<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">I oktober 2017 startet Marit Heldal og en gruppe greske foreldre opp naturbarnehagen Mikros Dounias i flyktningleiren Pikpa.</span>
I oktober 2017 startet Marit Heldal og en gruppe greske foreldre opp naturbarnehagen Mikros Dounias i flyktningleiren Pikpa.

Startet naturbarnehage i flyktningleir – nå står den i fare for å måtte stenge

Siden 2017 har naturbarnehagen Mikros Dounias vært en trygg base for barna i Pikpa-leiren på Lesvos. – Det er veldig trist hvis vi nå må stenge, sier Marit Heldal som var med på å etablere barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

– I denne barnehagen får barn mulighet til å gjøre seg erfaringer som er med på å bygge opp igjen troen på dem selv, selvverd og respekt for omgivelsene. Nå kan det gå mot slutten og det er trist, sier Marit Heldal.

Det har nemlig kommet sterke signaler fra greske myndigheter om at flyktningleiren som barnehagen ligger i skal avvikles. Skjer dette, blir det også umulig å opprettholde barnehagedriften, opplyser Heldal.

– Vi har fått beskjed om at leiren ikke blir stengt før nyttår. Det betyr at barnehagen i hvert fall er berget ut året, men jeg frykter det bare er snakk om en utsettelse, sier hun.

Saken ble først omtalt av Adresseavisen.

Mangelfullt tilbud

Heldals engasjement for å bedre hverdagen til barn på flukt strekker seg flere år tilbake i tid.

Hun kom til Lesvos for første gang i september 2016. Der møtte hun den irske pedagogen Imelda Graham som arbeidet med barn i en flyktningleir. Graham fortalte om traumatiserte barn med et stort behov for hjelp.

– Jeg fikk se et tilbud for barn på flukt som jeg syntes var veldig mangelfullt, forteller Heldal som til daglig er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Marit Heldal er til daglig høgskolelektor i pedagogikk ved DMMH. I 2017 startet hun opp naturbarnehagen Mikros Dounias sammen med en gruppe greske foreldre.
Marit Heldal er til daglig høgskolelektor i pedagogikk ved DMMH. I 2017 startet hun opp naturbarnehagen Mikros Dounias sammen med en gruppe greske foreldre.

– Når regjeringen her hjemme snakker om å gi barn på flukt et tilbud, er det gjerne snakk om skole og utdanning. De aller yngste barna er de mest sårbare fordi de første leveårene er så avgjørende. Derfor er det viktig at det også finnes et tilbud for barn under skolealder, sier hun.

Gjensidig respekt

Heldal bestemte seg for at hun ville gjøre noe for å hjelpe de yngste barna. Etter hvert kom hun i kontakt med flere greske småbarnsforeldre på Lesvos som også ønsket å bidra.

– Foreldrene jeg møtte fortalte at de ville lære av den virkeligheten de var blitt en del av. De var åpne for nye erfaringer og ønsket at barna deres skulle få møte barn fra Afghanistan, Syria og Bangladesh, forteller hun.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Marit Heldal og et av barnehagebarna bærer utstyr ned til stranda hvor barna i Mikros Dounias får vanntilvenning og svømmeopplæring av spanske livvakter.</span>
Marit Heldal og et av barnehagebarna bærer utstyr ned til stranda hvor barna i Mikros Dounias får vanntilvenning og svømmeopplæring av spanske livvakter.

I oktober 2017 startet Heldal og foreldregruppa opp naturbarnehagen Mikros Dounias i flyktningleiren Pikpa.

Mikros Dounias betyr «lille verden» og er en barnehage både for barn som bor i flyktningleiren og for greske barn.

I dag går det 16 barn i barnehagen – åtte barn fra leiren og åtte lokale barn.

– Vår intensjon er å vise god praksis, og med det redusere avstanden mellom «oss og dem». Solidaritet, gjensidig respekt og demokrati utgjør kjernen i dette prosjektet, sier Heldal.

– I Mikros Dounias kan barn møte hverandre under trygge rammer og de får et fullverdig pedagogisk tilbud. Vi vektlegger barns medvirkning og at barna skal få lov til å finne hverandre gjennom lek. De samme tingene som en god norsk barnehage legger vekt på.

Hver dag blir barna tatt hjertelig imot av de greske pedagogene Yiannis, Katerina og Kyveli.

– Barna i flyktningleiren har opplevd gjentatte brudd i relasjoner. Derfor er det svært viktig at personalet i barnehagen er stabilt. Det har helt siden starten vært avgjørende for oss at barnehagen drives av faste ansatte som ser på dette som en jobb som er viktigere enn noe annet, sier Heldal.

