Bruk av observasjonsverktøy førte til økt samspillskvalitet

Fredag 12. januar disputerer Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret for sin doktorgrad i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS).

I avhandlingen søkte Evertsen innsikt i hvordan norske fagpersoner i barnehagesektoren opplevde å bruke CLASS (Classroom Assessment Scoring System) som et observasjonsverktøy for samspillskvalitet.

Hun har i tillegg undersøkt om fagpersonene opplevde at observasjonsverktøyet var nyttig, og om dette kunne sies å være en god måte å jobbe på for å fremme kvalitet i barnehagen, opplyses det i en pressemelding fra UiS.

Emosjonell og kognitiv utvikling

CLASS er et observasjonsverktøy utviklet for å måle i hvilken grad de ansatte gir muligheter for emosjonell og kognitiv utvikling i samspill med barna.

– De siste årene har forskning om sped- og småbarn gitt oss en forståelse for hvordan de tidlige erfaringene i hjemmet og i barnehagen påvirker hjernens utvikling og videre deres psykiske og fysiske helse. Barn er lett påvirkelige de første leveårene, og barnehagekvalitet ser ut til å ha stor påvirkning på barns trivsel og utvikling, sier Evertsen i pressmeldingen.

Likevel, hva kvalitet er, og om det er mulig å måle dette, har vært tema for en pågående debatt i barnehagesektoren de siste årene. Det har også blitt stilt spørsmål ved bruken av internasjonale verktøy i norske barnehager.

Forenlig med den norske konteksten?

Avhandlingen til Evertsen har en kvalitativ ramme. Hun undersøkte fagpersonenes erfaringer med CLASS gjennom individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer.

Totalt 29 informanter fra én kommune deltok i studien. Deriblant styrere, pedagogiske ledere og pedagogiske medarbeidere fra ni barnehager, og representanter fra fire enheter i kommunens støttesystem: Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Styrket barnehagesenter, Senter for flerspråklige barn og unge og fagstab i kommunen.

Funn fra den ferske doktorgraden viser at fagpersonene opplevde flere fordeler med å bruke observasjonsverktøyet CLASS i den norske barnehagekonteksten, selv om verktøyet i seg selv er amerikansk.

Om verktøyet er forenlig med vår forståelse av hva en god barnehage er, har vært viktig å undersøke, forklarer stipendiaten.

Evertsen understreker at det har vært noen utfordringer knyttet til dette i og med at den norske barnehagekonteksten er annerledes enn den amerikanske. Utfordringene omhandler i stor grad ulik begrepsbruk, som for eksempel bruken av begrepet «produktivitet», og at CLASS i større grad også burde ha vektlagt barns behov for hvile og avslapping.

Fagpersonene fortalte likevel at de opplevde at CLASS i høy grad ivaretar den norske kulturens verdier og fokus på barns emosjonelle og sosiale utvikling, og at verktøyet tilfører den norske praksisen noe nytt med tanke på barns behov for kognitiv stimulering.

– Funnene mine viser at fagpersonene opplevde at CLASS ga dem en felles faglig plattform som bidro til økt samarbeid mellom barnehageansatte og fagpersoner i støttetjenestene, særlig PPT. Det var en gjensidig opplevelse av at samarbeid og veiledning ble styrket ved bruk av CLASS – både hos PPT og de ansatte i barnehagene, sier Evertsen.

Undret seg mer

Et annet funn fra doktorgraden hennes er at de ansatte i barnehagene opplevde økt motivasjon og at de ble mer bevisste på sin egen rolle i det daglige arbeidet. I tillegg ble det opplevd en økt profesjonalisering av den pedagogiske praksisen i barnehagen samt en generell økt samspillskvalitet mellom ansatte og barn.

 – Deltakerne i studiene fortalte at de opplevde at barna undret seg mer, og at de ble tryggere på flere av de ansatte sammenlignet med før de startet opp det systematiske arbeidet med CLASS. Kunnskapen de ansatte fikk gjennom arbeidet med CLASS, førte til at de ble tryggere på hvordan barn bør stimuleres kognitivt. Deltagerne i studien reflekterte omkring hvordan de nå i større grad enn før la til rette for at barna skulle få undre seg og reflektere, med de ansatte som støtte, uten at de ansatte nødvendigvis ga barna de «rette svarene», sier stipendiaten i pressemeldingen.

God ledelse

Evertsen finner også at det krever god ledelse og implementeringskvalitet på kommunalt nivå for å kunne jobbe med CLASS i hele distrikter på en god måte.

Hun tror resultatene fra avhandlingen kan gi fremtidige brukere av måleinstrumenter for samspillskvalitet en viktig innsikt i fordeler og mulige utfordringer ved å bruke CLASS i norsk kontekst.

– Jeg tror også at funnene om suksessfaktorer knyttet til implementering på kommunenivå kan gi støtte til fremtidige ledere ved implementering av observasjonsverktøy for samspillskvalitet, sier Evertsen.