Høringsinnspillene strømmer inn: – Hvis loven åpner for den typen muligheter, så vet man jo at de vil bli benyttet

Blant dem som allerede har levert høringsinnspill, er Eigerøy barnehage i Eigersund.

«Forslaget truer foreldres valgfrihet og kan føre til lokale politiske konflikter», er noe av det daglig leder Loyd Kaasa skriver.

En kommunedirektørs plikt

Frykten er at utarbeidelse og etterlevelse av lokale forskrifter rundt om i kommunene, slik regjeringen legger opp til, kan resultere i en omfordeling av allerede utilstrekkelige midler. En omfordeling bort fra de private barnehagene.

- Vi har en reell frykt for det, ja. Det er det lovforslaget gir mulighet til. Jeg må understreke at vi har ikke vært i dialog med kommunen, og at vi ikke fått noen signaler i så måte. Men hvis loven åpner for den typen muligheter, så vet man jo at de vil bli benyttet, utdyper Kaasa til barnehage.no.

Ofte vil det nærmest være en kommunedirektørs plikt å foreslå innsparinger på alle områder hvor loven tillater det, mens lovpålagte oppgaver skjermes.

Det er kanskje litt av forklaringen på at mange av dem som hittil har levert høringssvar, advarer mot nedbygging av dagens nasjonale rammeverk.

- I vår kommune vet vi at det skal skjæres ned både i vår sektor og andre steder, på grunn av økonomi. Hvis man da får en åpning i loven som kan begrense private barnehager og som gir mulighet til å spare penger, er det lett å se for seg at det vil skje, sier Kaasa.

Et annet aspekt han trekker fram, er at regjeringens forslag gir kommuner muligheten til å fjerne godkjente barnehageplasser i private barnehager.

Attraktiv for barn og ansatte 

Eigerøy barnehage har nylig gjort betydelige oppgraderinger, og investert nær halvannen millioner kroner i utvidelse og grønn omstilling.

Antall plasser er ikke økt, men det var heller ikke hensikten. Målet var å gjøre barnehagen mer attraktiv både for ansatte og barn, forklarer Kaasa.

Og attraktiv er den. Alle plassene ved barnehagens tre avdelinger er fylt opp.

Med regjeringens nye lovforslag, kan kommunen likevel velge å redusere antall godkjente plasser i den private foreldreeide barnehagen, «når det vurderes som nødvendig for å hindre overkapasitet i hele eller deler av kommunen».

Anledningen er riktig nok begrenset til hvert tiende år, med to års varslingstid, i forslaget som foreligger. Men kommunesektorens organisasjon KS vurderer å be om et kortere intervall.

På øya som har gitt Eigerøy barnehage navn, er det i alt tre barnehager. To av dem private, den tredje kommunal. Nå spør Kaasa seg hva som vil skje med antall godkjente plasser i de private barnehagene, dersom kommunen får mulighet til å justere ned kapasiteten uavhengig av foreldrenes valg.

Ønsker seg konkrete innspill

Blant de 87 høringsinnspillene som var publisert på Kunnskapsdepartementets nettsider onsdag, er det foreløpig flest privatpersoner som har uttalt seg. 

Vi tar med ett kortfattet eksempel:

«Kommunen er til for familiene – ikke omvendt. Innbyggernes behov må stå i sentrum for utviklingen av velferdstilbud.

Foreldre forventer at barnehagen deres barn går i ikke blir forskjellsbehandlet. Derfor må det være klare, nasjonale regler som sikrer likebehandling.

Foreldre vil ha muligheten til å velge den barnehagen som de har tillit til – ikke den barnehagen som kommunen mener de skal bruke.»

Til slutt tar vi også med at statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) oppfordret bidragsytere til å komme med mest mulig konkrete innspill, da hun gjestet podkasten til PBL (Private Barnehagers Landsforbund) for å diskutere regjeringens høringsforslag tidligere i høst.

‒ Jeg håper vi får så konkrete innspill som mulig, at det er de konkrete bekymringene som kommer fram, sa statssekretæren.

Høringsfristen er 1. februar 2024.

BAKGRUNN:

Nye regler for styring og finansiering av private barnehager: Nå er forslaget klart