–
Barnehage er en frivillig del av det norske utdanningssystemet. Men ja; det er
viktig å jobbe for at flere barn i levekårsutsatte familier starter tidligere i
barnehage. Det vi har foreslått, er å fjerne barrierene for at de gjør det.
Det sa professor Henrik Daae Zachrisson til
barnehage.no i fjor.
Han var medlem i den regjeringsutnevnte ekspertgruppen om
barn i fattige familier, som overleverte
sin rapport høsten 2023. Blant
anbefalingene de ga, var automatisk tildeling av plass – så man aktivt må takke
nei til barnehageplass hvis man ikke ønsket den.
I fjor kom også rapporten «Et
jevnere utdanningsløp», fra ekspertgruppen om betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og mobilitet.
– Det er en sterk sammenheng mellom hvor godt barn gjør det
i den norske skolen og hvilken familie de kommer fra. Forskjellene kan vi se
allerede i barnehagen. Barn fra familier med lav utdannelse og inntekt har i
gjennomsnitt svakere selvregulering, de har dårligere arbeidsminne og
ordforråd, og de har oftere vanskeligheter med å tilpasse seg pedagogiske
aktiviteter. Det er særlig urovekkende at disse sosiale forskjellene vi
allerede ser i barnehagen, har økt når vi kommer inn i skolen. De har økt de siste
årene og de har en tendens til å bli sterkere utover i utdanningsløpet, sa professor
Katrine Vellesen Løken under
fremleggelsen av rapporten.
Samtidig varslet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap)
at regjeringen vil prøve ut automatisk tilbud om barnehageplass.
Statsråd Kari Nessa Nordtun (Ap).Foto: Silje Wiken Sandgrind
– Barnehagen er en av de viktigste fellesarenaene vi har.
Det er en unik arena for integrering og språkutvikling, og vi vet at det å gå i
barnehage har noe å si for hvilket utgangspunkt du får videre i livet, sier
kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en
pressemelding.
«Selv om andelen barn som går i barnehage i dag er høy, er
det variasjoner mellom ulike geografiske områder. Det er for eksempel en lavere
andel som går i barnehage i levekårsutsatte områder i Oslo enn i resten av
byen. Familier med innvandrerbakgrunn og lav sosioøkonomisk status benytter seg
i mindre grad av barnehagetilbud enn andre.
Annonse
Regjeringen foreslår å teste ut om det å få automatisk tilbud om barnehageplass kan bidra til at flere
barn fra disse gruppene går i barnehage. Det skal skje gjennom en
forsøksordning», heter det videre i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.
Ordningen skal prøves ut i samarbeid med noen kommuner for å
se hva som fungerer og hvordan. Det er ikke klart hvilke kommuner som blir med
i utprøvingen. Når det er klart, vil regjeringen sammen med kommunene og forskningsmiljøer
komme fram til omfang og innretning, ifølge departementet.
«Mer målrettet tiltak»
I selve oppvekstmeldinga omtales temaet slik:
Det er i dag 81,8 prosent av ettåringer som går i
barnehage. Andelen blant minoritetsspråklige ettåringer er 61,3 prosent. En
ordning med automatisk tilbud om plass fra måneden barnet fyller ett år vil
kunne føre til at flere av de yngste barna begynner i barnehagen. Det vil
imidlertid kunne ha store økonomiske og administrative kostnader og kunne gi
behov for økt bemanning i barnehagene. Et alternativ kan være å innføre
automatisk tilbud om plass når barnet er eldre. Hvis automatisk tilbud om plass
starter for eksempel ved 3–4 årsalderen, vil en eventuell automatisk tildeling
av plass ha mindre økonomiske og administrative kostnader. 97,2 prosent av
3–5-åringer går allerede i barnehagen, og det vil dermed være færre ekstra barn
å nå. For minoritetsspråklige 3–5-åringer er deltakelsen på 94,7 prosent, mens
den er 98 prosent av øvrige barn. Deltakelsen i barnehage varierer lokalt, og
en områdesatsing kan derfor være et mer målrettet tiltak. En ordning med
automatisk tilbud om plass vil ha størst effekt i områder der deltakelsen er
lavere enn ellers i landet. Gjennom områdesatsingene vil regjeringen gå i
dialog med kommuner om en forsøksordning for automatisk tilbud om plass.
Innretningen på ordningen vil utvikles i dialog med kommunene og aktuelle
fagmiljøer. Forsøket skal gjennomføres ved hjelp av tiltaks- og
kontrollgrupper, som gjør det mulig å evaluere betydningen av tiltaket.
Stortingsmeldingen som ble offentliggjort fredag 6. juni er totalt på 122 sider, og ble lagt fram av barne- og familiedepartementet - men griper inn i ansvaresområdene til en rekke statsråder, og omhandler mange tema.
Det er regjeringens vurdering at de samfunnsøkonomiske gevinstene av tiltakene i meldingen
langt vil overskride kostnadene ved å gjennomføre tiltakene.
