Stortinget har sagt sitt – hvorfor følger ikke regjeringen opp?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Debatten i Stortinget 5. mars burde være en vekker for regjeringen. For tredje gang måtte opposisjonen minne den om Stortingets flertallsvedtak: Private barnehager skal få dekket sine reelle og dokumenterte pensjonskostnader.

Likevel fortsetter regjeringen å skyve saken foran seg.

Et nytt forslag ble fremmet av Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre, på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Budskapet er enkelt: Tilskuddsmodellen må sikre at private barnehager får dekket de faktiske pensjonskostnadene – akkurat som kommunale barnehager.

Brudd på barnehageforliket

Da det brede flertallet i Stortinget inngikk barnehageforliket i 2003, var prinsippet tydelig: Private og kommunale barnehager skal behandles likeverdig. Dette var selve grunnlaget for barnehageutbyggingen i Norge.

I 2025 ble det inngått et nytt barnehageforlik, som skulle sikre enda bedre kvalitet og forutsigbare rammer for sektoren. Her ble det tydelig presisert at private og kommunale barnehager skulle behandles likt når det gjelder både lønn og pensjon. Likevel opplever mange private barnehager at dette løftet ikke følges opp.

I dag opplever private barnehager heller det motsatte. Når pensjonstilskuddet ikke dekker kostnadene, må barnehagene finansiere differansen selv. Kommunale barnehager slipper. Resultatet er en systematisk forskjellsbehandling av ansatte som gjør nøyaktig samme jobb.

Hvordan kan Arbeiderpartiet – partiet som sier de kjemper for vanlige folk – gå i front for å forskjellsbehandle ansatte i private og kommunale barnehager? Hvorfor skal ansatte i kommunale barnehager ha bedre pensjonsvilkår enn ansatte i private?

Fine ord betaler ikke regningene

Politikere snakker ofte om flere ansatte, mer kompetanse og billigere barnehageplasser. Men for oss som driver barnehage hjelper ikke fine ord dersom økonomien ikke går rundt.

Når vi forsøker å forklare virkeligheten, blir vi ikke hørt. I stedet får vi høre at saken skal «ses på i budsjettet» eller i revidert nasjonalbudsjett. Dette er ren uthalingstaktikk.

En tilskuddsordning kan ikke baseres på politiske forhandlinger fra år til år. Når finansieringen endres hvert budsjettår, lever barnehager med ett års horisont. Det er umulig å planlegge stabil drift under slike rammer.

Når idealisme ikke er nok

Min barnehage er en ideell barnehage – nettopp en type barnehage regjeringen sier de vil ivareta. Alt av tilskudd og foreldrebetaling går direkte til drift. Vi har husbanklån, ingen eiere tar ut overskudd, og likevel budsjetterer vi med store underskudd. Når inntektene ikke dekker kostnadene til normal drift, går det til slutt ut over kvaliteten for både barn og ansatte.

Likevel brukes den samme gamle unnskyldningen for å redusere tilskuddene: At det er for å hindre eiere å ta ut overskudd. Men i et stigende antall private barnehager finnes det ingen overskudd å ta av – all økonomi går til drift av en kvalitetsbarnehage til det beste for barn, personalet og foreldrene.

Politikerne må slutte å tro at denne begrunnelsen har rot i virkeligheten, og i stedet sørge for at tilskuddene dekker reelle kostnader til drift.

Vi kan ikke være stille

Altfor ofte opplever private barnehager å bli behandlet som et nødvendig onde – noe enkelte politiske parti helst skulle vært foruten.

Men vi kan ikke være stille. Barnehageansatte i alle typer barnehager gjør en av samfunnets viktigste jobber. Hver dag bidrar vi til barns trygghet, utvikling og læring – og til at foreldre kan delta i arbeidslivet.

Vi trenger rammevilkår som gjør det mulig å drive barnehage med forutsigbarhet og kvalitet. Det minste vi kan forvente av ansvarlige politikere, er at de følger opp Stortingets vedtak.

Hvis regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak, risikerer vi at private barnehager gradvis må legge ned. Da handler det ikke bare om barnehagene som virksomhet, men om ansatte som mister jobbene sine, og barna som mister trygghet, læring og et godt barnehagemiljø.