Monica Endresen Barken.

– Barnehagelærerutdanning burde vært obligatorisk etter videregående

Monica Endresen Barken brenner så hardt for yrket at hun inspirerte sin egen ektemann til å bli barnehagelærer. Nå er hun nominert som Årets barnehageinspirator for andre gang.

Publisert Sist oppdatert

«Den beste læreren jeg noen gang har hatt.»

Så enkelt kan man si det, når man nominerer til Årets barnehageinspirator.

–Jeg får frysninger. At jeg igjen har blitt nominert, gjør meg både ydmyk og veldig takknemlig. Og at så mange kandidater ble nominert til prisen, betyr jo at det er gode kunnskapsformidlere i barnehagelærerutdanningene rundt forbi – som er veldig bra.

Monica Endresen Barken underviser i barns utvikling, lek og læring (1 og 2. semester), har emneansvar for bacheloroppgaven og underviser i tema vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk ved Universitetet i Agder.

At studentene blir sett og hørt. At hun har hjerte for studentene. At hun er flink til å motivere. Et godt forbilde. Tilgjengelig. En som får barnehagejobben til å høres kjempespennende ut. En som virkelig ønsker at studentene skal mestre. Hun gir alltid det lille ekstra. Byr på seg selv.

Superlativene sitter løst når studentene beskriver universitetslektoren. Så er hun også nominert for andre gang på rad.

– Jeg blir helt målløs. Å vite at jeg inspirerer studentene til å ville bli gode barnehagelærere, er fantastisk.

Bakgrunn fra «gulvet»

Hun begynner alltid første undervisningsdag med nytt kull ved å gratulere dem for å ha valgt verdens viktigste profesjon. Selv har hun jobbet fire år som barnehageassistent før hun startet på barnehagelærerutdanningen, og har flere års erfaring som pedagogisk leder i ulike barnehager.

– Ifølge studentene dine er du veldig dedikert i jobben. Så dedikert at du rekrutterte ektemannen din inn i studiet for to år siden. Fortell?

– Akkurat det er jo litt morsomt. Selv om jeg ikke skal ta på meg hele æren for det, er pedagogikk en viktig del av livet mitt, så han har nok blitt eksponert for faget siden jeg startet utdanningen selv. I tillegg er moren min pedagog, så det blir mange pedagogiske refleksjoner rundt middagsbordet når familien samles, sier hun og fortsetter:

– Men det er det jeg brenner for. Barnehagefeltet, og da særlig pedagogikkfaget, er mitt hjertebarn. Og det blir ikke mindre pedagogikk fremover. Neste år skal mannen min skrive bacheloroppgave, og da blir jeg læreren hans. Satser på at vi fortsatt er gift i 2025, sier hun og ler.

Samtidig ser hun tydelig hvordan studentene utvikler seg gjennom studieløpet, siden hun underviser første- og tredjeårsstudenter.

– Det er en glede å følge studentene gjennom studiet. Førsteårsstudentene har gjerne en bratt læringskurve første året, men jeg ser også stor progresjon når jeg treffer dem igjen siste semester. Da møter jeg studenter som er rustet og klare for sin nye profesjonsrolle. Å følge denne utviklingen - hvordan de utfordrer etablerte forestillinger om barn, og endrer sitt syn på verden. Det er spennende å ta del i.

– Barnehagelærerutdanningen er jo en dannelsesreise, sier hun, før hun konkluderer med at utdanningen gjerne kunne vært et obligatorisk studie etter videregående skole, før eventuell videreutdanning:

– Tenk for et samfunn vi hadde fått da!

Innblikk i hverdagen

– At du har såpass lang erfaring fra barnehagejobben, gir det noen fordeler når du skal formidle til studentene?

– Det gir helt klart et veldig verdifullt innblikk i barnehagehverdagen. En del av studentene har ikke jobbet i barnehage, eller vært i samspill med barn tidligere.

