Torvmoen barnehage fikk en egen kjøkkenansatt i 40 prosent stilling som et prøveprosjekt i 2018. I dag er det de ansatte som bruker tid på å forberede måltidene i barnehagen. Camilla Helleland (fra venstre), Aina Auglænd og Janne Løite ville heller ha brukt den tiden sammen med barna.
Torvmoen barnehage fikk en egen kjøkkenansatt i 40 prosent stilling som et prøveprosjekt i 2018. I dag er det de ansatte som bruker tid på å forberede måltidene i barnehagen. Camilla Helleland (fra venstre), Aina Auglænd og Janne Løite ville heller ha brukt den tiden sammen med barna.

Vil ansette kjøkkenressurs: Nå skal saken avgjøres

Politikerne i Kristiansand går inn for å ansette kjøkkenpersonell i alle de kommunale barnehagene, men vil redusere antall dager med matservering for å få råd. Leder Arnt Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet i Delta tar ofte og gjerne til orde for bedre mat i barnehagene.

Publisert

– Mat i barnehagen er så viktig, av mange ulike grunner, og det er stor politisk vilje for å få dette til. Samtidig er det snakk om store kostnader, derfor må vi begynne i en ende.

Det sa Åse Birgit Løvdal (Ap), leder i oppvekstutvalget i Kristiansand kommune, i forbindelse med at politikerne i vår har diskutert å ansette kjøkkenpersonell i de kommunale barnehagene.

I dag blir det servert ett måltid om dagen i de kommunale barnehagene, mens barna har med seg én matpakke. De praktiske oppgavene knyttet til innkjøp og servering av mat er det personalet i barnehagen som tar seg av.

Innstillingen fra oppvekstutvalget endte til slutt på å redusere matserveringen fra fem til to dager i uka, og ansette en egen kjøkkenressurs til å ivareta serveringen disse dagene. Samtidig opprettholdes kostpengene på 210 kroner.

Onsdag kveld skal saken avgjøres i bystyret. Her kan du følge saken direkte.

3000 måltider i barnehagen

Leder Arnt Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet i Delta tar ofte og gjerne til orde for bedre mat i barnehagene. Sist i forbundets innspill til ny folkehelsemelding, som hadde høringsfrist 13. april. Der står det blant annet:

I løpet av barnehageårene spiser barna rundt 3000 måltider i barnehagen. En stor del av det daglige næringsinntaket skjer på denne arenaen, spiller det en stor rolle for barnas kosthold, hva som tilbys. Retningslinjer fra Helsedirektoratet er der, men de følges ikke overalt. Det er store forskjeller fra sted til sted. Det handler om lite penger til råvarer, dårlig utstyr og kjøkkenfasiliteter, og manglende matkompetanse hos personalet. Ansvaret for disse manglene ligger hos barnehageeier, og bør prioriteres.

– De minste barna kommer hjem i fire-fem-tiden, og legger seg klokken seks. Da sier det seg selv at de spiser flesteparten av måltidene sine i barnehagen. I de tilfellene der barna har med seg matpakke er det ingen katastrofe. Man har jo såpass med tiltro til foreldrene at man regner med de vil det beste for barna. Men når det offentlige har så stort ansvar for barna som i barnehagen, bør de også ta ansvar på denne fronten.

– Ikke overraskende viser også 2021-tallene store forskjeller i hva barnehagene tar i kostpenger. Tanker?

– Kostpengene gir jo et fint bilde på hvor viktig kommunene mener mat er. Så må man spørre hva det ligger i det. Hvis de tar 800 kroner, og skal lønne en kjøkkenassistent eller kokk, så blir regnestykket litt annerledes enn hvis de bruker alle pengene på mat.

Lite kompetanse

Steffensen trekker fram bydel St. Hanshaugen i Oslo som et eksempel på at kompetanse og planlegging kan gjøre vel så stor forskjell som kroner og øre:

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Arnt Steffensen er leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta.</span>
Arnt Steffensen er leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta.

Der ble det innarbeidet en modell der mat- og menyplanlegging for alle barnehagene ble løftet til bydelsnivå, for å sikre at alle barn spiser fullverdige måltider med god smak, i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, hver eneste dag.

– Prosjektet ble så vellykket at kommunen faktisk sparte penger på det, og er et godt eksempel på at man kan få til gode resultater hvis man har kompetanse, og bruker den riktig, sier Steffensen, og legger til:

Fakta

Kost- og ernæringsforbundet i Delta er yrkesorganisasjonen for alle som arbeider med ernæringsbasert matlaging, som for eksempel institusjonskokker og kostøkonomer.

– Selv om det er mye god vilje ute i barnehagene, må vi samtidig erkjenne at det er lite kompetanse på kost og ernæring.

– Burde kravene til hva som serveres vært enda tydeligere, eksempelvis formulert i tydeligere rammeverk, slik at vi unngikk de store forskjellene?

– Lovverket og forskriften vi har i dag, er basert på at det er frivillig. Retningslinjene er jo der. Problemet er at det er veldig få som vet at de eksisterer, sier han, og viser til en undersøkelse fra Sunnerebarn som viser at under halvparten av de barnehageansatte kjenner til de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i barnehagen.

– Det hjelper jo ikke å ha retningslinjer hvis de ikke blir brukt. Slik vi ser det burde det vært klarere krav om at retningslinjene skal følges. Nå virker det som at det er opp til hver enkelt kommune eller barnehage.

Steffensen har også merket seg at det fremdeles er en del barnehager som innførte matpakke under pandemien, og ikke har kommet i gang med matservering igjen.

– Det er nok en del som bruker det som unnskyldning. I starten var det greit, men ikke nå lenger. Helsedirektoratet gikk tydelig ut og sa at man kunne gjeninnføre matservering allerede høsten 2020. Samtidig ser vi nå at mange barnehager har kuttet ut matserveringen permanent, og heller vil bruke personalet til andre aktiviteter.

Diskusjon i Oslo

– Vi har tidligere snakket om Oslo, der diskusjonen fremdeles går om hvorvidt det skal settes et tak på kostpengene også for de private barnehagene. Hva tenker du om det?

– Jeg skjønner intensjonen og tankegangen, men jeg synes ikke det bør være et tak på hvor mye man skal bruke på mat i barnehagen. Det generelle mattilbudet i barnehagene i Oslo blir ikke bedre å gjøre det vanskelig for de aktørene som faktisk får det til. Det vil bli dårligere.

Steffensen håper Oslo kommune ser til St. Hanshaugen, og innfører samme ordning i resten av barnehagene.

– Barnehagene i Oslo sliter jevnt over med det samme som i resten av Norge, tror jeg: Begrenset med utstyr og fasiliteter, og for dårlig kompetanse, slik at man får mindre igjen for pengene som skal brukes på mat.

De kommunale barnehagene i Norge tar en gjennomsnittlig kostpris på 295 kroner, mens de private barnehagene har en gjennomsnittlig på 357 kroner, viser statistikken fra Udir (tall per 15.12.2021) . Kostpengene varierer fra null til 1 242 kroner i den barnehagen som tar desidert mest.

– Jeg synes det er bra med en viss konkurranse, innen rimelighetens grenser. Å påstå at 600 kroner i måneden er råflott, det synes jeg ikke. Skal man lage all maten til barna hjemme kommer man nok langt over det.

Powered by Labrador CMS