stole på dugnadsinnsats fra foreldrene i tillegg. 

– Vi er nødt til å spare der vi kan, og har blitt skikkelige «talltjuver». Vi har gått gjennom post for post i budsjettet. Vi får lavere tilskudd i år enn i fjor, og ligger litt under gjennomsnittet på landsbasis. Vi merker at 2024 er et slags «vinn-eller-forsvinn-år», sier hun, og legger til: 

– Men pedagogene hos oss er samvittighetsfulle, og holder seg oppdatert på egenhånd og ofte utenom plantiden. De er flinke til å dele kunnskapen sin, på personalmøter og i det daglige arbeidet. 

«Pensjonssjokk» og underdekning

PBL-advokat Lars-Martin Hoff Mikkelsen brukte hele den første dagen i retten på å forklare hvorfor vedtakene til de tre statsforvalterne må kjennes ugyldige. Og hvorfor saksøkerne mener at forskriften er ugyldig når det kommer til skjæringstidspunktet, altså 1. januar 2019. 

Problemstillingen ble et tema da de første avslagene med den begrunnelsen begynte å komme i 2022. 

Fram til da var budskapet fra regjeringen klart: Selv om pensjonstilskuddet settes ned, vil barnehagene fremdeles kunne søke om å få dekket det de manglet. Som daværende kunnskapsminister Tonje Brenna svarte på et skriftlig spørsmål på tampen av 2021: 

«Barnehager som har høyere pensjonsutgifter vil fortsatt kunne søke kommunen om å få dekket kostnadene utover påslaget. Dette gjelder uavhengig av kjedetilhørighet. Departementet har fjernet det tidligere kravet om at barnehagenes utgifter må være «vesentlig» høyere enn de får dekket gjennom pensjonspåslaget. Ordningen er også utvidet til å gjelde barnehager med pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019.»

Barnehage.no skrev en lang rekke saker om «pensjonssjokket» - og at Støre-regjeringen gikk enda lenger i å justere ned satsen som forrige regjering hadde landet på - fra 11 til 10 prosent. Men at skjæringsdatoen skulle bli et tema, så ikke daværende PBL-direktør Anne Lindboe for seg høsten 2021. 

– Det må være noe feil i finansieringssystemet som regjeringen har ansvar for, mente daglig leder Asbjørn Jøntvedt i Fiskebekk barnehage i Gjesdal, etter at de fikk avslag på søknaden. Men saken fra september 2022 handlet dog ikke om ny eller gammel pensjonsavtale. På dette tidspunktet handlet problematikken om at kommunenes bruk av premiefond senket taket for hvor mye de private barnehagene kunne få dekket. 

Ikke lenge etterpå begynte stadig flere kommuner å si nei til søknadene med begrunnelse i at PBLs pensjonsavtale, som ble innført 1. januar 2020, kunne holdes utenom søknadsordningen. 

Skjæringsdatoen ble satt for å forhindre at private barnehager skulle inngå nye, fordyrende pensjonsavtaler og velte kostnadene ved å oppfylle disse over på kommunen.

Samtidig var det ikke alle som sa nei: En rekke kommuner innvilget søknadene fra de private barnehagene om å få dekket pensjonsutgiftene som oversteg de 10 prosentene. 

7. oktober 2022 skrev PBL til Kunnskapsdepartementet for å få en avklaring på om barnehager med PBL Barnehagepensjon er omfattet av søknadsordningen. Saken ble sendt videre til Utdanningsdirektoratet. Men 9. januar 2023 gjorde Utdanningsdirektoratet det klart at det ikke vil komme en slik avklaring. 

Omtrent samtidig ble spørsmålet løftet inn i Stortingets spørretime. 

– Jeg mener bestemt at det som står i brevet fra Utdanningsdirektoratet er at det er vanskelig å svare generelt på at det skal dekkes, men at det må vurderes i hver enkelt sak. Og det er jo et bilde på hvor komplisert dette finansieringssystemet er, svarte Tonje Brenna på utfordringen fra spørsmålsstiller Himanshu Gulati (Frp).

– Riktig å avslå søknadene

I løpet av fire dager skal dommeren i Oslo tingrett få nok kunnskap om spørsmålet til å avgjøre saken. 

Dokumentbunken er på 850 sider. Den inneholder tall og beregninger, oversikt over pensjonsreform og ulike politiske forarbeid helt tilbake til barnehageforliket, tariffavtaler, regnskap og rapporter.

På dag to i rettssal 375 er det regjeringsadvokat Sverre-Mangor Innjord som argumenterer for at det var riktig av statsforvalterne å avslå saksøkernes søknader om ekstraordinært tilskudd. 

Pensjonsavtalene er, både formelt og reelt, inngått etter 1. januar 2019, påpeker han.

Han innleder med å understreke at selv om utfallet av saken kan få ringvirkninger også for andre private barnehager, er det de tre barnehagene saken handler om retten må ta med i sin vurdering. 

Innjord forklarer hvordan hensikten da man la om systemet, var å hindre overkompensasjon på pensjonsutgiftene. Samtidig ville man ikke straffe de som ifølge den tidligere ordningen allerede hadde rigget seg med dyre pensjonsavtaler. 

