– Å være sammen med barn, det tror jeg man blir klok av

– Du må være glad i folk. Det tror jeg er en viktig forutsetning.

Førstelektor i pedagogikk Marit Heldal ved DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning), har begynt å svare på spørsmål om hvilke egenskaper en god underviser må ha.

– Og så må du være glad i faget ditt. Det som er så spennende med barnehagepedagogikk og barnehageprofesjonen, er at den krever bred kunnskap. Det å jobbe i barnehage fordrer at man møter mangfold, faglig og menneskelig. Styrken vår er at vi jobber litt på tvers av andre profesjoner. Vi kan litt av alt, fortsetter Heldal.

Respekt for barn

Hun er ikke ferdig.

– For meg er respekten for barn – det å lytte til barnet og ha tid til å gjøre akkurat det – superviktig. Å være sammen med barn, det tror jeg man blir klok av. Det å være til stede i nuet, og åpen for alternativer til de kjappe løsningene som brukes i takt med at vi får det travlere og blir mer effektive. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å ta vare på de barnlige måtene å møte hverdagen og verden på.

Heldal er ikke sikker på om hun alltid synes barnehagene går i riktig retning heller.

– Vi hører at mange har det travelt. Og at det er mye sykdom. Det er viktig å tenke som pedagoger, prioritere hverdagsaktivitetene og bare være i det. Ikke miste hodet i travelhet.

Hun er opptatt av barnehagelærernes mulighet til å gjøre en forskjell for enkeltbarnet, men også til å være samfunnsaktører som snakker om det som er grunnleggende viktig for alle mennesker.

– Vi trenger å møte mennesker som har det vanskelig og står i sterke emosjoner, og vi må også tåle det. Jeg håper at studentene jeg er så heldig å få være sammen med, lærer sånne viktige pedagogiske ting som å be om unnskyldning, si at man tok feil og at man ikke vet, men at vi kanskje kan finne ut av det sammen? Romslighet og masse nestekjærlighet, uten at det nødvendigvis er religiøst betinget.

Barnehagelærerutdanner

Heldal ser ikke seg selv som førstelektor først og fremst. Hun er barnehagelærerutdanner. Noe av det hun finner mest glede av å undervise i, er det som har å gjøre med danningsteori.

– Møtet med seg selv, møtet med den andre og møtet med samfunnet. At man skjønner betydningen av hele tiden å være i flere møter. Og at man får den stoltheten av å være barnehagelærer.

Og så synes hun det er artig å være med studentene på tredagerstur i Trollheimen i DMMH-regi.

– God pedagogikk ligger også i mellomrommene, i ulike settinger. Det å reflektere over livet og betydningen av barnehagelærerrollen når man er på tur, synes jeg er superfint. Dessuten synes jeg unge voksne er utrolig artig å være sammen med. De er så «læn», sier trønderen og ler. – Virkelig ålreite å snakke med, og rike på erfaringer. Alle mennesker er jo det. Og plutselig dukker det opp ting som man kjenner at man ikke hadde forventet.

Da kan tema for samtalen fort blir et annet enn hva Heldal i utgangspunktet hadde tenkt. Hun har lett for å la seg rive med.

– Det hender at jeg blir så ivrig at jeg glemmer å slippe studentene fra forelesning også.

Smittsomt engasjement

Det hun sier, stemmer overens med det bildet forslagsstillerne tegner:

«Hun er svært engasjert i faget sitt, og klarer å engasjere oss studenter ved å stille utfordrende spørsmål og ved å se på etablerte sannheter med et kritisk blikk.»

«I hennes forelesninger følte jeg meg alltid motivert for barnehagelæreryrket og fikk tro på at vi kan gjøre en forskjell i samfunnet.»

«Det inspirerer meg at hun tør å si ifra når hun er uenig i noe, og gjør at jeg også får lyst til å sette spørsmåltegn ved ting jeg tror kan gjøres på en annen måte i barnehagesektoren.»

Flere trekker også fram Heldals arbeid med naturbarnehagen Mikros Dounias, som hun i 2017 var med å etablere i Pikpa-leiren på den greske øya Lesvos. For å bedre hverdagen for barn på flukt.

Et arbeid som har betydd mye for henne.

– Jeg har mange års praksiserfaring, men praksis blir litt fjernt når man begynner å jobbe i akademia. Det å være ute i praksisfeltet igjen, i en spesiell kontekst som en flyktningleir er, har gitt meg mye i møte med barn på flukt og familier på flukt. Men når jeg formidler fra erfaringene mine fra Lesvos til studentene, er det viktig å si at det er mine erfaringer, og ikke generalisere, sier Heldal.

Forsiktig med å hjelpe

Hun ble også ganske tidlig oppmerksom på at man skal være forsiktig med å hjelpe, sier hun. Spør og undersøk hvorvidt vedkommende trenger hjelp, og om det er noe man skal gjøre sammen, lyder Heldals råd.

– Slik er det med studenter også. Jeg kan fasilitere læringsmiljøet og prøve å legge til rette. Men læring skjer når du holder på og får prøvd deg på egen hånd. Man skal være ydmyk og huske ikke å ta over og dominere relasjonen i møte med andre.

– Hva har du lært av dine studenter?

– Mye. At jeg må tørre å utfordre, men bruke god tid på enkelte ting. For jeg er en ganske utålmodig person. Men ting tar tid, og for å utfordre, så må man ha veldig stor grad av tillit. Den tilliten er det i stor grad jeg som er ansvarlig for at skal skapes.

– Og så har jeg lært å tørre å sette ord på det jeg gjør, og synliggjøre hvordan jeg tenker. Som en form for metakommunikasjon i undervisningssituasjonen. «Når jeg sier det, så er det fordi jeg tenker sånn», kan jeg forklare. For selv om vi gjerne tar for gitt at folk forstår, så er det ikke alltid like innlysende hva man tenker som underviser. Også finnes det sjelden kun én sannhet som er fasit. Så: «Hva tenker dere?»

I klinsj med medstudenter

– Har du et gyllent minne du vil dele fra din egen studietid?

– Jeg hadde en gang en lærer ved DMMH som het Anne-Mari Larsen. Jeg opplevde henne som ganske streng, og som faglig dyktig. På den tiden var vi tre medstudenter som hang mye sammen. Så var det en gang da vi skulle jobbe med teaterstykke, at vi kom i klinsj vi tre. Vi endte rett og slett i konflikt, og opplevde at ting ikke var så enkle. Da fikk vi beskjed av om å sette ord på hva det var, og virkelig være ærlig. Arbeidet med å lage den forestillingen ga mye. Det å få jobbe med kropp og hele seg og være skapende og sette ord på det man syntes var utfordrende. Jeg har fortsatt kontakt med de to medstudentene fra den gang. Nå tenker jeg på det som skjedde som ganske talende for mitt læringssyn, fordi det både inneholder betydningen av estetiske virkemidler, emosjonell læring og at det er prosessuelt; at det tar tid, og at man må være i det, og ikke minst skape sammen med andre.

Selv blir hun inspirert av studenter og kolleger. Og ikke minst de folkene hun jobber sammen med i Hellas. Der har utfordringene kommet tett og inntrykkene vært sterke. Men Heldal har ikke blitt mindre overbevist om betydningen en god barnehage kan ha, ikke minst for barn som bærer på opplevelser de burde vært foruten.

Her kan du stemme på din favoritt.

LES MER:

Flyktningleir tømt – har etablert ny barnehage utenfor leiren

LES MER:

Startet naturbarnehage i flyktningleir – nå står den i fare for å måtte stenge