Forfatter Camilla Otterlei har skrevet bok om mobbing i barnehagen, basert på egne opplevelser.

Skrev bok etter at sønnen ble mobbet i barnehagen

Kan du huske sist du var virkelig redd? Ikke bare skvetten, men den ekle, bankende følelsen av frykt. Camilla Otterlei har skrevet bok om nettopp den frykten som alt for mange barn blir tvunget til å møte i barnehagen, hver dag.

Publisert Sist oppdatert

– Pappa, hva gjør man når man møter en bjørn? spør Alf.

– Spiller død, tror jeg, sier pappa.

Det å spille død er kanskje løsningen når du møter en ekte bjørn i skogen, men det fungerer sjelden med de bjørnene man møter i barnehagen og på skolen i det virkelige liv.

– Vi har ikke mobbing i barnehagen

Barn og mobbing i barnehagen er et tema forfatter Camilla Otterlei (35) dessverre kjenner godt gjennom sin egen sønn. Voksne i barnehagen som ikke ser, og hvis de ser – ikke klarer å gjenkjenne mekanismene og gripe inn, var det familien møtte da de konfronterte barnehagen med sønnens barnehagevegring og atferdsendring. Fra å være en glad og litt forsiktig fireåring, ble han utagerende, redd og sov dårlig. Da barnehagen ble konfrontert med at barnet har fortalt at det blir slått av et annet barn, møtte foreldre denne holdningen:

– Det har vi ikke sett. Kom ikke og si at vi har mobbing i barnehagen vår.

– Det var problematisk at de ikke ville anerkjenne at det kunne ha skjedd når de ikke var der. Mobbingens natur er jo ofte at det foregår i det skjulte, og det gjorde det vanskelig å få til et samarbeid med de andre foreldrene, sier Otterlei.

– Vi må fortsette å snakke om det

Denne vonde opplevelsen ble til bildeboka «Kunsten å møte en bjørn». Otterlei mener den kan fungere som en samtalebok for de eldste barna i barnehagen, fra tre til seks år.

Det er mye snakk om mobbing nå. Kunnskapsministeren inviterte i vinter til signering av «Partnerskap mot mobbing», det utgis litteratur og det holdes konferanser. Før vi vet ordet av det, sier ikke ordet mobbing oss lenger noe når vi hører det. Det er derfor vi må fortsette.

– Det er så lett at slike begreper blir forslitt at man glemmer hva mobbing handler om. Det handler om frykt. Om å bli tvunget til å gå i barnehagen, være der i åtte timer og føle seg redd og ensom. Vi voksne ville aldri godtatt å bli slått på jobb. Det hadde blitt politianmeldt og vi kunne blitt hjemme eller skiftet jobb. Barna som trenger å bli sett enten fordi de opplever utrygghet eller føler de må hevde seg på bekostning av andre, er bare barn. De trenger veiledning og inngripen og ikke minst å bli hørt!

Voksne som godtar

Holdningen som «La gutter være gutter og ordne opp selv», er i praksis det samme som å akseptere at barn slår, snakker stygt til hverandre eller stenger andre ute.

– Det sender signaler til barna om at de voksne godtar oppførselen. Det vi trenger i barnehagen, er det voksne blikket som ser, følger med og ikke er redd for å gripe inn, sier Otterlei.

For hennes sønn, tok det en hel høst før han fortalte hva som skjedde i barnehagen.

– Barn finner sjelden på slikt. Barnehagen kalte endringen i atferden en krise. Ja, det så da vi også. At vi hadde et barn i krise. Likevel møtte vi en mangel på kunnskap og evne til å løse dette, forteller Otterlei.

Å spille død, fungerer ikke

De ønsket å løse dette i barnehagen. Guttene skulle jo begynne på skolen sammen.

– Det tok langt tid før frykten slapp taket i gutten vår. Men han opplevde å bli trodd, og det er dette som er budskapet i boka; at de voksne forstår at noe skjer og griper inn.

I boka «Kunsten å møte en bjørn» går Alf igjennom det samme. Han går fra å være en trygg gutt til å bli redd. Han frykter det andre barnet – bjørnen. Å spille død, fungerte ikke. Bjørnen var fremdeles der når Alf åpnet øynene.

Heldigvis for Alf fanger nabokona Alma opp hva som skjer. Hun levde under krigen og har en annen oppfatning av hvordan man skal møte bjørner: «Da skal man se dem i øynene og ikke vise at man er redd.» Man må med andre ord overvinne sin egen frykt. Utjevne makt-ubalansen. Men det er ikke lett når man er liten og redd.

Vennskap viktig

Heldigvis kom barnehagen på banen. De økte sin tilstedeværelse og satte sammen i lekegrupper som fungerte godt.

– Trygghet og vennskap er så viktig også hos små barn. Går du rundt og er ensom og redd, lærer du ingenting. Det finnes ikke slemme eller snille barn. Hvis barn mobber, er det fordi de kan og fordi ingen griper inn. Og de som faktisk skal gripe inn, er oss voksne, påpeker forfatteren.

Så langt har flere barnehager kjøpt inn boka og bruker den i samlingsstunder.  Og tilbakemeldingene er gode.

– Illustrasjonene av Jill Moursund taler for seg selv. Man trenger ikke legge føringer for samtalen, det kommer av seg selv. Jeg har opplevd at barn har sagt «Alf er jo meg!» og at de har kjent seg igjen i bjørnen. Også er det mange ting å snakke om i bildene.

Mistet foreldreperspektivet

Selv kontaktet familien Foreldreutvalget for barnehager (FUB) for å få hjelp til å håndtere situasjonen. De så snart at foreldreperspektivet var fraværende.

– Dette er det viktigste yrket vi har. Barnehageansatte kan aldri glemme at de er på jobb og at de er profesjonelle. Gutten vår er fremdeles forsiktig i nye situasjoner, men han sier ifra om det er noe. Det er ikke farlig å oppleve vanskelige ting, men det er uheldig om det vedvarer.

Otterlei håper at boka kommer til god nytt og at den hjelper barn til å si i fra til noen og voksne til å se. Boka er et heiarop til barn som opplever å møte bjørner i hverdagen sin. Det hjelper å si fra til de voksne.

Boka er rettet mot barn mellom tre og seks år og gis ut på Mangschou forlag. Camilla Otterlei er lærerstudent, forfatter, frilansjournalist og kurs- og foredragsholder.

Powered by Labrador CMS