Ser effekter av tidlig barnehagestart helt opp på ungdomskolen

Tanken om barnehage som et kompenserende tiltak har sine røtter langt tilbake i tid, påpeker Zachrisson.

Han var en av foredragsholderne under barnehagestiftelsen Kanvas sin Toddler-konferanse, som ble arrangert i Oslo tidligere i vår.

– Ideen om at institusjonen barnehage bidrar til starten på et livsløp som ender opp i noe som er bra for den det gjelder og for samfunnet som helhet, har vært til stede i norsk barnehagelovgivning i flere tiår. Samme tanke hadde Fröbel på slutten av 1800-tallet, fortalte han under konferansen.

Men hvordan kan vi egentlig vite at barnehage har en slik effekt?

– En ting vi har forsket mye på, er effekten av å starte tidlig i barnehage – altså når man er mellom ett og to år gammel – på språk og skoleprestasjoner over tid, sier Zachrisson som er utdannet psykolog og er professor ved Institutt for spesialpedagogikk og CREATE – Senter for forskning på likhet i utdanning ved Universitetet i Oslo.

– På tvers av studier gjennomført av meg selv og andre som jobber med norske data, ser vi positive effekter for barn som kommer fra familier hvor foreldrene har kort utdanning eller lav inntekt, forteller han.

For barn av foreldre med høy utdanning og inntekt, finner man derimot liten ekstragevinst av tidlig barnehagestart når det kommer til språk og skoleprestasjoner, opplyser forskeren.

Betydning for tidlig språkutvikling

Zachrisson og kollegene har blant annet undersøkt effekter av å begynne i barnehage ved halvannets års alder på barns språk når de er tre år gamle.

De tok utgangspunkt i data fra den norske Mor og barn-undersøkelsen (MoBa) innhentet av Folkehelseinstituttet på 2000-tallet.

– Vi har data på språkutvikling for om lag 100 000 norske barn som er født i perioden 2000 til 2008, forteller Zachrisson.

Dataene ble samlet inn i en tid hvor barnehageutbyggingen for de aller yngste barna virkelig skjøt fart, påpeker han:

– Men økningen i barnehagedekning varierte enormt mellom kommuner. Noen var kjempeeffektive i å bygge ut barnehager, mens andre hadde problemer med å finne entreprenører, tomter og barnehagelærere. Derfor var det litt tilfeldig om du bodde i en kommune hvor det raskt ble mye barnehageplasser tilgjengelig eller ikke.

Nettopp denne tilfeldigheten i kapasitet når det kom til utbygging, kombinert med økningen i barnehagebruk blant de aller yngste, gjorde det mulig for forskerne å teste ut effekten av å begynne tidlig i barnehage på barns språkutvikling.

For å gjøre dette tok de utgangspunkt i ideen om at det er to hovedgrunner til at foreldre velger barnehage for barna sine: Først at de ønsker en plass, dernest at det finnes en plass. Forskerne kunne skille ut den delen av barnehagebruken som skyldtes at det finnes en plass. Fordi dette er ganske tilfeldig, kunne de bruke dette som et «liksom-lotteri», og dermed beregne effekten av å gå i barnehage nesten like godt som om barnehageplassene hadde vært fordelt ved loddtrekning.

– For barn som kommer fra lavinntektsfamilier, ser vi en enorm ekstragevinst for deres språkutvikling av å ha begynt i barnehage før de var halvannet år gamle, forteller Zachrisson.

– Hvis vi skal prøve å oversette dette til måneders utvikling, er det i hvert fall et halvt års gevinst når de er tre år gamle av å ha begynt tidlig i barnehage – hvis de kommer fra en lavinntektsfamilie. For barn fra familier som har middels eller høy inntekt, så spiller ikke tidlig barnehagestart noen rolle på dette området, legger han til.

Vedvarende effekt

Tidlig barnehagestart har ikke bare effekt på den tidlige språkutviklingen, påpeker forskeren:

– Vi begynner også å se effekter av det i skolen.

Zachrisson og kollegene har sett på resultater fra nasjonale prøver i femte klasse for barn som deltok i MoBa-studien.

– Når barna har blitt ti år gamle og går i femte klasse, ser vi igjen gevinsten av den tidlige starten i barnehagen.

– Tidlig barnehagestart lukker om lag halvparten av det sosiale gapet – cirka to års læring for dem som ikke gikk i barnehage – mellom barn som kommer fra familier hvor foreldre har kort versus lang utdanning. Vi ser en kjempeeffekt på førstnevnte gruppe av å ha startet tidlig i barnehagen både på matteferdigheter og leseferdigheter på nasjonale prøver, sier Zachrisson.

Forskerne finner også at jo lenger utdanning foreldrene har, desto mindre forskjell er det på testskårene til barna som gikk og ikke gikk i barnehage fra de var helt små.

– For barn som kommer fra familier hvor foreldrene har fullført videregående eller har kortere utdanning, ser vi kjempestore forskjeller i resultater mellom de som begynte tidlig og sent i barnehage.

– Ganske unikt

Zachrisson og kollegene er nå i gang med en ny studie:

– Denne gangen ser vi på effekten av tidlig barnehagestart på nasjonale prøver opp til niende klasse og eksamenskarakterer når barna går ut av ungdomsskolen. Og det ser ut som at effekten vedvarer, sier han.

