– Det er sjelden jeg selv får levert og hentet i barnehagen,
sier tobarnsfaren fra Kristiansand.
Han roser barnehagen for å gjennomføre foreldresamtaler på
tidspunkter hvor han har anledning til å delta, men legger samtidig ikke skjul
på at han savner mulighetene bringe- og hentesituasjonen gir.
Mulighetene til å bli kjent med både barnehageansatte, foreldre
og andre barn. Mulighetene til å være en viktig del av miljøet rundt barnet i
barnehagen.
Har vært tillitsvalgt
Thomas Haarr jobber som bussjåfør. Det medfører både at han
starter tidligere enn de fleste, og at han avslutter arbeidet mens mange
familier for lengst er ferdige ved middagsbordet.
Likevel er det ikke først og fremst sin egen situasjon han
trekker fram i leserinnlegget som han hadde på trykk hos Fædrelandsvennen før
jul, med tittelen «Bussbransjen trenger mer fleksibel barnehagetid».
Haarr skriver om kolleger som må si nei til fast arbeid for
å få familiekabalen til å gå opp. Eller som søker seg vekk fra bransjen, til
tross for at det er sjåførmangel i Norge.
Selv har han godt og vel åtte års erfaring i yrket, hvorav
tre som tillitsvalgt, som har gitt ekstra innsyn i de utfordringene mange
opplever.
– For halvannet år siden satt jeg og hjalp kolleger med å
søke ny turnusplan. Flere talte dager hvor de begynte sent nok eller sluttet
tidlig nok til at de kunne levere og hente i barnehagen. De rene kveldsvaktene,
som i alle fall muliggjør levering, var mest ettertraktet. Men disse gikk som
regel til sjåførene med lengst ansiennitet, forteller Haarr.
– De som sliter mest
For ham, som nå har barn som akkurat har begynt på skolen og
barn som snart skal begynne i barnehagen, lar hverdagen seg løse tross delskift
som starter før 06 og sjelden er ferdig før nær 18.
– Min kone har fleksibel arbeidstid, forklarer tobarnsfaren.
Men han trenger ikke å se langt utenfor egen familie for å
finne eksempler på mer krevende barnehagelogistikk.
– Svigerinnen og broren min har begge arbeidet skift, hun
innen helsevesenet, han tidligere som bussjåfør. Heldigvis har vi foreldre som
bor i nærheten og som kunne hjelpe til. Men de har flere barnebarn, og kan ikke
være flere steder samtidig, sier Haarr.
Det er heller ikke alle som har besteforeldre eller annet
nettverk å ty til, påpeker han.
– Den gruppen som nok sliter mest hos oss, er våre nye
landsmenn. For dem står kanskje valget mellom å finne seg et annet yrke, eller
at den ene blir hjemme og utenfor arbeidslivet. Så blir det gjerne sånn at far
har flere jobber, mens mor er hjemme med barn, sier Haarr.
Innføre makstid?
Det ville hjelpe mye om det fantes muligheter for å kunne
levere barn før klokken 06 om morgenen og eventuelt hente etter klokken 18,
argumenterer han i leserinnlegget.
Til Barnehage.no understreker Haarr at han ikke sier at barnehagen
skal være døgnåpen. Han mener fortsatt det bør være kjernetid i det som er første
del av utdanningsløpet for barna. Og han ser ikke for seg at alle barnehager skal
ha utvidet åpningstid. Men han tar til orde for at bransjen, i likhet med
bussbransjen, skal være tilpasset arbeidslivet.
– Vil en barnehage som åpner før 06 og stenger etter 18
være bra for barna? Vil ikke det føre til at mange får veldig lange dager?
– I dag fins eksempler på barn som leveres i syvtiden, og er
ferdig rundt fem. De ser ikke ut til å ha vondt av det så lenge barnehagen er
bra. Hvordan barnet påvirkes av lange dager, tror jeg barnehagene er best til å
svare på. Men jeg tror ikke barna skal være der i 13 timer, selv om barnehagen
har åpent så lenge. Det beste hadde vært om man innførte en makstid, svarer
Haarr.
– Kunne fylt en barnehage
– Barn har det gjerne supert hjemme med mor og far, men i
barnehagen får de mye lek, sunn mat og læring. Et skikkelig pedagogisk opplegg.
Hjemme kan det fort bli mye tv og mobiltelefon for mange små. Så det at 90
prosent av barna går i barnehagen, det er viktig, fortsetter han.
Hvor viktig det er at barnehagen ligger i nærområdet,
er han mer usikker på.
– For å ta min datter som eksempel, så gikk hun ikke i
barnehage sammen med noen av dem hun skulle begynne i klasse med på skolen.
Men det har gått helt fint.
Selv om mer vil hvile på foreldrene når skolemiljøet barna
kommer til er helt nytt, og selv om det vil medføre lengre reisevei til og fra
barnehagen, så ligger kanskje løsningen i mer spesialtilpassede enkeltbarnehager
med lengre åpningstid, resonnerer Haarr. Han mener noen barnehager bør ha
muligheten, selv om ikke alle har behov for langåpent. Og viser til at eksemplene fins allerede.
– Vi vet at sykehuset i Kristiansand har egen barnehage.
Studentene har egen barnehage tilpasset deres opplegg. Vi er nesten 400
bussjåfører på ett og samme anlegg, og det hadde ikke vært noe problem for oss
å fylle en egen barnehage, sier han.
– Er servicetilbydere
– Så vil det dukke opp spørsmål, som om hvem som skal passe
de barnehageansattes barn, fortsetter Haarr, åpen om at han ikke har alle
svarene.
Hva som blir den beste løsningen, og den mest riktige måten
å organisere på, er han ikke sikker på. Men han er helt klar på at temaet må
ses på.
– Skal samfunnet ha buss, trengs bussjåfører. Og hvis det
ikke lar seg kombinere med familielivet, så forsvinner folk ut av yrket. Dette gjelder
ikke bare oss, men også for andre yrkesgrupper, sier tobarnsfaren.
Kommentarene han har fått etter at
han delte innlegget sitt på Facebook, tyder på at flere kjenner seg igjen.
Han snakker som far og arbeidstaker, men er også politisk aktiv, og
forteller at han som lokalpolitiker for Partiet Sentrum, vil jobbe for en bedre
barnehage. Kanskje får han påvirket kommunen til å se på alternative løsninger?
– Barnehagene er
servicetilbydere. De trenger barn. Og hvis foreldre må være hjemme i stedet for
å ta del i yrkeslivet, så mister vi noe, sier Thomas Haarr.
