Regjeringen må følge opp barnehageforliket og endre søknadsordningen

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Private barnehager skal få dekket sine dokumenterte pensjonskostnader. Det ble Arbeiderpartiet og et flertall på Stortinget enige om i barnehageforliket. Derfor var det overraskende at regjeringen før jul la frem en søknadsordning med begrensninger som i praksis gjør at mange private barnehager ikke fullt ut får dekket sine faktiske pensjonskostnader.

Virke organiserer rundt 80 ideelle og enkeltstående barnehager. For våre tariffbundne medlemmer ligger pensjonskostnadene gjennomgående noe over tilskuddsnivået – også med den foreslåtte framtidige modellen fra 2027. Dette gjelder bredt i sektoren. Dermed blir utformingen av søknadsordningen avgjørende.

Vi mener den viktigste justeringen regjeringen må gjøre er å fjerne femprosentregelen. Den slår ut på to måter. For det første kan en barnehage bare søke dersom pensjonskostnadene overstiger tilskuddet med mer enn fem prosent. For det andre får de som kvalifiserer, likevel ikke dekket de første fem prosentene av underdekningen.

Konsekvensen er at barnehager med mindre eller moderate avvik faller helt utenfor ordningen og må dekke hele underfinansieringen selv, mens barnehager med større avvik må dekke de første fem prosentene selv. For et stort flertall av private barnehager som tilbyr pensjonsvilkår på nivå med kommunal sektor, innebærer dette at deler av pensjonskostnaden vil måtte finansieres av midler som egentlig skulle gått til barna, ansatte, drift og kvalitet. Samtidig er økonomien i mange private barnehager allerede presset.

Når så mange private barnehager både nå og med den foreslåtte modellen fra 2027 vil oppleve underfinansiering, viser det at selve tilskuddet ikke er treffsikkert nok.

Da blir søknadsordningen selve garantien for rettferdighet for disse barnehagene. Den kan derfor ikke inneholde en egenandelsmekanisme som undergraver barnehageforlikets intensjon om dekning av dokumenterte pensjonskostnader og likeverdige pensjonsvilkår.

Også andre deler av ordningen bør justeres. Måleperioden bør være ett år, ikke tre, da pensjonsutgifter kan variere betydelig mellom år. Videre bør søknadsordningen ikke ha et tak som i praksis hindrer dekning av faktiske kostnader. En øvre grense på 13 prosent vil for mange være for lavt. Da fungerer ikke ordningen som en reell sikkerhetsventil.

Private og kommunale barnehager er en del av det samme velferdstilbudet. Ansatte og barn er like viktige uavhengig av eierform. Da må finansieringssystemet være rettferdig og forutsigbart – også når det gjelder pensjon.

Vi setter pris på dialogen med Kunnskapsdepartementet og er glade for at regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett.

Med de signalene som er gitt, og den brede politiske enigheten på Stortinget om dekning av dokumenterte pensjonskostnader, forventer vi at søknadsordningen nå justeres slik at den gir reell og forutsigbar dekning i praksis.