Kommunene er ikke fornøyd med dagens system: – Nedslående resultat

Hele 65 prosent av de spurte mener at dagens system er for komplisert, og 69 prosent av de spurte mener at systemet er for ressurskrevende.  Utvalget i undersøkelsen er rådmenn, barnehagesjefer og kommunalsjefer i de aktuelle kommunene. 

– Det var litt nedslående vil jeg si, at rådmennene ikke føler at de har større kontroll.

Det sier stortingsrepresentant Mona Fagerås i Sv til barnehage.no.  Hun har oppfattet at det er tverrpolitisk enighet om at man må se på finansieringsordningene.

– Det finnes ingen logiske forklaringer på hvordan det er nå. Vi kan ta et eksempel fra hjemfylket mitt. Brønnøy kommune har 50.000 kroner mindre i utbetalinger per barn enn det nabokommunene har. Det viser at vi har et urettferdig system som vi har det i dag. Som jeg oppfatter signalene fra både posisjonen og opposisjonen er det en tydelig vilje til å se på dette. Jeg har gått langt med å si til PBL at jeg støtter at dette er noe vi må se på. Og funnene i denne undersøkelsen er noe vi må ta med oss videre i debatten.

Ønsker endringer

Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, sier undersøkelsen viser at regjeringen tar feil når de legger til grunn at kommunene ønsker dagens finansieringssystem.

– Kommunene ville ha systemet da det ble innført i 2011, men etter å ha slitt med det i åtte år, har stemningen snudd. 64 prosent av kommunene sier det er sannsynlig at de vil støtte et finansieringssystem for private barnehager der satsene er basert på nasjonale gjennomsnittskostnader. Når både private barnehager og en så stor andel av kommunene som forvalter finansieringssystemet ønsker endringer, så bør regjeringen utrede et finansieringssystem basert på nasjonale gjennomsnittskostnader. Dette vil gjøre tilskuddsberegningene enklere og mindre ressurskrevende for kommunene og barnehagene, sier hun.

 Ipsos har fått svar fra 105 av 257 kommuner med private barnehager. Lindboe er fornøyd med oppslutningen, og mener svarene er viktig for å få på plass et finansieringssystem som fungerer.

– Under halvparten av kommunene har svart, er svaret representativt for alle kommunene?

– Utvalget er stort nok til å gi et tydelig signal til regjeringen om at dagens finansieringssystem ikke fungerer verken for kommunene eller de private barnehagene. Regjeringen bør ta det på alvor, og utrede et finansieringssystem basert på nasjonale gjennomsnittskostnader, slik nær 2 av 3 rådmenn i undersøkelsen og hele den private delen av barnehagesektoren ønsker.

Regjeringen er i gang med et arbeid som skal ende opp i et forslag til ny barnehagelov som skal på høring. Målet er at arbeidet skal være ferdig før sommeren.

– Vi er i gang med et omfattende arbeid der vi ser på reguleringen av private barnehager, både finansiering, reglene for bruk av tilskudd og annet. Målet for oss er barnehager med høy kvalitet der barn trives, og en mangfoldig barnehagesektor, har statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) tidligere uttalt til barnehage.no

• LES OGSÅ: Ny rapport: Mener barnehagene har fått for mye tilskudd

Misfornøyd

Respondentene har også fått mulighet til å skrive hva de er misfornøyd med i dagens system. Her er noen av svarene som har kommet inn:

• Finansieringssystemet slår tilfeldig ut avhengig av kommunens geografiske struktur er. Strukturkostnader (mange små distrikts-barnehager) medfører høye driftskostnader for enkelte kommuner, noe som gir store forskjeller i tilskuddssatsene i de ulike kommunene. Tilskuddssatsene gjenspeiler ikke alltid det reelle tilskuddsbehovet for store private barnehager.
• Ressurskrevende, gir rom for unødig mye tolkinger som fører til klager og klagebehandling. Kan lett føre til at kommunale barnehager blir driftet svært spartansk (sulteforing).
• Kommunens gjennomsnittskostnad ligger til grunn. Det burde være en nasjonal sats i stedet, slik det var da staten finansierte alle barnehager. Pensjonspremien er høyere i de kommunale barnehagene enn i de private barnehagene i vår kommune. De får likevel 13 prosent påslag, selv om de har langt lavere pensjonsutgifter. Dermed får de private barnehagene langt bedre økonomi enn de kommunale barnehagene.

 Undersøkelsen viser også at 6 av 10 har mottatt klager på deres beregning av tilskudd de siste dem årene.

- Bare i tilskuddsberegningene for 2019 har kommunene feilberegnet for over 110 millioner kroner. Feilberegningene utgjør betydelige beløp også tidligere år, sier Lindboe.

 Forventninger

PBL-direktøren har store forventninger til regjeringens arbeid med ny lov:

- Statsråden har sagt gjentatte ganger at han vil ha reguleringer og en finansiering av private barnehager som fungerer som helhet. Tilbakemeldingen fra kommunene i undersøkelsen Ipsos har gjort på oppdrag fra PBL og tilbakemeldingen private barnehager over tid har gitt på at dagens finansieringssystem ikke fungerer må være en del av denne helheten. Jeg forventer også at regjeringen i sitt lovforslag i større grad enn rapportene de har bestilt tar innover seg at de nettopp har gjort den strengeste reguleringen av barnehagesektoren siden barnehageloven kom i 1975 i form av å innføre nye pedagog- og bemanningsnormer. Denne reguleringen kjenner verken vi eller regjeringen konsekvensene av ennå.

 Fagerås på sin side skulle gjerne sett en endring i lovverket som i større grad begrenset mulighetene til å ta ut overskudd.

- Jeg mener at de pengene som bevilges fra statlige hold skal gå til barna i barnehagen, og de pengene foreldrene betaler skal gå til barnehagen. Muligheten for å ta ut profitt må bli begrenset. Men jeg har ingen forhåpninger om at vi får en slik endring med den regjeringen vi nå har. De har stemt mot alle forslag vi har kommet med for å kunne løse dette problemet, sier hun.