Samskaping og utforsking i personalgruppa ved bruk av verkstadsmetodologi

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Torvmyrane og Storevatn barnehage i Kinn kommune har delteke i prosjektet EX-PED-LAB (Exploration and Pedagogical Innovation Laboratory) leia av BARNkunne ved Høgskulen på Vestlandet. Som ei avslutning på prosjektet arrangerte vi eit felles verkstad der formålet var at personalet skulle sjå på sin eigen praksis med nye briller og tenke nye tankar om eigne arbeidsoppgåver i uteleiken.

I denne teksten presenterer vi frå denne verkstaden, etter at vi har gitt ei kort innføring i omgrepa verkstadsmetodologi, samskaping og utforsking.

EX-PED-LAB-prosjektet og verkstadsmetodologi

EX-PED-LAB-prosjektet har vore finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet har fokusert på berekraftig innovasjon og samarbeid mellom forskarar, barnehageeigarar, barnehagelærarar, designarar og kunstnarar (Ødegaard et al., 2025). Åtte barnehagar i Vestland fylke har delteke i prosjektet og arbeida med eigne utviklingsarbeid knytt til tematikkane (1) Familiesamarbeid og (2) Leike- og læringsmiljø.

Torvmyrane og Storevatn barnehager har arbeida med tematikken leike- og læringsmiljø.

Verkstadsmetodologi er sentral i prosjektet og vert skildra som ein planlagd, leikande aktivitet som skal bidra til å styrke samarbeidet mellom deltakarane. Det finst ulike typar verkstadar, men eit felles mål er å starte kreative prosessar og skape konkrete resultat med fokus på felles engasjement og prosess.

Samskaping og utforsking

Samskaping og utforsking er sentrale element i verkstadar (Ødegaard et al., 2025). Samskaping inneber samarbeid mellom ulike aktørar for å utvikle og dele kunnskap og erfaringar. Ei dialogisk tilnærming sikrar refleksjonar og endringar i fellesskap. I samskapingsprosessar er deltakarane aktive, med fokus på gjensidig nytte og konstruktiv utveksling av kunnskap og idear for å løyse felles utfordringar.

Ei utforskande tilnærming til verkstadar er nødvendig. Felles utforsking er ei profesjonell arbeidsform med fleire kjenneteikn (Ødegaard et al., 2023). Utforsking handlar om å finne balansen mellom å støtte deltakarane sine initiativ og å utfordre deira forståingar når det er passande. Dette vekselsamspelet fremjar deltakarinitiativ og bidreg til auka forståing, noko som kan bidra til ein kultur for pedagogisk utforsking.

Barnehagane

Torvmyrane og Storevatn er fem-avdelings barnehagar i Florø, omgjevne av eit rikt naturområde, noko som inspirerte deira deltaking i prosjektet. Begge er organisert med to småbarnsavdelingar, to mellom-avdelingar og ei friluftsgruppe for dei eldste. Torvmyrane barnehage er i tillegg del av eit oppvekstsenter. Som ei avslutning på deltakinga i prosjektet, hadde barnehagane ein felles planleggingsdag for å dele erfaringar og reflektere over vegen vidare.

Utforsking av arbeidsoppgåver i uteleiken på tvers av barnehagar

Vi gjennomførte personalverkstaden på eit nøytralt, eksternt område utanfor barnehagane og organiserte grupper med barnehagelærarar, fagarbeidarar og assistentar i blanding på tvers. Vi la vekt på at personalet skulle kjenne på tryggleik i gruppa – samtidig som dei vart ekstra skjerpa ved å vere blanda. Som ei hjelp til planlegginga av verkstaden, sende vi ut ei spørjeundersøking (Tabell 1) for å få oversikt over kva personalet tenkte kring eigne arbeidsoppgåver ute. Det var fleire overlappande svar på tvers av dei to barnehagane.

Med utgangspunkt i resultat frå spørjeundersøkinga, verkstadsmetodologien og styrar/avdelingsleiar sine erfaringar, planlagde vi eit førebuingsarbeid for personalet og sjølve personalverkstaden (Tabell 2). Alle tilsette fekk tilgang til ei innspelt forelesing ved Anne Grethe Sønsthagen, og fekk i oppgåve å ta med observasjon frå eigen barnehage til diskusjon i gruppa. Vi starta verkstaden med ei leikande tilnærming gjennom eit rollespel med utgangspunkt i ulike roller personalet tek på seg i uteleiken, for å setje stemninga og ufarleggjere verkstaden for personalet.

Erfaringar med verkstad som metode for erfaringsutveksling

Det at personalverkstaden vart gjennomført utanfor dei to barnehagane såg vi ga personalet gode rammevilkår for dagen og bidrog til at dei klarte å halde fokus på aktivitetane i verkstaden. Dette vart uttrykt som positivt av fleire. På slutten av verkstaden gjennomførte vi ei evaluering. Figur 1 illustrerer deltakarane sine svar på dei tre første orda dei tenkte på eller assosierte med personalverkstaden, medan tabell 3 illustrer ei oppsummering av svar på dei andre spørsmåla.

Vi ser at deltakarane sine assosiasjonar i all hovudsak er positive og at dei uttrykker at verkstaden var både inspirerande og lærerik og at den ga høve for mellom anna samarbeid, deling av kunnskap, erfaring og refleksjonar.

Oppsummert opplevde deltakarane fleire positive aspekt ved verkstaden. Fleire sette pris på at metoden opna for nye tankemåtar og gav inspirasjon frå ein anna barnehage. Det var verdifullt å blande seg med kollegaer frå ulike miljø, noko som igjen førte til konstruktive refleksjonar, nye perspektiv og vidareutvikling av kunnskap. Oppgåvene vart uttrykt som nyttige og konkrete, då desse knytte seg til kjerneverdiane i målsettinga til barnehagane.

Deltakarane trakk også fram nokre mindre positive sider ved verkstaden. Mangel på tryggleik i gruppa kunne gjere det vanskeleg, spesielt for dei som ikkje kjente nokon. Nokre følte seg ikkje heilt ferdige med oppgåvene, og uttrykte behov for meir tid til planlegging.

Til tross for desse utfordringane blei dagen oppsummert som nyttig. Nokre vart overraska over kor krevjande det var å skrive ned sin tause kunnskap, og sette pris på at det vart sett av tid til å arbeide med kvalitetsutvikling i barnehagen. Det var også interessant å oppdage at to ulike barnehagar hadde liknande utfordringar, samt å få innsikt i ulike, men gode løysingar. Fleire meinte dagen var engasjerande og meir konkret og nyttig enn forventa og det vart ytra eit ønske om fleire slike planleggingsdagar framover.

Som leiarar av dagen opplevde vi at dei metodane for gruppearbeid og forarbeid vi valde, stilte krav til deltakarane og utfordra dei til deltaking, utforsking og samskaping. Det var ikkje høve til å melde seg ut verken for dei eller oss. Vi opplevde at det var godt for personalet, og særleg fagarbeidarane, å få stadfesta at deira innspel var viktige og gav grunnlag for diskusjonar rundt bordet. Ved å alltid samlast i eiga personalgruppe, kan ein lett få tildelt ulike roller; den som «alltid tek ordet», eller «alltid er stille». I blanda grupper er desse forventningane viska ut, og ein får høve til å bidra på andre premissar – noko som vart uttrykt som positivt av alle faggrupper. Det var også nyttig for mange å sjå at vi alle er i same båt, med same utfordringar – og høyre kva grep andre gjer på det ein sjølve kanskje ikkje har funne løysing på. Personalverkstaden vart alt i alt ein inspirerande planleggingsdag.