Hvorfor har vi valgt CLASS som støtte i barnehagebasert kompetanseutvikling?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I kjølvannet av en nylig avlagt masteroppgave og doktorgradsavhandling som begge undersøker barnehageansattes bruk av observasjonsverktøyet CLASS, har det oppstått en diskusjon rundt verktøyets egnethet og relevans i nordisk barnehagetradisjon samt om det hemmer de ansattes autonomi.

Som erfarne praktikere innen barnehagesektoren, ønsker vi å dele våre refleksjoner om hvorfor vi ser positivt på CLASS som et støtteverktøy i vårt arbeid med pedagogisk utviklingsarbeid og barnehagebasert kompetanseutvikling.

Våre observasjoner og erfaringer understreker at CLASS støtter oppunder systematisk utviklingsarbeid. Gjennom integrering av observasjon, refleksjon og veiledning innenfor et profesjonsfelleskap, har vi opplevd økt bevissthet rundt vår rolle i møte med barn. Dette samsvarer også med funnene presentert i evalueringen av studien Trygg før 3 og doktorgradsavhandling vist til innledningsvis.

Til tross for at CLASS har sin opprinnelse i USA, mener vi at det er fullt mulig å integrere dette verktøyet i nordisk barnehagetradisjon. Slik vi forstår intensjonen i rammeplanen viser dette at CLASS er i overensstemmelse med intensjonene om å ivareta barnets behov for omsorg og lek og fremme danning og læring. Nettopp fordi CLASS ivaretar samspillskvaliteten i enhver aktivitet.

Innholdet i CLASS skal støtte oss i å fremme et positivt klima hvor barna får medvirke, komme med sine innspill og påvirke egen hverdag. Videre fremmer CLASS at vi skaper god organisering med tilstrekkelig materiell og leker i barns høyde. Da sikrer vi at barna får førstehåndserfaringer.

Debatten tar for seg både om CLASS truer den ansattes mulighet til å ta autonome pedagogiske valg men også om CLASS kan true den frie leken.

Vår bruk av CLASS som observasjonsmetode skal ikke fortrenge betydningen av å la barna være i flyt. Imidlertid skal vi fange opp de barna som vil trenge støtte fra oss for å utvikle leken videre. Barn som trenger støtten i å danne gryende vennskap og felleskap dem imellom. Vi skal også fremme deres nysgjerrighet og bidra til en dypere forståelse av det som pirrer deres nysgjerrighet.

Den eksterne observasjonen som ligger til grunn for utviklingsarbeidet gir oss et øyeblikksbilde og en ledesnor. Eksterne kollegaer observerer vårt samspill med barna, noe som kan bidra til å språk sette taus kunnskap. Denne observasjonen er kun en liten del av det systematiske utviklingsarbeidet, men kan være en verdifull ståstedsanalyse. I etterkant av observasjonen kan ansatte reflektere rundt egen opplevelse av eget arbeid og om en kjenner seg igjen i øyeblikksbildet.

Flere ansatte opplever, som doktorgraden viser til, økt forståelse for barnehagens samfunnsmandat og kanskje derfor har CLASS fått stadig større plass i barnehagefeltet?

Noen tar til orde for at CLASS ikke tar høyde for bemanningstettheten som til enhver tid er på avdeling. Etter hver observasjon som er tatt får avdelingen en tilbakemeldingsrapport på funnene i observasjonen. Vi mener det er et godt grunnlag for refleksjon og veiledning. Hvordan ivaretar vi eller hvordan kan vi styrke oss sammen om god kvalitet i møte med barn også når det er færre på jobb?

Som nevnt opplever vi at innholdet i CLASS er i tråd med innholdet i rammeplanen. Rammeplanen er vårt styringsverktøy som gir oss retning for innhold og arbeid med barna. Vi argumenterer derfor for at en observasjon og videre arbeid med CLASS ikke fratar autonomi og egenart hos barnehagelæreren, men snarer gir et fundament for å drive utviklingsarbeid og kompetanse utvikling i et profesjonsfellesskap. På denne måten kan CLASS utgjøre en integrert del av den stadig voksende plassen den har fått i Norge. 

Men, om verktøyet blir brukt av instrumentelle hjerter, hoder og hender kan helheten i synet på barnet forsvinne.