– Men dette gjaldt ikke de som kom etterpå. Det var ingen grunn til å kompensere de som med åpne øyne visste om ordningen, og inngikk nye og dyre avtaler, sier han. 

Hvorvidt barnehagepensjonen faktisk blir billigere eller dyrere, er motpartene uenige om. 

At PBLs barnehagepensjon er ny, påpeker Innjord også er kommunisert fra PBL selv. Han viser til artikler på pbl.no fra rett etter at partene ble enige høsten 2019. Enige om historisk avtale om ny barnehagepensjon, er overskriften. Det er et sentralt poeng for regjeringsadvokaten at samtlige tre pensjonsavtaler er individuelle - og inngått etter 1. januar 2019. 

Innjord stiller også i flere omganger spørsmål om beregningene som er lagt fram fra motparten er riktige. Både i de enkelte søknadene fra barnehagene, i antallet barnehager som var i posisjon til å søke om ekstra tilskudd, og i beregninger av framtidige kostnader som ble lagt fram blant annet i møter med Kunnskapsdepartementet. 

– Dette er ikke mulig å dokumentere, og skal vi se på historikken, så har PBL overdrevet – og man kan legge til grunn at dette ikke stemmer, uttaler han på et tidspunkt i framleggelsen. 

Akkurat det blir tilbakevist fra både Winther og Solie i vitneboksen. 

Konklusjonen er uansett klar fra regjeringsadvokatens side: 

Ingen private barnehager med pensjonsavtale fra 1. januar 2020 har etter loven krav på å få pensjonsutgiftene dekket etter særregelen i paragraf 4a. Og det var riktig av statsforvalterne å si nei til å dekke kostnadene Espira-barnehagene hadde til engangskostnader - fordi de ikke er «pensjonskostnader», og uten disse hadde ikke barnehagene høyere pensjonsutgifter enn de hadde krav på å få dekket gjennom tilskuddet.

Dessuten: Loven overlater til forskriften å fylle likeverdighetsprinsippet med innhold. 

Hva betyr likeverdig behandling? 

For det er jo det det egentlig handler om, sier PBL-advokat Mikkelsen: Regelen om likebehandling i barnehageloven. 

– Helt overordnet har vi diametralt forskjellig utgangspunkt for denne saken. Mens staten tar utgangspunkt i avtaleretten, tar saksøker utgangspunkt i barnehageloven og i virkelighetens pensjonshverdag. 

Han mener regjeringsadvokaten har en nærsynt forståelse av formuleringen i loven - og at ordningen ender som en kuriositet, når den i praksis avskjærer en så stor andel av de private barnehagene fra å få dekket de faktiske pensjonskostnadene sine. 

– Det må jo være i strid med lovverket. Departementet kan jo ikke lage en forskrift som går bort fra prinsippet om likebehandling. Det tror vi jo heller ikke de har ment, selv om de har snudd nå.  

At private og kommunale barnehager skal likebehandles, slo Høyesterett fast i en historisk dom i 2021, etter at Fredrikstad kommune og flere private barnehager ikke ble enige om tilskuddsberegningen: «Det grunnleggende kravet er at det skal være økonomisk likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Dette innebærer at de private barnehagene skal sikres den samme offentlige finansieringen per oppholdstime som kommunale barnehager får. Den økonomiske likebehandlingen tar derfor utgangspunkt i kommunens finansering av egne barnehager».

Om ikke lenge skal temaet på nytt behandles i retten, når Espira, FUS og Norlandia møter Oslo, Bergen, Malvik og Drammen kommuner, samt staten ved Kunnskapsdepartementet, senere denne våren. 

Maks tre år

Rett før helgen gikk søknadsfristen ut for å søke barnehageplass fra høsten av. På hjemmesidene til Prestebakke naturbarnehage har de lagt ut en artikkel med «Sju gode grunner til å søke plass hos oss». 

Aller først: 

«Dersom du velger vår barnehage kan du være sikker på at barnet ditt alltid kommer først.»

At styrer og styreleder går til sak mot staten for å få dekket kostandene de mener de har krav på, er ikke en av dem. 

– Konsekvensen på sikt, hvis vedtaket blir stående, er at det ikke er liv laga for oss. Vi blir nødt til å legge ned. Og det er synd. 

Naturbarnehagen er den eneste i området, neste barnehage ligger en mil unna. 

– Mye avhenger av hvor mange barn som søker, og hvordan nivået på tilskuddene er. Det henger en stor usikkerhet over oss, vi drifter fra år til år. Det blir en belastning både for oss som jobber her og foreldrene. 

Ryker barnehagen, ryker arbeidsplassene, og tilbudet om en nærbarnehage i området - som igjen har betydning for flere arbeidsplasser i distriktet. 

I rettssal 375 handler det om rundt 200 millioner kroner. 

For Prestebakke naturbarnehage kan 189 000 kroner være nok til å avgjøre framtida. 

– Vi har en buffer, men den er tømbar. Vi snakker nok om maks tre år hvis dette fortsetter. Da må vi legge ned, sier Lena Ødegård.