Innførte faste samarbeidsdager for PPT og barnehagene – slik gikk det

De to siste årene har Dovre kommune vært involvert i et pilotprosjekt der det store målet har vært mer inkluderende og bedre tilpasset hjelp i barnehager og skoler.

I samarbeid med den interkommunale PP-tjenesten som er forankret i Sel kommune, har de testet ut en modell som innebærer at ansatte i PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) jevnlig tilbringer hele dager ved barnehagene og skolene i kommunen.

Det har også blitt gjennomført et utviklingsarbeid blant barnehage- og skoleansatte for å kunne komme tidligere inn i saker der barn og elever har behov for hjelp, og for å utvikle mer inkluderende praksiser generelt.

– Alle barn og unge i Dovre skal oppleve at de er inkludert og har en naturlig plass i fellesskapet, sier Hilde Engvik Lusæter som har ledet piloten.

Ved prosjektstart i 2020 var hun sjef for PPT Nord-Gudbrandsdalen. I dag er hun helse- og omsorgssjef i Dovre kommune.

– Begrepet inkludering kan gi ganske forskjellige assosiasjoner. Den gamle tankegangen er at man har noen barn som står utenfor, som på ulike måter skiller seg ut, og som skal integreres inn i en etablert barnegruppe. Vi tenker ganske motsatt når det gjelder integreringsbegrepet. Vi tenker at hvert enkelt barn skal oppleve tilhørighet, mestre og føle trygghet i gruppa. Inkludering er ikke for noen, men for hver og én i barnegruppa. Denne forståelsen har ligget tydelig til grunn for alt vi har gjort, forteller Lusæter.

Faste samarbeidsdager

Ett mål i pilotarbeidet har vært å styrke det tidlige og forebyggende arbeidet ved å etablere et tettere samarbeid mellom PPT og barnehage/skole.

I begynnelsen av prosjektet ble det derfor bestemt at representanter for PP-tjenesten skulle tilbringe én dag i uka ute i barnehagene og skolene. På disse samarbeidsdagene har mye av tiden gått med til veiledning av ansatte og ledere, opplyser Lusæter.

Barnehagene og skolene har også brukt PPT-veilederne til intern kompetanseheving i observasjon og andre faglige temaer, som evne til å gjenkjenne tidlige tegn på behov for støtte blant barna, og hvilke lavterskeltiltak som kan iverksettes før man eventuelt går videre med en formell sak til PPT.

Kommunen har to barnehager, én barneskole og én ungdomsskole. Alle har deltatt i prosjektet.

– Hvilke erfaringer har dere gjort dere?

– Tiltaket med at PP-tjenesten har faste dager ute i barnehagene og skolene, har blitt satt veldig pris på. Ansatte i barnehager og skoler forteller at de har fått et helt annet forhold til PP-tjenesten. Før var det litt mer usikkerhet rundt hva PPT ønsket av barnehagene og skolene og hvorvidt man jobbet godt nok. Nå har man i større grad blitt likeverdige samarbeidspartnere, sier Lusæter.

Gode rutiner

Styrer Marthe Lyngstad Brenden i Dovre barnehage bekrefter at både hun og de ansatte har blitt bedre kjent med og tryggere på PP-tjenesten i løpet av prosjektet:

– Nå synes vi at vi kjenner vår faste veileder veldig godt, og det har blitt mye lettere å ta opp ulike problemstillinger. Etter hvert har vi også fått på plass noen gode rutiner for hva vi skal gjøre før vi eventuelt tar kontakt med PPT. Da skal vi ha gjennomført en pedagogisk analyse på avdelingen og prøvd ut tiltak.

– Vi har øvd mye på pedagogisk analyse i løpet av pilotperioden. Vi skal ikke si at vi er veldig gode på det enda, men med hjelp fra PPT er vi på god vei, forteller Brenden.

Andre kommuner tok etter

Dovre er en av totalt fem kommuner som har gjennomført pilotprosjekt for å øke kunnskapen om hvordan man kan gi et mer inkluderende tilbud til alle barn og elever. Pilotene ble foreslått som tiltak i Meld St. 6 Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

– Et av målene deres var å komme tidligere inn når barn og elever har behov for støtte og tilrettelegging. Har dere klart det?

– Ja, jeg vil absolutt si det. Vi har erfart at en del saker har blitt løst uten at man må sette i gang hele mølla med sakkyndig vurdering, nettopp fordi man har kommet tidligere inn. Dette skjer oftere nå, sier Hilde Engvik Lusæter.

– Forebygging, tidlig innsats og det at barns behov i størst mulig grad skal ivaretas i naturlige settinger, har lenge vært et prioritert område for PP-tjenesten vår.

Norddalskommunene Dovre, Sel, Lom, Skjåk, Vågå og Lesja har felles PP-tjeneste. Lusæter forteller at erfaringene fra Dovre var så gode at de andre kommunene også ønsket å bli med i ordningen med faste samarbeidsdager.

– Vi la derfor om hele PP-tjenestens arbeid. Nå drar veilederne ut til barnehager og skoler i hele regionen, sier hun.

Etter at også nabokommunene ble med, har ikke barnehagene i Dovre like ofte besøk av PPT-veileder lenger:

– Nå er det cirka hver tredje uke, men vi har lagt grunnlaget for et godt samarbeid. Og vi kan alltids ta kontakt hvis det er behov, forteller barnehagestyrer Marthe Lyngstad Brenden.

