Følger opp lovnad: Vil gi unntak for kirkens barnehager

Et halvt år etter at kunnskapsministeren åpnet for å gi menighetsbarnehager unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt, ventet barnehagene tilknyttet Hovedorganisasjonen KA fortsatt på lovendringsforslaget fra regjeringen.

Nå er forslaget her. Det ble lagt frem onsdag morgen som en del av forslaget til nye regler for finansiering av private barnehager.

– Vi er veldig glade for at unntaket for barnehager eid av sokn i Den norske kirke nå er tatt inn i et konkret lovforslag. Daværende kunnskapsminister Tonje Brenna lovet i februar at dette ville komme, og vi er tilfredse med at regjeringen nå følger opp, uttaler avdelingsdirektør Jens A. Bjelland på KA sine nettsider.

Ønsker åpenhet om pengebruk

Det var 1. januar i år at barnehageloven ble endret slik at alle private barnehager (med noen få unntak) måtte være selvstendige rettssubjekter. Endringen ble begrunnet med et behov for å sikre at penger bevilget til barnehage går til barnehage.

Et slikt krav skapte store utfordringer for menighetsbarnehagene, blant annet knyttet til bygg og pensjon. KA har derfor siden i fjor sommer kjempet for at endringene ikke skulle omfatte disse barnehagene.

Bjelland er nå opptatt av at unntaket ikke skal gå på bekostning av åpenheten rundt hvordan det offentlige tilskuddet til barnehagedriften brukes.

– Vi er opptatt av transparens og imøteser forslagene om regnskapsmessige krav til barnehager som har fått unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt. Vi vil komme tilbake med en vurdering av detaljene i disse i høringssvaret vårt, sier han.

Særlige utfordringer

I forslaget viser Kunnskapsdepartementet til at kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt har gitt noen særlige utfordringer for barnehager som eies av et sokn i Den norske kirke.

«Årsaken til dette er at disse barnehagene må forholde seg til kravene i Kirkeordning for Den norske kirke, i tillegg til barnehagelovens krav.»

Det pekes videre på at mange av menighetsbarnehagene som eies av et sokn i Den norske kirke holder til i lokaler som er eid av soknet.

«Dette kan for eksempel være lokaler som inngår i et kirkebygg eller som er på en eiendom i tilknytning til kirkebygget. Barnehagelokalene kan derfor ikke uten videre skilles ut og overføres til et nytt rettssubjekt sammen med barnehagedriften. Når det ikke er mulig å fradele barnehageeiendommen, medfører det blant annet at barnehagen ikke lenger kan ha lån i Husbanken fordi dette forutsetter at driften og eiendommen ligger i samme selskap» står det i forslaget som nå er sendt på høring.

Det trekkes videre frem at et sokn ikke kan garantere for andres økonomiske forpliktelser eller stille eiendeler til sikkerhet for andres gjeld.

«En konsekvens av dette er at barnehager som eies i et eget selskap i henhold til de nye reglene i barnehageloven, ikke kan få hjelp av soknet i form av lånegaranti. Selv om barnehagen trenger å bygge et nytt barnehagebygg eller gjennomføre vesentlige oppgraderinger for å kunne beholde godkjenningen av barnehageanlegget, har ikke eieren mulighet til å stille sikkerhet for opptak av lån til dette. På sikt kan dette føre til at noen av barnehagene får vedtak om stenging.»

Departementet viser til at særreguleringene som kirkeordningen innebærer for de private menighetsbarnehagene, gir noen konsekvenser som barnehagene ikke alltid kan gjøre noe med og som i verste fall kan føre til at det ikke vil være mulig å opprettholde barnehagedriften. Derfor mener de at et unntak er riktig.

Unntak også for åpne barnehager

Regjeringen foreslår også at unntaket fra kravet om eget rettssubjekt skal gjelde alle åpne barnehager.

I dagens lov gjelder unntaket kun åpne barnehager som ikke er en del av en kjede.

I forslaget vises det til at 57 av de 74 private åpne barnehagene per i dag er enkeltstående barnehager og allerede unntatt fra kravet om å være eget rettssubjekt, mens 17 åpne private barnehager er en del av en kjede og dermed er omfattet av kravet.

Dersom det innføres et unntak for barnehager eid av et sokn i Den norske kirke, slik regjeringen foreslår, vil det være 15 åpne barnehager som er omfattet av kravet om å være et selvstendig rettssubjekt.

«Det er gode grunner til at åpne barnehager som er en del av en kjede, bør gjøres om til selvstendige rettssubjekter med egne offentlige regnskaper. Samtidig er det også gode grunner til at et slikt krav ikke bør omfatte de aller minste barnehagene, tilsvarende det som gjelder for ordinære barnehager og familiebarnehager. Departementet har imidlertid kommet til at det ikke er hensiktsmessig å innføre et eget unntak for små åpne barnehager, i tillegg til unntaket som allerede gjelder for åpne barnehager som er enkeltstående» heter det i forslaget.

