1. november ble regjeringens forslag til nye regler for
styring og finansiering av barnehagesektoren sendt på høring.
Lovforslaget
innebærer at hver kommune skal gi forskrift om beregning av tilskudd til
private barnehager, men åpner også for at kommunene kan gi forskriftsfestede føringer på flere felt.
Begrunnelsen som oppgis i høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet er denne:
«For å kunne sikre et likeverdig barnehagetilbud av høy
kvalitet uavhengig av om barna går i en kommunal eller privat barnehage, bør
kommunen etter ha mulighet til å fastsette noen felles krav som skal
gjelde for alle barnehagene».
Grense for kostpenger og foreldrebetaling
I dag er det som kjent nasjonale grenser for
foreldrebetaling i barnehagene. Betaling for kost kommer i tillegg. Det er ingen
øvre grense for kostpengene, men de får ikke overstige barnehagens faktiske
utgifter for mat og drikke til barna. Kostpenger kan eventuelt brukes til å
lønne kokk/kjøkkenassistent.
Departementet foreslår nå å lovfeste at kommunen kan gi
forskrift om lavere foreldrebetaling enn det som er fastsatt sentralt, for alle
barnehager. Motivet er å hindre eventuell overkompensering av private
barnehager som hittil ikke har vært forpliktet til å følge egen kommune i denne typen
satsinger.
Når det gjelder kostpenger, trekker departementet fram at
det i dag er stor variasjon i hvor mye barnehagene tar. I 2022 var
gjennomsnittlig kostpris i kommunale barnehager 309 kroner per måned, mens
private i snitt tok 370 kroner.
I høringsnotatet står: «En hjemmel for kommunen til å
avgjøre hva som skal være et felles maksimalt nivå for foreldrebetaling og
kostpenger, vil gi kommunen mulighet til å sette et tak på hva foreldrene
samlet sett må betale for barnehagetilbudet. På denne måten kan man lokalt
bestemme at alle barnehagene i kommunen skal ha samme pris på
barnehagetilbudet, og hva denne prisen skal være».
Kan svekke omfang og kvalitet på mattilbud
Ifølge departementet kan en slik forskriftshjemmel bidra til
å minske forskjellene mellom barnehagene slik at det ikke er prisen som for
noen blir avgjørende for valg av barnehageplass.
«Å gi kommunen mulighet til å gjøre denne typen lokale valg,
vil gi økt demokratisk styring», står det.
Høringsnotatet inneholder også en erkjennelse av at
forslaget vil kunne svekke tilbudet til barna noen steder:
«Det er variasjon i hvor mange måltider og hva slags mat som
tilbys i ulke barnehager. En lokal forskrift om maksimalt nivå på kostpenger
kan føre til at enkelte barnehager må redusere omfanget eller kvaliteten på
dagens mattilbud».
Men det presiseres at makspris ikke vil være til hinder for
at barnehagen bruker det ordinære driftstilskuddet på mat til barna, i den grad
enkeltbarnehager likevel ønsker å prioritere mattilbudet.
Prioritering ved opptak av barn i barnehagen
Et annet av områdene hvor man vil øke kommunal innflytelse,
er prioritering ved opptak av barn. Private barnehager behøver i dag ikke (med enkelte unntak) å
prioritere barn med rett til plass i barnehage foran barn uten rett til plass. Det er barnehagens egne vedtekter som styrer opptaket.
For foreldre til barn med rett til plass, vil åpningen for å
utarbeide kommunal forskrift om prioritering styrke muligheten til å få plass
i den barnehagen foreldrene ønsker. Samtidig kan den føre til at de private
barnehagene ikke kan tilby plass til de søkerne de ønsker, skriver
departementet.
For eksempel barn som søker overflytting fra annen barnehage
i samme kjede. Eller barn som etter loven ikke har rett til plass, enten fordi
de er for små (nullåringer) eller har søkt etter fristen.
Om kommunen forskriftsfester kriterier, vil private
barnehager måtte prioritere søkere i tråd med forskriften, og bare ved ledig kapasitet
kunne ta inn søkere som etter loven ikke har plass.
«For foreldre som har behov for en slik barnehageplass, vil
det være en ulempe hvis de private barnehagene blir pålagt å prioritere dem
sist. Det kan gjøre overgangen mellom foreldrepermisjon og retur til
arbeidslivet noe mer utfordrende for enkelte familier», skriver departementet.
Opp til kommunen å vurdere hvilke hensyn som skal tas
Departementet mener likevel at kommunen bør ha mulighet til
å bestemme dette i lokal forskrift.
«Kommunen har ansvaret for å tilby barnehageplass til barn
som har rett til plass etter barnehageloven § 16 første og andre ledd. Kommunen
bør derfor kunne prioritere disse barna foran barn uten rett til plass», heter
det i høringsbrevet.
