Statsbudsjettet 2027 – her er summene som angår barnehage

• Maksprisen holdes på 1200 kroner per måned. I de minst sentrale kommunene videreføres makspris på 700 kroner per måned. Dette koster staten 105,8 millioner kroner, ifølge Kunnskapsdepartementet.

• Regjeringa foreslår å bevilge 800 millioner kroner for å videreføre tilskuddet til toppet bemanning i barnehagen. Det er samme sum som inneværende år.

• Nær 225 millioner bevilges for å videreføre tilskuddsordningen for økt pedagogtetthet og grunnbemanning i levekårsutsatte områder. Det er noe mer enn i år.

• 112 millioner foreslås brukt på tilskuddsordningen for ansatte som tar barnehagelærerutdanning i kombinasjon med arbeid (ABLU). Det er samme sum som i år.

• 157 millioner foreslås brukt til videreutdanning for ansatte i barnehage. Totalt foreslår regjeringen videreført nesten 2,9 milliarder til kompetanse- og videreutdanningstiltak for ansatte i barnehage og skole.  

• Det er ikke satt av midler under tilskudd til tiltak for å styrke språkutviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehage i budsjettforslaget. I 2026 var dette på 150 millioner kroner, men det ble vedtatt at ordningen skulle fases over i en tverrsektoriell tilskuddsordning for forebyggende tiltak for barn og unge.

• I 2027 foreslår regjeringa å slå sammen tilskudd til fysiske lærebøker, tilskudd til skolebibliotek og bøker og tilskudd til innkjøp av bøker i barnehage – og bevilge 239,5 millioner kroner til tilskuddsordninga. Samlet sett er det en økning på over 94 millioner kroner.

• Regjeringa foreslår å videreføre taket i søknadsordninga for pensjon i private barnehager på 16 prosent og foreslår 100 millioner kroner i 2027 for å kompensere kommunesektoren for dette.

LES OGSÅ:

Regjeringen kritiseres for gjentatte løftebrudd om barnehageansattes pensjon

Kilder: Kunnskapsdepartementet, PBL, Udir

– Løser ikke de store utfordringene

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, merker seg at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene til bemanning i barnehagene på samme omtrent nivå som i fjor.

– Det er viktig at disse midlene videreføres. Samtidig er ikke dette nok til å løse de store utfordringene vi har i sektoren. Vi er nødt til å få mer midler på bordet. Utdanningsforbundet er også veldig tydelige på at vi må få de midlene som allerede er der inn i ordnede former – med en normering eller lovfesting. Det er viktig for å skape større stabilitet i barnehagesektoren fremover, sier han til barnehage.no.

Røsvoll etterlyser også en tydelig plan fra regjeringen på hvordan man skal få fylt de snaut 2600 barnehagelærerstillingene som kreves for å oppfylle pedagognormen på nasjonalt nivå.

– Det er viktig at man får en satsing på rekruttering av barnehagelærere. Det er også viktig at man løfter opp betydningen av kompetansen barnehagelærere har. Dette blir sentralt for oss videre i budsjettprosessen, men det aller viktigste er å få pengene inn i ordnede former og at man får tilført mer midler til barnehagesektoren, sier han.

– Venter fortsatt på tur

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) viser i en pressemelding til at kunnskapsministeren tidligere har uttalt at nå er det barnehagens tur.

– Hvis dette er satsingen kunnskapsministeren har lovet oss, så er det grunn til å bli skuffet, sier utvalgsleder Tor Eirik Rasmussen.

Han ser verdien i å fryse maksprisen på barnehage i dyrtiden, men er bekymret for at det ikke brukes en eneste krone ekstra på bemanning eller rekruttering.

– Det står mange fine ord om barnehagen i budsjettet, samtidig som de peker på utfordringer vi står i rundt bemanning og sykefravær. Da er det veldig overraskende og skuffende å se at de ikke foretar seg noe nytt for å løse disse utfordringene, sier Rasmussen i pressemeldingen.

Venstre: – Langt ifra bra nok

Heller ikke Venstre-leder Guri Melby er fornøyd med regjeringens foreslåtte barnehagebudsjett:

– Sånn som jeg forstår det, så står bevilgningene til barnehage cirka på stedet hvil. Vi tenker at det er langt ifra å være bra nok. Det er viktig at vi nå greier å løfte hele opplæringsløpet, ikke bare snakke om et par trinn på grunnopplæringen, men også om barnehage, sier hun til barnehage.no.

– Når vi ser at elever ikke greier å lære seg å lese, så må noe gjøres og det må begynne i barnehagen, ikke i skolen. Det finnes en lang rekke tiltak vi kan ta i bruk. Alt fra høyere voksentetthet, til satsing på lesing i barnehager, satsing på kompetanseutvikling, tilgang på bøker. Jeg synes man mister en mulighet som man kunne ha brukt til å få til et løft som gjør at elever også lærer mer i skolen, sier Melby.

– Historisk løft for barnefamilier

I en pressemelding sendt ut i forbindelse med budsjettframleggelsen understreker kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) hvorfor regjeringen prioriterer lav makspris for barnehager.  Der framgår at nesten åtte milliarder kroner er brukt på formålet siden 2022, prisjustert til 2027-kroner.

– Arbeiderparti-regjeringa har gjennomført et historisk løft for barnefamilier i hele landet. Aldri før har maksprisen i barnehage vært så lav som nå. Vi holder løftet vårt om at maksprisen ikke skulle øke i denne regjeringsperioden, sier Nordtun.

– Ingen barn skal bli holdt utenfor barnehagen fordi foreldrene ikke har råd. Lavere barnehagepriser gjør at flere kan delta i det fellesskapet barnehagen er. Barnehagen er en unik arena for inkludering, som bidrar til å jevne ut forskjeller og gir barn likere mulighet i oppveksten. Det er bra for alle, sier kunnskapsministeren.