På bakgrunn av dette foreslår dermed Kunnskapsdepartementet å unnta alle de åpne barnehagene fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt.

Stiftelser og studentbarnehager får nei

I høringsnotatet kommer det også frem at regjeringen har vurdert et generelt unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt for barnehager organisert som stiftelser og studentsamskipnadenes barnehager.

I begge tilfeller sier regjeringen nei til unntak.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de etter innføringen av kravet om selvstendig rettssubjekt, har mottatt flere innspill fra barnehager organisert som stiftelser. Bakgrunnen for innspillene er blant annet at stiftelse er en organisasjonsform som ofte har vært benyttet av ideelle barnehager, opplyser departementet.

Avgjørelsen om å si nei til et generelt unntak for stiftelser begrunnes på følgende måte:

«Det er behov for innsyn og åpenhet om hvordan tilskudd og foreldrebetaling brukes, selv om barnehagen er en stiftelse. Etter departementets vurdering gir ikke innspillene grunnlag for å unnta stiftelser fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt. Departementet mener at å fastsette et generelt unntak for stiftelser vil uthule reguleringen, og slik bryte med formålet med kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Å fastsette et slikt unntak nå, etter ikrafttredelsen av bestemmelsen, vil også kunne føre til en urimelig forskjellsbehandling overfor barnehagene som allerede har innrettet seg etter kravet» heter det i høringsnotatet.

Om studentbarnehagene sier Kunnskapsdepartementet følgende:

«Departementet har mottatt innspill fra Samskipnadsrådet om utfordringer som kravet om selvstendig rettssubjekt har for studentsamskipnadenes barnehager. Det blir vist til at barnehagene ikke lenger kan låne penger av studentsamskipnaden, noe som gir høyere renter. Det blir også vist til at studentsamskipnader som driver flere barnehager, ikke lenger kan ansette barnehagepersonellet i studentsamskipnaden. Videre blir det vist til at studentsamskipnader som ikke har mulighet til å overdra eiendom til barnehagene, kan risikere å måtte betale tilbake merverdiavgiftskompensasjon grunnet reglene om justeringsforpliktelse.

Etter departementets syn er dette tilsvarende konsekvenser som for andre ordinære barnehager som er pålagt å være selvstendige rettssubjekter. Departementet foreslår derfor ikke å fastsette et generelt unntak for studentsamskipnadenes barnehager.»

Studentvelferdstjenester som tilleggsvirksomhet

Det foreslås imidlertid at studentbarnehagene kan ha studentvelferdstjenester som tilleggsvirksomhet.

Som hovedregel skal ikke private barnehager drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagedriften. Men:

«Departementet mener at det er viktig at det tas hensyn til de særlige behovene som studenter med barn har, og at det bør legges til rette for at studentsamskipnadens barnehager kan tilby studentvelferdstjenester som er særlig rettet mot studenter med barn. Departementet foreslår derfor å innføre en forskriftsbestemmelse som åpner for at studentsamskipnadenes barnehager kan tilby studentvelferdstjenester, for studenter med barn, i samme rettssubjektet som barnehagen» heter det i høringsnotatet.

Dette kan for eksempel være pass av barn uten barnehageplass på eksamensdager og nettverksbygging for studenter med barn, opplyses det.

Forslaget vil bare omfatte studentvelferdstjenester som er nært knyttet til barnehagevirksomheten og utgjør en mindre del av den totale virksomheten.

Åpner for unntak i særlige tilfeller

Jens A. Bjelland i Hovedorganisasjonen KA sier at de hadde ønsket seg unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt for flere ideelle barnehager, ikke kun for menighetsbarnehager og åpne barnehager.

– Men vi er positive til regjeringens forslag om at departementet skal kunne gi enkeltunntak i særlige tilfeller, uttaler han på organisasjonens nettsider.

Departementet understreker i høringsnotatet at dette er ment å være en meget snever unntakshjemmel, som skal omfatte særlige tilfeller som departementet ikke allerede har vurdert ved utformingen av lovkravet:

«Et særlig tilfelle kan for eksempel være der det, praktisk eller rettslig sett, er umulig eller svært vanskelig å organisere en barnehage som et selvstendig rettssubjekt. Et annet eksempel er tilfeller der en slik organisering har noen særlig uheldige konsekvenser for barnehagetilbudet eller de ansatte. Det vil ikke være tilstrekkelig at overgangen til eget rettssubjekt medfører høye engangsutgifter eller at regnskapskravene som følger med det nye rettssubjektet gjør det dyrere å drive barnehagen. Et eksempel på et særlig tilfelle vil være tilfeller der kravet medfører at barnehagetilbudet må legges ned.»

NYE REGLER FOR FINANSIERING OG STYRING AV PRIVATE BARNEHAGER:

Nye regler for styring og finansiering av private barnehager: Nå er forslaget klart

– Dessverre liten sammenheng mellom det hun framsnakker, og de faktiske forslagene

KS: – Nye regler gir nye muligheter for langsiktig kvalitetsutvikling

– Vil skape debatt, men løser ikke bemanningskrisa