Statsbudsjettet og alternativene: Slik har partiene ønsket å bruke penger på barnehage

Barnehage.no har tatt en kikk på de alternative statsbudsjettene, på jakt etter hva som skiller de ulike partiene i bruken av penger på barnehagefeltet.

Fra før av vet vi at regjeringspartiene Ap og Sp i sitt forslag til statsbudsjett for 2024 har varslet kutt i foreldrebetalingen fra 1. august av – til henholdsvis 2.000 og 1.500 kroner avhengig av kommunens beliggenhet (lavest sats i kommuner med mindre sentral beliggenhet).

Grepet koster 1,6 milliarder kroner i 2024. Helårseffekten er cirka dobbelt så stor.

Har andre løsninger

Hva vil så opposisjonspartiene prioritere?

Høyre foreslår å øke inntektsgrensen for når en kan få gratis kjernetid i barnehagen. Det vil innlemme 13.500 flere barn og deres familier i ordningen. Grepet er beregnet å koste 60 millioner kroner.

Partiet vil også utvide retten til barnehageplass, slik at også desember-barna får rett på plass fra måneden barnet fyller ett år. Dette er kostnadsberegnet til 200 millioner kroner.

Høyre vil dessuten øke barnetrygden med tusen kroner per måned per barn under seks år, i stedet for å redusere barnehageprisen med 1000/1500 kroner fra august av, slik regjeringen har foreslått. Her flyttes det på milliardbeløp. Begrunnelsen er at barnetrygden kommer alle barn til gode, mens gratis kjernetid i barnehagen når de som trenger det mest.

Vil reversere kutt

Hva med de andre?

KrF vil bruke 2,8 milliarder kroner på å øke barnetrygden for barn under 6 år til 2000 kroner og barnetrygden for barn over 6 år til 1500 kroner.

På barnehagefeltet budsjetteres det med en besparelse på 120 millioner kroner, som følge av en ønsket reversering av dagens regjerings kutt i kontantstøtteordningen.

Fremskrittspartiet setter i sitt alternative budsjett av 400 millioner kroner til reversering av kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager – som eneste av partiene på Stortinget.

Frp skriver også at de ønsker å lovfeste retten til plass i barnehage fra den dagen barnet fyller ett år, uavhengig av når på året barnet er født.

Milliard-satsing

Venstre vil bruke 4,6 milliarder kroner på en kraftig økt og omfordelende barnetrygd, jevne ut satsene til 31.535 kroner per barn, og skattlegge den. Partiet støtter også regjeringens forslag om å senke maksprisen på barnehage til 2000 kroner, men vil ikke senke til 1500 kroner i distriktskommuner.

Venstre setter i sitt alternative budsjett av én milliard kroner til gradvis innfasing mot løpende barnehageopptak. Avvikling av kontantstøtten tar inn 914 millioner.

Også MDG vil øke barnetrygden til 31.353 kroner, og samtidig innføre skatt på den. Men partiet vil samtidig fjerne foreldrefradraget i selvangivelsen. Prisen for økt barnetrygd blir i deres budsjett 2,4 milliarder kroner.

MDG vil dessuten innføre gratis barnehage for lavinntektsfamilier, et tiltak beregnet å koste 363 millioner kroner.

Vil kutte mer pensjon

Rødt vil prisjustere barnetrygden og styrke den med 100 kroner per måned for barn over seks år. Kostnad: 1,7 milliarder.

Partiet skriver også at de vil styrke grunnbemanningen i barnehagene ved at alle barnehager med mer enn 50 barn får én ekstra pedagog eller fagarbeider. Dette ventes å koste 900 millioner kroner.

Fjerning av kontantstøtten og omgjøring av ytelsen til ventestøtte for barn uten barnehageplass, sparer inn 181 millioner kroner.

Rødt hevder også at de kan spare 494 millioner kroner ved å redusere pensjonstilskuddet til private barnehager, og legge om til kostnadsdekning av pensjonsutgifter.

Har prioritert eldre barn

Så kommer vi til Sosialistisk Venstreparti, som i privilegert situasjon som regjeringens faste budsjettsamarbeidspartner, i større grad enn andre kan håpe på gjennomslag for sine krav.

I sitt alternative statsbudsjett skriver SV at de vil bruke 300 millioner kroner på flere barnehagelærere. Uten at dette ser ut til å være del av enigheten som nå er oppnådd.

SV ville også endre barnetrygden, men for barn over 6 år – der satsene i utgangspunktet er lavere enn for de minste barna.

I sitt alternative budsjett satte SV av 1,9 milliarder kroner til tiltaket, som de fikk gjennomslag for i budsjettforhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Uforandret for barnehagene

Hos PBL (Private Barnehagers Landsforbund) konstaterer man at enigheten mellom regjeringspartiene og SV ikke ga noen endringer i rammevilkårene for private barnehager. Til tross for tydelige høringsinnspill om behovet for å gjøre noe med en betydelig svekket økonomi.

Som følge av tidligere års budsjettvedtak settes imidlertid pensjonspåslaget ned fra 11 til 10 prosent for alle enkeltstående barnehager – hvilket kutter ytterligere 100 millioner fra sektoren i 2024.

I motsetning til de foregående år inneholder ikke budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV noen verbaler som påvirker barnehagene i særlig grad.

Fra budsjettforlikene for 2022 og 2023 husker vi blant annet opprettelsen av avkommersialiseringsutvalget, samt forpliktelsen om å legge fram forslag om mer kommunal styring som resultater av forhandlingene med SV.