– Jeg er barnehagelærer. Ikke i bunn, men punktum
Han ønsker å gi studentene sine faglige aha-opplevelser i løpet av utdanningen. Nå er Per Einar Sæbbe en av fem forelesere som kan vinne prisen «Årets barnehageinspirator».
I en av forelesningene sine sa Per Einar at han er, og vil være, den fyren som stiller de «irriterende» spørsmålene. Det vil jeg absolutt si at han er også, og det er jeg veldig takknemlig for. Litt kontekst: «Irriterende» spørsmål vil i denne sammenheng bety spørsmål som ikke har tydelige, klare svar - og som egentlig er ganske vanskelige å svare på.
Slik beskrives Per Einar Sæbbe i nominasjonen til prisen som deles ut av PBL i mai.
Han underviser i samfunnsfag (SRLE) og fordypningen i organisasjon og ledelse på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS). At han er en av årets finalister, fikk han vite i pausen i en forelesning.
– Det tok litt tid før det sank inn. Det er spesielt kjekt at det er studentene som har nominert meg. Det er overraskende, men utrolig hyggelig. Det er jo studentene vi er her for – for å inspirere og utdanne dem til gode barnehagelærere.
Startet opp egen barnehage
Sæbbe er selv utdannet barnehagelærer. Han fullførte utdanningen på Stord i 1997 og fikk seg raskt jobb som pedagogisk leder i en natur- og friluftsbarnehage i Sandnes. Etter noen år ble han styrer i en helt ny foreldreeid barnehage, og i 2005 inntok han eierrollen da han og en mannlig barnehagelærerkollega startet opp sin egen barnehage. Her hadde Sæbbe stillingen fagutvikler frem til han sluttet i 2008 for å ta master i barnehagevitenskap ved UiS.
Planen var å komme tilbake til barnehagen etter fullført mastergrad, men da han i 2010 fikk tilbud om en undervisningsstilling ved universitetet, bestemte han seg for å takke ja.
I dag er han førsteamanuensis i samfunnsfag og pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning.
Relasjonelle kvaliteter
– Hvilke egenskaper mener du en god underviser må ha?
– Man må være faglig oppdatert. I tillegg må man ha noen relasjonelle kvaliteter. En god underviser er jo i en relasjon med de som undervises. Du stiller gjerne spørsmål som du selv vet svaret på, og så skal du få folk til å tenke og utvikle egne refleksjoner både om faget, barnehage, seg selv og hvordan de virker på andre, sier Sæbbe.
– Jeg tror egentlig ikke det er så stor forskjell på rollen jeg hadde i barnehagen, da vi jobbet med de ulike fagområdene i rammeplanen, og rollen jeg har nå på universitetet.
I barnehagen må man kunne gå inn i relasjoner, se barn, lese barn, stille de riktige spørsmålene og skape nysgjerrighet og en trang til å finne ut av ting, påpeker han.
– Du må også være engasjert og godt forberedt, samtidig som du må takle det uforutsette og kunne være både spontan og kreativ. Jeg har tatt med meg mye av dette når jeg underviser studenter på barnehagelærerutdanningen, forteller Sæbbe.
– Ikke nok å lese bøker
– Hva finner du mest glede i å undervise i?
– Jeg liker godt å undervise i samfunnsfag. For å kunne være en god barnehagelærer mener jeg at du må kunne delta i samfunnsdebatten og si noe om hvordan barnehagelærerprofesjonen kan noe som ingen andre kan.
– Man vet mye om barn, barns medvirkning, barns lekeformer og grunnleggende væremåte. Det er ikke nok å lese mange bøker for å bli en god barnehagelærer. Du må kunne utøve faget, være autentisk, ærlig, engasjert og motivert. Derfor forsøker jeg både når jeg underviser i samfunnsfag og fordypningen organisasjon og ledelse, å få studentene til å sette ord på egen læring og bli så godt forberedt som mulig, slik at de kan gå ut og utøve yrket. Også med en ydmykhet om at det er da læringsprosessen virkelig starter.