Når det gjelder barnehager etablert med formål om å gi en
bestemt gruppe barn et barnehagetilbud, for eksempel samiske barnehager, sykehusbarnehager,
studentbarnehager og livssynsbarnehager, så foreslår imidlertid departementet å
lovfeste adgang til å prioritere den aktuelle gruppen. Likevel skal søkere med rett
til plass uten gruppetilhørighet prioriteres foran søkere uten rett til plass.
Det bør etter departementets syn være opp til kommunen å
vurdere hvilke hensyn som skal gi grunnlag for prioritering og hvordan de ulike
hensynene skal rangeres, basert på forholdene lokalt og innspillene fra
barnehagene og foreldrene i kommunen.
Prioriteringen skal skje mellom søkerne til den aktuelle
barnehagen. Reglene om prioritering ved opptak av barn skal være
objektive og etterprøvbare (konkrete).
Lokal bemanningsnorm og krav til kompetanse
Et tema som har vært flittig debattert i påvente av lovforslaget,
er satsinger knyttet til bemanning og kompetanse.
I høringsnotatet hevdes det at dagens system gir få
insentiver til økt bemannings- og pedagogtetthet i den enkelte kommune, ut over de nasjonale normene, fordi slike satsinger kan øke tilskuddene til private
barnehager uten at private barnehager er forpliktet til å delta.
Departementet mener at kommunen bør ha mulighet til å sette
krav til tilbudet i barnehagene uavhengig av om barnehagene er kommunale eller
private.
Man foreslår derfor å gi kommunen hjemmel til å fastsette en
lokal forskrift med krav til bemanning, pedagogisk bemanning og annen relevant
kompetanse ut over det som følger av nasjonalt regelverk.
Kommunen vil etter den foreslåtte hjemmelen kunne fastsette
egne krav til hvilken type kompetanse ansatte i barnehagene skal ha, og regler
om hvor stor andel av de ansatte som skal ha den aktuelle kompetansen.
Men muligheten kommer tilsynelatende uten at det følger
ekstra penger med. Det presiseres at eventuelle lokale forskriftskrav skal
finansieres av kommunen.
Detaljstyring av åpningstider
Etter forskrift om foreldrebetaling i barnehager, har et
heltids barnehagetilbud ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer. I praksis
har ofte de kommunale barnehagene i en kommune lik åpningstid, mens åpningstidene
i de private barnehagene varierer ut fra den enkelte barnehages vedtekter.
I 2022 var landsgjennomsnittet det samme i kommunale og
private barnehager: 9,5 timer per dag.
Likevel argumenters det i høringsnotatet for endring også
her:
«Departementet mener at en hjemmel for kommunen til å
avgjøre hva som skal være barnehagenes åpningstid, vil gi kommunen mulighet til
sikre at alle barnehagene har åpningstider som gir barna og familiene et godt
barnehagetilbud.»
«En slik hjemmel vil også gi kommunen økt styring med hva
tilskuddet til de private barnehagene skal gå til og det kan minske
forskjellene mellom de kommunale og private barnehagetilbudene».
Departementet legger til grunn at forskriftshjemmelen skal
omfatte bestemmelser om både daglig åpningstid og om når barnehagene kan ha
feriestengt.
At behovet for lengre åpningstid kan være større i noen
barnehager enn andre, for eksempel grunnet beliggenhet og reisevei, mener man
at kommunen skal kunne ta hensyn til i forskriftsreguleringen.
Forventer økte kostnader og mer arbeid
I kapittelet om økonomiske og administrative konsekvenser, vurderer departementet at det kan oppstå noen økte kostnader
for kommunen når lokale forskrifter skal på plass.
Ikke minst: «Det vil medføre en del administrativt arbeid
for kommunene når de skal utarbeide lokale forskrifter som gir tilstrekkelig
tydelig regulering».
Det slås fast at kommunene har ulike ressurser og kompetanse,
og følgelig ulike forutsetninger for å kunne lage lokale forskrifter i
tråd med gjeldende regler. Konkret nevnes regler for saksforberedelsen, formkrav og kunngjøring,
høring og uttalelser fra interesserte, inhabilitet, og adgangen til å fravike
en forskrift.
«Samtidig vil forslaget gi kommunen mer styring og kontroll
med de samlede kostnadene til barnehagesektoren».
For nye private barnehager vil lokal forskrift gi større
forutsigbarhet, fordi barnehagen på et tidlig stadium kan innrette virksomheten
i tråd med føringene i forskriften, poengteres det. Og til slutt:
«Departementet mener det er viktig at endringer i lovverket
innføres på en god måte, herunder at det gis tilstrekkelig tid til å
implementere endringene, og at det gis veiledning til kommunene. Departementet
viser til at det blant annet vil utformes veiledningsmateriell med eksempler på
mulige lokale innretninger en kommune kan velge å bruke.»
Ifølge Udir har 228 av landets kommuner private barnehager.