– Det tyder altså på at barn får med seg noe fra den første tiden sin i barnehagen – når de er ett år gamle – som de bærer med seg, ofte gjennom hele ungdomsskolen.

Dette er ganske unikt, ifølge forskeren.

– I veldig mange andre land hvor man studerer effekten av tidlig barnehagestart, så forsvinner effekten i løpet av de første årene på skolen. I Norge finner vi altså at barn har med seg denne gevinsten helt til de er 15-16 år gamle.

Mye lek

Zachrisson mener derfor at barnehage, særlig for de aller yngste, er et viktig kompenserende tiltak:

– Det kan bidra til å forebygge eventuelle negative langtidskonsekvenser av å vokse opp i en familie som har lite økonomiske ressurser eller hvor foreldrene har kort utdanning, sier forskeren.

Han var med i den regjeringsutnevnte ekspertgruppa om barn i fattige familier, som overleverte sin rapport høsten 2023. Blant anbefalingene de ga, var automatisk tildeling av barnehageplass når barnet fyller ett år – som innebærer at man aktivt må takke nei til plass hvis man ikke ønsker den.

Men hva er det egentlig med opplevelsene og erfaringene barna får i barnehagen når de er ett og to år gamle, som vises igjen i skoleprestasjoner så mange år senere?

Zachrisson tror det handler mye om utvikling av grunnleggende ferdigheter.

– Når politikere snakker om grunnleggende ferdigheter, tenker de ofte på det å kunne lese og regne. Som utdannet barnepsykolog tenker jeg at dette er kjempeavanserte ferdigheter. Det er noe som kommer før dette, og som barna tilegner seg i barnehagen, sier han.

Zachrisson tror noe av forklaringen på at effektene av tidlig barnehagestart forsvinner de første skoleårene i en del land, er at barna trenes veldig tidlig i å mestre ting de likevel lærer på skolen.

– I mange land er barnehagehverdagen preget av enten mye instruksjon – altså veldig skoleorientert undervisning – eller veldig organisert lekeaktivitet. I den norske og nordiske barnehagen er det mye større grad av fri lek og mye lavere grad av instruksjoner.

– Det barn eksponeres for i norske barnehager gir rett og slett et annet grunnlag for å lære, sier han.

– En gullgruve

De amerikanske forskerne Dana Charles McCoy og Terri J. Sabol har forsøkt å samle all forskning som er gjort på grunnleggende byggesteiner i barns læring.

– Når de ser på teori som har blitt utviklet de siste hundre årene om hvordan barn lærer, er de blant annet opptatt av selvregulering og eksekutive funksjoner, altså evnen til å organisere informasjon, evnen til å regulere følelsene sine, å ha fokus på de tingene man skal ha fokus på, og vente på tur. De er også opptatt av praktisk problemløsning, perspektivtaking, nysgjerrighet og kreativitet, kritisk tenkning, og det å kunne forstå seg selv i forhold til andre, forteller Zachrisson.

Tanken er at noen oppvekstmiljøer fremmer denne typen ferdigheter, som senere danner grunnlaget for hvordan barn lærer seg å regne, løse ligninger, lese og tolke tekster, påpeker han.

– Min hypotese er at måten barnehagepedagogikk stort sett utøves i norske barnehager, er en gullgruve for å fremme alle disse grunnleggende ferdighetene hos barn – som senere gjør at de kan tilegne seg andre ferdigheter vi til slutt ser utkrystalliserer seg i nasjonale prøver og karakterer, sier Zachrisson.

– Stor samfunnsinvestering

Enkelte er bekymret for at tidlig barnehagestart kan ha negative effekter på barns utvikling.

– Spesielt psykologer har vært bekymret for at barnehagestart rundt ett års alder, og lange dager i barnehagen, kan føre til utvikling av atferdsvansker og skade kvaliteten på relasjonen mellom foreldre og barn, sier Zachrisson.

Kanskje nettopp bakgrunnen som psykolog har gjort at han har brukt mye tid på å studere dette. Til tross for en lang rekke studier basert på ulike data og med ulike metoder har han ikke funnet noe som han mener gir grunn til bekymring.

– Vi har lett med lys og lykter, og har til gode å finne noe støtte for hypotesen om at tidlig barnehagestart eller heldagsbarnehage har negative effekter for barn i norske barnehager, sier han.

– Du har forsket på barnehagens betydning for samfunnet i 15 år nå, hva er det som gjør at du fortsatt synes dette temaet er så spennende?

– Jeg er opptatt av hvordan vi som samfunn kan skape de beste mulighetene for at flest mulig barn kan ha det bra når de vokser opp, og få et godt liv. Barnehage er en kjempestor samfunnsinvestering i barns oppvekstmiljø, vi bruker nesten like mye penger på barnehage som på forsvaret, og barnehage er en stor del av livet til de fleste barn og familier i Norge. Derfor fortsetter jeg å være interessert i konsekvensene av dette. Barns oppvekst foregår på mange arenaer, og barnehage alene er nok ikke tilstrekkelig for å gi alle like muligheter, men er utvilsomt – gitt det vi vet i dag – en veldig viktig del av dette.