Sæbbe mener det er viktig at studentene ikke bare får de rette svarene – men også sitter igjen med noen spørsmål og tanker om hva barnehage er, hvordan de kan «bli» en så god barnehagelærer som mulig, og hvilken rolle teorien og pensum har for utøvelsen av yrket.
Da Per Einar tok opp spørsmålet om hvem det er som kan bli barnehagelærer, trakk han blant annet frem eksempler på noen han mente «bare har det». Mennesker som er som skapt for yrket, men det er vanskelig å sette ord på akkurat hva det er som gjør det. Vel, Per Einar er en, som i mine øyne, «bare har det», skriver studenten som har nominert Sæbbe.
Utfordre det ukjente
– Hvem inspirerer deg?
– Folk – uavhengig av alder – som stiller spørsmål, er reflekterte og utfordrer meg. Jeg tror du kan bli et bedre menneske og en bedre lærer ved å la deg utfordre på ting. Ikke bare velge det velkjente, men også utfordre det ukjente. Men du må åpne opp for det, på samme måte som en student må være mottakelig for læring, sier Sæbbe.
Innenfor barnehagefeltet trekker han særlig frem to personer som har inspirert ham:
– I 1995, da jeg var barnehagelærerstudent på Stord, startet jeg opp en lokal Menn i barnehagen-gruppe. Da var Leif Askeland studieleder på utdanningen og en viktig rollemodell. Også Svein Ole Sataøen ved Høgskulen på Vestlandet har vært viktig i arbeidet med å rekruttere menn til barnehagene, en sak som står mitt hjerte nært, sier Sæbbe, som selv har vært likestillingskontakt i MIB-arbeid og har reist landet rundt for å forsøke å motivere gutter og jenter til å søke barnehagelærerutdanning.
– Alle har noe som engasjerer dem
Sæbbe forteller at han også har lært mye av studentene sine opp gjennom årene.
– Jeg utvikler meg hele tiden med bakgrunn i de tilbakemeldingene jeg får av dem. Når folk gir tilbakemeldinger, er det bra. Det er mye bedre å få konstruktiv kritikk slik at du kan utvikle deg, enn at du bare går rundt i din egen verden og tenker at det du gjør er bra fordi ingen sier noe.
– Det aller verste er hvis det blir helt stille i klasserommet. Da må man gjør noe annerledes som lærer. Alle har noe som engasjerer eller provoserer dem. Man må finne det og bygge videre på det, sier Sæbbe.
Faglige aha-opplevelser
– Har du et gyllent minne du vil dele fra din egen studietid?
– I førsteklasse på barnehagelærerutdanningen lærte vi om Jean Piagets stadieteori, som går ut på at barn går igjennom ulike stadier i utviklingen sin. Da fikk jeg en aha-opplevelse.
Sæbbe hadde ikke jobbet i barnehage før han begynte på utdanningen og visste ikke helt hva han gikk til.
– Sommeren før studiestart lekte jeg med den to år gamle sønnen til søskenbarnet mitt. Vi lekte i sandkassen, lagde hus, garasje med lekebiler og vei. Jeg syntes det ble veldig fint, men så ødela han det bare. Han tok lekebilen og klemte den ned i veien. Jeg viste ham hvordan vi kunne kjøre med lekebilene på besøk til hverandre og leke litt rollelek, men han skjønte det ikke. Og jeg skjønte ikke hvorfor han ikke skjønte, forteller Sæbbe.
– Da jeg lærte om Piagets teori to uker senere, forsto jeg at han var i den sansemotoriske fasen og kanskje ikke i stand til å leke rollelek enda. I stedet var han veldig opptatt av materialitet; hva sand er og hva som skjer hvis man klemmer bilen ned i sanden. Det var en faglig oppvåkning. Det gikk opp for meg at hvis du vet kun én ting, så forstår du det kun ut fra ett perspektiv, men hvis du vet mye, kan du forstå ting på mange måter. Du kan se verden fra flere perspektiver.
– Jeg prøver å gi egne studenter slike faglige aha-opplevelser fordi jeg selv fikk det og husker det veldig godt nesten 30 år etter, sier Sæbbe.
Her kan du stemme på din favoritt.