«Barnehagen trenger ikke flere tiltak – den trenger ro, tid og tilstedeværelse»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barnehagesektoren skriker etter bedre bemanning. Likevel får vi stadig nye tiltak som skal «øke kvaliteten» – og som i praksis gjør det motsatte. Mer dokumentasjon, flere møter, nye programmer og observasjoner legges oppå en hverdag der bemanningen allerede er presset til bristepunktet. Resultatet er mindre tid med barna, mer stress for de ansatte og en opplevelse av at kvalitet stadig må legitimeres på papir, i stedet for å få rom i praksis.

Det er verdt å stille et enkelt spørsmål: Hva om svaret ikke er flere tiltak – men færre samtidige krav?

Da kvaliteten faktisk ble bedre

Under pandemien skjedde noe interessant i mange barnehager. Åpningstidene ble kortere, tempoet roligere, og tilstedeværelsen høyere. Det var færre voksne i møtevirksomhet, mindre logistikk og mer sammenheng i hverdagen. Mange ansatte opplevde – stille og nesten litt skyldbetont – at kvaliteten faktisk ble bedre.

Dette skjedde uten økt bemanning. Samfunnet justerte seg. Foreldre fant løsninger. Arbeidslivet var fleksibelt. Og barnehagene fikk rom til å være nettopp barnehager.

Likevel var dette bare midlertidig. Etter pandemien gikk vi raskt tilbake til samme strukturelle problemer – med nye tiltak som svar på gamle utfordringer.

Et enkelt grep med stor effekt

Hva om barnehagene reduserte åpningstiden for barna én dag i uka? For eksempel en fredag ettermiddag, fire timer, der alle ansatte er på jobb – men uten barn til stede.

Ikke som ekstra arbeid. Ikke som en ny ordning på toppen. Men som en del av ordinær drift.

I disse timene kan:
– plantid bli en realitet, uten at grunnbemanningen tappes
– møter legges helt utenfor barnas tid
– pedagogisk refleksjon skje i ro
– praktisk arbeid gjøres ferdig, ikke halvveis
– lekemiljøer utvikles, ikke bare vedlikeholdes

Dette er alt det barnehagen i dag forventes å gjøre – men som ofte skjer i sovetid, i pauser, på kvelder eller hjemme.

Dette koster nesten ingenting.

Forslaget krever:
– ingen nye stillinger
– ingen økt bemanningsnorm
– ingen nye bygg eller programmer

Den reelle justeringen ligger hos foreldre noen timer én dag i uka. Mange yrker har fleksitid, hjemmekontor eller kortere fredager. Under pandemien klarte samfunnet langt større justeringer over tid. Dette er ikke et brudd med arbeidslivet slik det er – det er en formalisering av en praksis som allerede finnes.

Til gjengjeld kan gevinsten bli betydelig:
– lavere sykefravær
– mindre gjennomtrekk av ansatte
– mindre bruk av vikarer
– bedre kvalitet i hverdagen

Dette er reelle samfunnsøkonomiske besparelser.

Den siste store tidstyven

Når bemanning, plantid og møtevirksomhet ryddes strukturelt, står én systematisk tidstyv igjen: Matlaging og alt som følger med. Ikke måltidet som pedagogisk arena – men kjøkkendriften midt i kjerneperiodene.

Barnehagen er i dag organisert som pedagogisk institusjon, omsorgsarena, arbeidsplass og kantinedrift – på samme bemanning. Det er ikke bærekraftig. Skal kvalitet skapes i relasjonene, må vi tørre å skille mellom pedagogisk arbeid og logistikk.

Et spørsmål politikerne bør tåle

Dette forslaget handler ikke om lavere ambisjoner. Det handler om tydeligere prioriteringer.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til dette. Spørsmålet er hvorfor vi fortsetter å velge dyre, kompliserte løsninger når erfaringen viser at ro, tid og tilstedeværelse gir bedre kvalitet – uten å koste samfunnet mer.

Kanskje finnes det et enklere svar. Vi har faktisk prøvd det før.