Jens A. Bjelland, spesialrådgiver hos KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, forteller om store utfordringer.
Foto: Helge Mathisen/KA
Nå driver kirken i konflikt med loven: – Vi føler at vi er i en fastlåst situasjon
Ansatte ved flere titalls barnehager i Den norske kirke tvinges bort fra offentlig tjenestepensjon som følge av nye krav i barnehageloven. Noe som igjen kan detonere en betydelig kostnadsbombe.
I desember anbefalte KA Arbeidsgiverorganisasjon for
kirkelige virksomheter alle sokn som eier barnehager å sette prosessen med å
skille barnehagene ut i egne aksjeselskaper på vent. Til tross for at loven fra
1. januar stiller krav om at alle barnehager skal drives som selvstendige
rettssubjekt.
Å drive på kant med loven er ubehagelig. Men alternativet er
verre, frykter KA. Det kan bety økonomisk katastrofe, advarer spesialrådgiver
Jens A. Bjelland hos arbeidsgiverorganisasjonen.
Ville beholde tariffavtalen
Problemstillingen er tidligere omtalt av Klassekampen (krever innlogging). Overfor
Barnehage.no beskriver Bjelland den som sammensatt.
– Da det nye barnehagelovverket ble vedtatt i juni, tok vi
en runde i KA på hva det innebar. Vi hadde også dialog med fagforeningene. Det
var både vår og fagforeningenes tanke at dagens tariffavtale skulle fortsette
inntil videre.
Ansatte i menighetsbarnehagene har samme tariffavtale som
alle andre ansatte i Den norske kirke, med offentlig tjenestepensjon (OfTP), som
gir rett til pensjon livet ut.
– Dette er en pensjonsordning som brukes i virksomheter som
ikke kan gå konkurs, fordi den gir arbeidsgiver en forpliktelse også senere,
forklarer Bjelland.
Den historiske bakgrunnen for at kirkeansatte har den, er at
kirken tidligere var del av staten.
Men også etter kirke og stat ble skilt, har prinsippet som tidligere
var nedfelt i kirkeloven, om at sokn i Den norske kirke ikke
kan gå konkurs, blitt videreført. Det er nå regulert i
Trossamfunnslovens paragraf 14.
Har ikke lov å innfri krav
KA hadde altså til hensikt at selv om soknene nå var nødt
til å opprette egne selskaper for hver enkelt barnehage, så skulle
pensjonsavtalene fortsette på dagens tariff. I høst tok de kontakt med KLP og
spurte om det medførte noen utfordringer at ansatte skulle overføres til nye
selskaper.
– KLP brukte tid til å tenke seg om, men kom så tilbake og
sa at disse ansatte kan få fortsette med offentlig tjenestepensjon, under
forutsetning av at det lokale soknet går inn som avtalepart og garanterer for
pensjonsforpliktelsene dersom aksjeselskapet går konkurs eller legges ned,
forteller Bjelland.
Utfordringen ved en slik løsning er at forskriften som nå viderefører den gamle kirkelovens bestemmelser om kirkesokn, setter
begrensninger.
Av «Kirkeordning for den norske kirke», paragraf 18 framgår
følgende:
«På soknets vegne er det ikke tillatt å garantere for andres
økonomiske forpliktelser eller stille eiendeler til sikkerhet for andres gjeld.»
Da KA fikk høre om kravet KLP stilte for å videreføre
pensjonsordningen, tok de kontakt med Kirkerådets juridiske avdeling, og ba om
en vurdering.
– Svaret var helt tydelig. At soknene garanterer for
pensjonsavtalene til barnehageselskapene de eier, vil være helt umulig. Det er
akkurat denne typen forpliktelser paragraf 18 i Kirkeordningen er ment å
stoppe, forklarer Bjelland.
Ba om hastemøte med Brenna
Nå hadde det blitt desember. Under en måned gjensto før nye
lovkrav skulle tre i kraft, og KA sto i en situasjon hvor pensjonsordning for
de barnehageansatte var uavklart, dersom man gjennomførte
virksomhetsoverdragelse som planlagt.
– Så vi sendte melding til våre medlemmer om å
sette arbeidet på vent. Og vi skrev brev til Kunnskapsdepartementet hvor vi ba
om hastemøte med kunnskapsminister Tonje Brenna, forteller Bjelland.
– Det brevet har vi ennå ikke fått svar på. Det ble sendt
15. desember.
En løsning kunne selvfølgelig være at
arbeidsgiverorganisasjonen og fagforeningene møttes og ble enige om en ny
tariffavtale, med en annen pensjonsordning.
– Problemet dersom vi gjør det, selv om det skjer som et
resultat av at vi er tvunget, er at vi da vil ha inngått en helt ny
pensjonsavtale. Med det mister barnehagene retten til å søke kostnadsdekning
for pensjonsutgifter som overskrider det pensjonspåslaget alle private
barnehager får, sier Bjelland.
Ifølge Forskrift om tildeling av tilskudd til private
barnehager, paragraf 4a, er det en forutsetning for å kunne kreve slik kostnadsdekning at
pensjonsavtalen må være inngått innen 1. januar 2019.
– Dette er et kjempeproblem for oss, fordi
menighetsbarnehagene er noen av landets eldste private barnehager, med 1983 som
gjennomsnittlig oppstartsår. De har hatt mange ansatte over lang tid, og det
gjør at våre barnehager i snitt har høye pensjonsutgifter. Nesten alle er helt
avhengige av å kunne søke denne ordningen. Noe annet vil være økonomisk
katastrofe, forklarer Bjelland.
Sier at regjeringen trenger tid
KA har spurt departementet om unntak, så kirkens barnehager
likevel kan få dekket kostnader.
– Men dette er en av de tingene som fortsatt er helt i det
blå. Fagforeningene er helt enig med oss om at vi ikke kan lage nye avtaler før
vi vet mer, sier spesialrådgiveren.
Han vil ikke gå så langt som å si at barnehagene nå driver
ulovlig. Men driften er ikke tilpasset loven. Og det kjennes ikke bekvemt.
– Blant soknene som eier barnehagene er mange bekymret for
hva som vil skje om om de får tilsyn, og det stilles blant annet spørsmål ved
om forsikringene fortsatt er gyldige dersom noe skulle skje.
Til Klassekampen sier politisk rådgiver Ingrid Endrerud (Ap)
i Kunnskapsdepartementet at regjeringen trenger mer tid på å finne ut hvordan
regelverket kan ta hensyn til kirkens barnehager.
«I løpet av neste år skal vi foreta en helhetlig gjennomgang
av styrings- og finansieringssystemet for barnehagesektoren. I dette arbeidet
vil vi blant annet utrede hvordan små og enkeltstående private barnehager kan
få bedre rammevilkår», skriver hun i en e-post som ble sendt før årsskiftet.
– Vi føler at vi er i en fastlåst situasjon. For oss har
tilpasningen til lovverket stoppet helt opp, og vi må ha nødvendige politiske
avklaringer før vi kan gå videre i prosessen, sier Bjelland hos KA.