Barken nevner blant annet praksisveiledning som et av områdene hvor arbeidserfaringene hennes har betydning:

– Når jeg møter studenter i praksis, kan jeg vise forståelse for opplevelsene de har hatt i møte med barn og ansatte, fordi jeg har kjent det på kroppen selv. Og i undervisning trekker jeg gjerne frem praksiseksempler og bruker dem til å gi studentene knagger å henge teorien på, sier hun, og fortsetter:

– Jeg gir studentene et innblikk i den fantastiske hverdagen de selv skal få oppleve. Ikke bare de gode øyeblikkene, men også de utfordrende. På den måten tror jeg de ser verdien av å kunne bruke den kunnskapen jeg formidler på studiet, til å gjøre en forskjell i barns liv. Når kunnskapen som formidles virker meningsfull for studentene, øker også motivasjonen.

Også rollen som barnehageassistent har gitt henne et innblikk i hverdagen fra et annet perspektiv:

– I en barnehage er det mange ansatte med ulike erfaringer, ferdigheter og ikke minst, kompetansenivå. Det betyr ikke at den med lengst utdanning bør ta alle avgjørelser alene. Hvert individ har sine ressurser, som kan bidra godt til fellesskapet. Slik ser jeg det også i klasserommet. Vi er et team, og må bruke hverandres styrker for å skape et godt læringsmiljø, sier hun, og fortsetter:

– Sammen kan vi få til mer enn hva den enkelte kan klare alene.

Inspireres av barna

– Hvem inspirerer deg?

– Aller høyest på lista - i tillegg til studentene og kollegene mine - er barna. Da jeg sluttet i barnehage for å begynne som universitetslektor ved UiA i 2019, mistet jeg muligheten til å være det viktige mennesket i barnas liv. Nå får jeg derimot muligheten til å utdanne engasjerte barnehagelærere som kan gjøre en forskjell i mange barns liv rundt om i landet. At barna får møte nyutdannede barnehagelærere som er kompetente, rause, omsorgsfulle og lekne, er inspirerende.

– Hva er det viktigste du har lært av studentene dine - siden sist du var nominert?

– Siden forrige gang har jeg fått gleden av å møte enda flere studenter. Rause studenter som deler så åpent og ærlig om opplevelser og erfaringer fra livet sitt. Disse menneskemøtene er sterke, og det har lært meg verdien av å være en trygg, tilgjengelig og anerkjennende lærer. Alle mennesker trenger å bli sett og hørt, akkurat som det enkelte barn. Jeg tror trygghet gir et godt fundament for læring, som igjen vil føre til økt kvalitet i barnehagene.

– Gikk du i barnehage selv, og husker du noe derfra?

– Ja, det gjorde jeg, og har blitt fortalt at jeg ikke trivdes så godt. Jeg husker bruddstykker, som blant annet de voksnes autoritære måte å møte oss barna på. Jeg hadde ei bestevenninne som var lyspunktet, men de dagene hun ikke var der vegret jeg meg for barnehagen, sier hun, og fortsetter:

– Barnehagesektoren har heldigvis endret seg en god del siden den gang, men det kan nok hende min egen opplevelse har bidratt til min lidenskap for profesjonen. Jeg har et genuint ønske om å gjøre en forskjell, og å skape en trygg og god barnehagehverdag for dagens barnehagebarn.

Her kan du stemme på din favoritt.

Årets barnehageinspirator

Prisen Årets barnehageinspirator er på 50.000 kroner og skal gå til en foreleser ved en av landets barnehagelærerutdanninger – som på en god måte inspirerer og motiverer studentene sine til en yrkeskarriere i barnehage.

Det er ellevte gang PBL deler ut prisen Årets barnehageinspirator. Prisen deles som alltid ut i forbindelse med PBLs landsmøte hvert andre år. I år arrangeres landsmøtet på Scandic Oslo Airport 8. og 9. mai.

I perioden 17. mars-20. april er det avstemning på Facebook og andre sosiale medier.

Gjennom uke 12 kan du gjøre deg bedre kjent med finalistene gjennom intervjuer på barnehage.no.

Kandidatene som blir foreslått, må oppfylle følgende kriterier:

  • Formidler fagkunnskap på en inspirerende og engasjerende måte
  • Bidrar i betydelig grad til at studentene fullfører utdanningen
  • Gir studentene lyst til å jobbe med barn i barnehage etter endt utdanning
  • Inspirerer studentene til refleksjon og fordypning i faget

I tillegg til Eirik Husby består juryen av Lars Strande Syrrist (leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet) og Kari Pape (pedagog, foredragsholder og fagutvikler i Læringsverkstedet).

Powered by Labrador CMS