Matpakkens symbolske klasseskille

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg har selv jobbet mesteparten av mitt yrkesaktive liv i barnehager. Jeg har vært både ansatt, barnehagestyrer og grunder, og jeg vet at de sosiale helseforskjellene synes allerede i matpakken. Et fullkosttilbud i barnehagene våre vil sikre sosial utjevning, og bidra til bedre folkehelse.

Folkehelsemeldinga, som danner grunnlaget for regjeringens strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, legger vekt på at det skal tilrettelegges for et sunt kosthold og gode mat- og måltidsvaner i barnehagene. Dette mener vi i NHO Geneo er kjempebra. Kampen om folkehelsen starter allerede i barnehagen. Samtidig er våre medlemsbedrifter og vi urolige når regjeringen uttrykker at de «vil vurdere å innføre tydeligere regulering av kostpenger i barnehagene».

Dette frykter vi vil frata barn gode mattilbud i barnehagene, øke de sosiale forskjellene og pålegge allerede hardt pressede ansatte mer arbeid.

Mange barnehager rundt omkring i landet har utviklet gode matkonsepter, der mange har valgt og ansatte egen kokk/matansvarlig. Dette har vært en stor suksess, hvor det har gitt tydelig utslag i foreldreundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet der foreldre jevnt over er mer fornøyd med maten i private barnehager enn kommunale.

For å finansiere dette tilbudet, har de fleste kommunale og private barnehager innført matpenger som kommer i tillegg til foreldrebetalingen. Prisen for dette varierer fra barnehage til barnehage. Regjeringens ønske om «tydeligere regulering» av kostpenger frykter vi vil ha utilsiktede konsekvenser, nemlig økte sosiale forskjeller.

Fullkosttilbud sikret sosial utjevning gjennom at barna spiser den samme maten, i motsetning til systemet hvor man baserer seg på at foreldrene skal lage matpakker selv. Her kan de sosiale forskjellene bli mer synlig gjennom hvilken matpakke barna har med i barnehagen og vil kunne gjenspeile familienes svært ulike økonomiske situasjoner. Det er også viktig å understreke at matpakker koster både tid og penger.

I tillegg frykter vi at barnehager, som har funnet gode løsninger for et godt mattilbud, ikke lenger vil kunne ha mulighet til å ansette egne kokker/matansvarlige. Det betyr at man indirekte pålegger allerede hardt pressede barnehageansatte en ekstra oppgave, en oppgave som skal og bør være første steg i kampen om folkehelsen, nemlig matlaging.

Et godt sammensatt og næringsrikt måltid krever planlegging, innkjøp og etterarbeid som oppvask og rydding. Det krever også ressurser og kompetanse for å være oppdatert om riktig næring for barn. Samtidig som det barnehagefaglige og pedagogiske rundt måltider skal ivaretas, må det også følges rutiner for IKT for matvarehåndtering og oppbevaring.

Det er viktig at hver enkelt barnehage får lov til å komme med gode ideer for hvordan barna våre får god innføring i riktig ernæring. Det er modellen mange private barnehager har etablert for matservering et godt eksempel på, og derfor er det også viktig at det ivaretas.

Det er til det beste for barna våre, foreldre, ansatte og bedriftene.