Nye erfaringer

Barn på flukt har først og fremst behov for at hverdagen normaliseres. De trenger et sted hvor de kan møte andre barn og leke i trygge omgivelser, påpeker Heldal.

– Alle barna som nå lever i Pikpa har tidligere bodd i Moria-leiren. De kommer fra krigsherjede eller sultrammede områder og de har også opplevd dramatiske hendelser på flukt. Barn som har opplevd vonde ting forårsaket av voksne, trenger å få tilbake troen på og tilliten til andre mennesker, forteller hun.

Derfor er de ansatte i barnehagen opptatt av å legge til rette for at barna kan få mange gode erfaringer og opplevelser.

– I barnehagen gis de muligheten til å gjøre seg nye erfaringer. Gjennom tydelige rammer får barna mulighet til å forstå og sette ord og handling på tankene sine, sier Heldal.

– En strukturert hverdag er svært viktig og vi har jobbet mye med dagsrytmen. I Mikros Dounias ønsker vi ikke å ha gjerder rundt barnehagen. Barna skal ha lyst til å være sammen med de andre barna og voksne, selv om mor sitter i et telt like ved. Dette krever mye jobb fra de ansatte og at vi organiserer barnehagen mer som en åpen barnehage, der foreldre får være sammen med barnet hvis det er behov for det.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Barnehagen ligger i en liten pinjeskog i utkanten av Pikpa-leiren. – Vi har en mongolsk jurt, og et telt for kalde og regnfulle dager. Men stort sett er barna ute hele dagen, forteller Marit Heldal.</span>
Barnehagen ligger i en liten pinjeskog i utkanten av Pikpa-leiren. – Vi har en mongolsk jurt, og et telt for kalde og regnfulle dager. Men stort sett er barna ute hele dagen, forteller Marit Heldal.

– I naturen møtes vi som jevnbyrdige

I den vesle naturbarnehagen går det barn som snakker arabisk, farsi, kurdisk, fransk og gresk.

– Det er et veldig rikt fellesskap. Selvsagt kan det være utfordrende når man ikke forstår alt som blir sagt. Men når du har pedagoger som forstår hvor viktig leken og frileken er, og som legger til rette for at barna kan møtes i lek og uttrykke seg gjennom de 100 språkene som Malaguzzi sier at barn har, da får du en pedagogikk som er veldig verdifull, sier Heldal.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Giannis (i treet) er en av tre greske pedagoger som jobber i Mikros Dounias .</span>
Giannis (i treet) er en av tre greske pedagoger som jobber i Mikros Dounias .

At Mikros Dounias er en naturbarnehage er ingen tilfeldighet, forteller hun.

– Gjennom leken får barn som har opplevd traumatiske hendelser mulighet til å forstå og skape sammenheng i livet sitt igjen. Og naturen er en fantastisk lekeplass.

Naturmaterialer åpner opp for mange flere muligheter enn det ferdigproduserte plastleker gjør, påpeker Heldal:

– En kongle kan for eksempel være en bil, mat eller en kopp å drikke av, sier hun.

– I naturen møtes vi som jevnbyrdige. Ja, noen klarer å klatre høyere i trærne enn andre. Men hvis vi er opptatt av at trær kan skape nye erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser heller enn hvor høyt den enkelte kan klatre, har vi mulighet til å gi barn rike erfaringer som styrker selvtillit og selvforståelse, og som kanskje hjelper dem med å finne tilbake troen på at det er verdt å gjøre en innsats.

Heldal forteller at de greske pedagogene har gjort en god jobb med å tydeliggjøre for foreldrene hva de tenker om barn, omsorg og lek.

– Man trenger ikke være norsk for å like den «norske» barnehagemodellen. De greske foreldrene som var med på å starte opp barnehagen syntes det var riktig å satse på en barnehage der barna får være mye ute i naturen og utfordre seg selv.

Går på tur med barn og foreldre

Mikros Dounias er støttet av den frivillige foreningen «Gjengen i ryggen» som har sitt utspring i DMMH.

– Det var viktig for meg å koble DMMH på dette prosjektet, for her sitter man på masse kompetanse. De siste årene har det vært kunnskapsutveksling, både mellom kolleger ved DMMH og mellom DMMH og de ansatte i barnehagen. Etter hvert har også et universitet i Hellas involvert seg i prosjektet, sier Heldal.

Hun forteller at de ansatte i Mikros Dounias har vært på studiebesøk i Trondheim. Da fikk de blant annet se hvordan norske barnehager går på tur.

– Dette har de tatt med seg tilbake til barnehagen på Lesvos. Nå går de på tur, ikke bare med barna, men også med foreldrene.

Disse turene har bidratt til at familiene har knyttet enda sterkere bånd, opplyser Heldal.