Stor belastning

Selv om det var mange positive sider ved å etablere et tettere samarbeid mellom PPT og skolene og barnehagene, opplevde man også at dette kunne by på enkelte utfordringer:

– Terskelen for å involvere andre instanser kan bli veldig lav. Vi merket at PP-tjenesten etter hvert ble dratt inn i «alt». Vi skulle være på tilbudssiden samtidig som vi skulle håndtere de andre sakene våre. Da ble dagene veldig fulle, forteller Hilde Engvik Lusæter.

Denne problemstillingen førte til at det ble laget en modell som tydeliggjør hvordan barnehage/skole og PPT kan samarbeide, og hva som kan være en god oppgave- og arbeidsdeling dem imellom.

– En PP-tjeneste som betjener mange skoler og barnehager kan ikke gå inn i alle problemstillinger over alt, det er det ikke kapasitet til. Barnehager og skoler har derfor et ansvar for å prøve ut tiltak før man søker hjelp hos andre instanser, sier Lusæter.

– Underveis i prosjektet dukket det også opp spørsmål om dokumentasjon og juss knyttet til et tettere samarbeid mellom barnehage/skole og PPT. Vi må fortsatt jobbe litt med alle disse utfordringene, men det har gått seg ganske godt til etter hvert.

Har jobbet med å styrke voksenrollen

For å sikre mer inkluderende praksiser, ble det i forbindelse med piloten også satt i gang et internt utviklingsarbeid i barnehagene og skolene.

Å styrke voksenrollen har vært sentralt her, opplyser prosjektlederen.

I barnehagene har de jobbet med å øke egen bevissthet om hvordan de skal møte barna, slik at tilnærmingen følger samme prinsipper og hvert barn blir sett og møtt ut fra egne behov.

Barnehagene har også jobbet sammen med PPT om observasjon i barnegruppa og internt med språkutviklingsverktøyet TRAS. Hensikten har vært at alle ansatte skal kunne jobbe med tiltak i barnegruppa over en periode.

For å skape eierskap har de ansatte selv utviklet eller videreutviklet verktøyene som brukes sammen med barna.

– Det er viktig at de voksne som er nærmest barna har kompetanse til å håndtere det som skjer i det daglige. De ansatte har allerede mye kompetanse, men man trenger påfyll for å utvikle seg videre. Vi har derfor hatt mange fagdager og samarbeidsmøter. Da har PP-tjenesten samlet alle ansatte i barnehagene og hentet inn eksperter på temaer vi mener er viktige i denne sammenhengen, forteller Lusæter.

– En positiv endring

Det er styrerne og rektorene som har ledet utviklingsarbeidet i sin barnehage eller skole.

– Som leder har jeg forsøkt å holde arbeidet med pilotprosjektet varmt i alle ledd i barnehagen. Målet var at det skulle oppleves som en positiv endring for alle, og ikke som mas. Pilotarbeidet har blitt diskutert på alle møter personalmøter, avdelingsmøter og pedagogisk leder-møter. Da har vi også tatt tak i eventuelle hindringer, misforståelser og usikkerheter, forteller styrer Marthe Lyngstad Brenden i Dovre barnehage.

– Det var for eksempel litt usikkerhet omkring observasjon – om hva som er forskjellen på det og kartlegging. Da fikk alle ansatte en grundig gjennomgang av temaet i regi av PPT, og de fikk øve seg på å gjøre observasjoner ute på avdelingene etterpå.

– Hva har vært det mest utfordrende i prosjektet, slik du ser det?

– Utfordringen har vært å ha nok tid til møter. Barnehagen er ikke i like stor grad rigget for denne typen utviklingsarbeid som skolen. Vi har mindre samarbeidstid. Pedagogisk analyse tar tid å gjennomføre og så skal man drøfte tiltak og effekten av tiltakene etterpå. Vi skulle hatt mer tid til dette, sier Brenden.

Les også:

Fem kommuner deltar i pilotprosjekt - nå er første rapport klar

– Må holde temaet varmt

Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap og erfaringene fra piloten, ble det etter hvert også laget en modell for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Dovre kommune.

Denne tydeliggjør hva som er forventet av barnehager, skoler og SFO når det kommer til å jobbe inkluderende med barna.

– ­­­Her setter vi barnet og familien i sentrum og forsøker å illustrere hvordan hele oppvekstmiljøet er med på å påvirke hvordan barn og unge har det, forteller Lusæter.

Ifølge henne har denne modellen, sammen med modellen som tydeliggjør ansvarsområdene til barnehage, skole og PPT, blitt viktige grunnlagsdokumenter for ansatte og ledere i de ulike institusjonene.

– I tillegg er de nyttige for å synliggjøre prinsipper og arbeidsmåter overfor foreldre og kommunale tjenester rundt barnehagene og skolene, sier Lusæter.

Styrer Marthe Lyngstad Brenden forteller at de to modellene bidrar til å skape kontinuitet i arbeidet med inkludering i barnegruppen, uavhengig av utskiftninger i personalet.

– En av mine viktigste oppgaver som leder fremover blir å holde temaet varmt, sier hun.

Høyt på agendaen

Pilotarbeidet ble avsluttet våren 2022, men Hilde Engvik Lusæter opplyser at inkludering og tidlig innsats fortsatt kommer til å stå høyt på agendaen:

– Det heter ikke lenger «pilot» eller «prosjekt», men vi skal bygge videre på det gode arbeidet som har blitt gjort til nå. Det skal videreutvikles.