Tror nye regler kan føre til økt byråkrati og ressursbruk

Gjennom lokale forskrifter skal kommunene få større makt og innflytelse over de private barnehagene.

Forskrifter om alt fra hvordan tilskuddene til barnehagene skal beregnes til hvor lang åpningstid de skal ha og hvilket prisnivå mattilbudet får ligge på.

Det er regjeringens plan.

– Kommunene kjenner barnehagene, barnegruppene og de lokale forholdene best, argumenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da det omfattende forslaget til endringer i barnehageloven ble sendt på høring 1. november.

Da hennes statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar gjestet podkasten til Private Barnehagers Landsforbund for å diskutere innholdet i høringsforslaget, fikk hun spørsmål som gikk på kommunenes evne til å ta på seg så mye mer ansvar for regulering og finansiering av private barnehager.

Eller kortere sagt:

– Er det ressurser i kommunene til å ta dette?

– Ja, det er det. Kommunene styrer jo hele skoletilbudet vårt, de styrer eldreomsorgen og mye av barnevernet. Det fins masse kompetanse i kommunene til å ta tak i dette. Og det er jo nettopp det vi egentlig ønsker; at de skal tenke mer helhetlig på barnehagesektoren, svarte statssekretæren.

Av en annen oppfatning

I Eigersund kommune i Rogaland, er ikke ordfører Anja Hovland (H) like sikker på akkurat det.

– Som de fleste andre kommuner så har Eigersund kommune en anstrengt kommuneøkonomi. Per i dag kan jeg ikke se at vi har ressurser til eventuelt merarbeid i forbindelse med en omlegging, svarer Hovland på spørsmål fra barnehage.no.

Men akkurat hva en lovendring og omlegging vil medføre av ekstraarbeid og ekstra kostnader for kommunen er vanskelig å forutse og si noe eksakt om, synes hun.

– Forslaget som foreligger kan eventuelt gi kommunen større ansvar for å avgjøre finansieringen av private barnehager. Det kan føre til økt administrativt arbeid for kommunene, spesielt i forbindelse med fastsettelse av forskrift om beregning av tilskudd og praktisering av det nye regelverket, lyder Hovlands vurdering.

Eigersund-ordføreren tar forbehold om at svarene hun gir er basert på en gjennomlesning av høringsdokumentet, og at hun foreløpig ikke har foretatt noen grundigere undersøkelse av fordeler, ulemper og konsekvenser.

– Detaljstyring og usikkerhet

Men hun registrerer at lokale Eigerøy barnehage er blant de mange som har levert høringsuttalelser som fraråder flere av de foreslåtte grepene.

– Jeg har forståelse for at Eigerøy barnehage frykter negative konsekvenser av regjeringens forslag. Blant annet så vil private barnehager kunne oppleve mer detaljstyring av egen drift og en økonomisk usikkerhet som følge av endringene, sier Hovland.

LES OGSÅ:

– Hvis loven åpner for den typen muligheter, så vet man jo at de vil bli benyttet

Barnehager som tidligere mottok like tilskudd per barn, vil nå kunne oppleve variasjoner basert på ulike kriterier, noe som kan påvirke planlegging og stabilitet i den enkelte barnehage, påpeker hun.

– En lovfestet endring vil mest sannsynlig føre til omfordeling av midler blant private barnehager. Mens noen private barnehager kan dra nytte av økte tilskudd på grunn av spesifikke kriterier, kan andre oppleve reduserte tilskudd.

Administrativt krevende

– Fra ditt ståsted; er det hensiktsmessig at Eigersund – og alle andre kommuner – utarbeider hver sine individuelle forskrifter som regulerer barnehagedriften?

– Personlig så mener jeg nei. Etter min mening så vil det at hver kommune skal utvikle egne forskrifter, bli administrativt krevende. Dette kan resultere i økt byråkrati og ressursbruk, både fra kommunene og barnehageoperatørene som må forholde seg til ulike reguleringer. Det kan også føre til manglende konsistens i kvaliteten og standardene for barnehagedrift, svarer Hovland.

– En desentralisert tilnærming kan også begrense muligheten for effektiv samordning av ressurser og beste praksis på tvers av kommunegrensene. Dette kan hindre sektoren i å dra nytte av fellesløsninger og læring på tvers av regioner.

– Med ulike forskrifter kan også tilsynspraksisen variere mellom ulike tilsynsmyndigheter. Det kan resultere i ulik håndheving av regelverket og ulik kvalitet på tilsyn.

Ordføreren gjentar også poenget om at omfordeling av midler blant private barnehager kan skape uheldige skjevheter, og påvirke planlegging og stabilitet.

– Jeg vil tro at det kan skape både uro og stor usikkerhet. En slik omlegging bidrar etter mitt syn ikke til å gi barnehagene forutsigbare rammevilkår.

Oppfordrer til særlig oppmerksomhet

Eigersund kommune har en stor andel private barnehager, nærmere bestemt åtte private og fem kommunale.

Hovland sier hun er opptatt av at de private barnehagene skal ha forutsigbare og rettferdige vilkår – og at de skal likestilles med de kommunale barnehagene.

– For meg er det viktigste at våre barnehager leverer tjenester av høy kvalitet, at barna trives og får og får god omsorg og at foreldrene har valgfrihet og er fornøyd med tilbudet til sine barn. Uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat, sier hun.

Ordføreren konstaterer imidlertid at til tross for flere potensielle ulemper, så ser det ut til at departementet vurderer de foreslåtte endringene som nødvendige for å oppnå bedre ressursutnyttelse og mer likeverdige tilbud i barnehagesektoren.

– Jeg mener likevel at vi må være særlig oppmerksomme på at en gjennomføring av denne typen endringer – hvis de blir vedtatt – kan møte flere utfordringer som krever nøye håndtering og oppfølging for å sikre en rettferdig og effektiv overgang.

– Vil det komme enn høringsuttalelse fra Eigersund kommune i denne saken?

– Ja, vi vil avgi en egen høringsuttalelse. Ordfører har bedt kommunedirektør legge fram forslag til høringssvar, og forslag til høringssvar skal behandles i Levekårsutvalget og i formannskapet i løpet av januar for å rekke høringsfristen 1. februar.

BAKGRUNN:

Nye regler for styring og finansiering av private barnehager: Nå er forslaget klart