– Noen av foreldrene var engstelige for å bevege seg utenfor leiren fordi de var redde for å bli arrestert av politiet. Gjennom å gå på tur med de greske foreldrene og pedagogene har denne redselen etter hvert sluppet taket. Da kan de dra til trygge steder der politiet ikke er. De greske foreldrene har også invitert til hageselskap hjemme hos seg selv, forteller hun.

Inviterer lokalbefolkningen inn i barnehagen

Flere ganger har Heldal fått erfare at ikke alle innbyggerne på Lesvos er like vennligstilte til flyktningene som har kommet til øya de senere årene.

– Jeg har møtt både grekere og andre europeere som ikke ser verdien av det fellesskapet vi har i Mikros Dounias, sier hun.

– Det er lett å bli kritisk til andre hvis man er redd eller har det vanskelig selv. Derfor har det vært viktig for oss å lytte til stemmene utenfor leiren og jobbe for en dialog mellom leir og lokalmiljø. Det er gjennom møter man kan bli kjent med hverandre og forstå hverandre, sier hun.

Barnehagen har blant annet arrangert «åpen dag» for at lokalbefolkningen skal få mulighet til å se hvordan de jobber i Mikros Dounias.

– Vi har også hatt workshops inne i byen som har vært gratis å delta på.

På en av disse workshopene ble dokumentarfilmen «Barndom» av Margreth Olin vist på storskjerm. Det var en suksess, ifølge Heldal.

– Vi hadde flere gode diskusjoner i etterkant av filmfremvisningen. Jeg opplevde at den dialogiske fremstillingen i filmen – hvor barn blir tatt så veldig på alvor – traff grekerne, sier hun.

Mikros Dounias betyr «lille verden» og er en barnehage både for barn som bor i flyktningleiren og for greske barn.
Mikros Dounias betyr «lille verden» og er en barnehage både for barn som bor i flyktningleiren og for greske barn.

Til Lesvos for 17. gang

Fredag denne uken satte Heldal seg nok en gang på flyet til Lesvos. Dette blir den 17. turen til den greske øya på litt over fire år.

– Jeg reiser nedover fordi det nå er så sterke signaler om at leiren og barnehagen kan bli avviklet. De ansatte i Mikros Dounias er veldig slitne som følge av den krevende koronasituasjonen. I tillegg opplever de mye hat fra en del av lokalbefolkningen på øya. Det er en svært krevende situasjon å stå i og jeg ønsker å være der for å støtte pedagogene, forteller hun.

Pikpa-leiren ble etablert i 2012 av den frivillige organisasjonen Lesvos Solidarity og er den minste flyktningleiren på Lesvos. Det er en åpen leir som legger vekt på demokrati og medbestemmelse for beboerne.

Leiren har en kapasitet på mellom 100 og 120 personer og huser noen av de mest sårbare flyktningene på Lesvos, deriblant personer med alvorlig sykdom, ofre for tortur og vold, store barnefamilier, LHBTI-personer og gravide kvinner.

I flere år har Lesvos Solidarity måttet kjempe for Pikpas eksistens. Etter at Moria-leiren brant i høst har situasjonen på Lesvos blitt betydelig verre, og dette får konsekvenser for de andre leirene på øya, ifølge Heldal. Nå ser det ut til at det kan gå mot slutten for Pikpa-leiren og at beboerne kan bli flyttet til den nye midlertidige leiren som er bygget opp etter brannene i Moria.

Bekymret

Heldal er bekymret for situasjonen. Å starte en ny barnehage utenfor flyktningleiren eller i den nye leiren blir vanskelig, opplyser hun.

– Jeg er redd for at de negative kreftene på Lesvos vil gjøre det utrygt å starte opp en barnehage for både flyktningbarn og greske barn utenfor leiren.

– Hva vil dere gjøre dersom leiren og barnehagen må stenge?

– Blir barnehagen lagt ned må vi finne andre områder å bidra på. Kunnskapen om å drive natur- og friluftsbarnehage er rotfestet i de tre pedagogene som i dag jobber i Mikros Dounias. De har også delt sin kunnskap med flere frivillige i leiren. I tillegg har jeg og tre kolleger ved DMMH opprettet en forskergruppe som arbeider med artikler knyttet til tematikken, så kunnskapen blir formidlet videre, sier Heldal.

Hun mener Mikros Dounias er en modell for hvordan man kan drive barnehage i en flyktningleir når forutsetningene er til stede.

– Når mennesker møtes oppstår det magi

Heldal legger ikke skjul på at det har vært utfordrende å drive barnehage i en flyktningleir disse tre årene.

– Men jeg har så tro på ideen og på tanken bak dette prosjektet at det er verdt arbeidet. Mikros Dounias er et demokratisk prosjekt hvor mennesker møtes, og når mennesker møtes oppstår det magi, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS