Jeg brenner for barn og for barndom

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Den er større enn oljefondet og viktigere enn alt annet som kan bygges og lages. Folk av kjøtt og blod med følelser, sanser og behov – det er landets største ressurs. Og som alle andre ressurser vi kjenner så må den forvaltes. 

Et sted mennesker forvaltes er i barnehagen. Stedet der sårbare foreldre leverer det kjæreste de har for sånn å kunne bidra inn til samfunnet med sine kvaliteter og egenskaper.

I barnehagen foregår de mest komplekse samspill. Små barn skal stable beina under seg og rustes for et liv som vil kreve mye av dem. Det hele starter med relasjon, at det er en omsorgsperson som møter mor og fars forventninger om hva en trygg barnehagehverdag er for deres lille håpefulle. Som følge av den nyoppståtte relasjonen med foreldrene, så skal omsorgsinstitusjonen barnehagen ta over ansvaret for barnet et gitt antall timer hver dag. Det er ikke smått som foregår i det barnet skal separeres fra sine foreldre, og for enkelte oppleves det rett og slett traumatisk. Men med tid, tålmodighet, varm omsorg og overgangsobjekter går det seg til i de aller fleste tilfellene. Det blir trygg tilknytning til barnehagepersonalet og et barn som sluker omgivelsene sine. Så stor kan kjærligheten til barnehagen vokse seg, at de små nekter å bli med slitne foreldre hjem om ettermiddagen.

I barnehagen lærer de å gå, de lærer å snakke, de lærer å klatre opp på stolen og de lærer hva det vil si å falle ned fra stolen. De lærer å ta imot trøst, de lærer å gi trøst, de lærer å ta, de lærer å gi, de lærer å verne om egne interesser og de lærer verdien av fellesskap. De lærer å uttrykke følelser, de lærer å bli kjent med sine behov, de lærer å være kald, tørst, sulten, varm, trøtt, tørst på nytt, og de lærer tillit til andre mennesker. De lærer så uendelig mye, det er umulig å remse opp alt - og de lærer fort. De lærer på en trygg arena med voksne som er bevisste alle disse forholdene, som tålmodig ordsetter hendelsene, følelsene og behovene. Og viktigere enn noe annet, de lærer gjennom omsorg og lek.

Barna er likeverdige oss voksne. Sårbare som sine foreldre er de små individer som lett modelleres. Barna i barnehagen er mennesker som er, sammen med et personale som er seg ansvaret bevisst om at de også er mennesker som skal bli.

Jeg brenner for barn og for barndom. Men nå er det snart så jeg brenner ut.

For fjorten år siden begynte jeg å jobbe i en liten privat barnehage. Jeg kom fra dagligvarebransjen og forstod barna intuitivt. Etter hvert som jeg forstod kraften av gode relasjoner økte jeg stillingen min fra 60 til 100 prosent. Etter hvert som jeg forstod at det det er langt flere ting enn relasjon som spiller noen rolle så tok jeg fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Jeg ble konstituert pedagogisk leder og fikk innsyn i enda et nytt terreng hva barn og barnehage angår. Så kom korona med alle sine utfordringer. I førstelinjerekka ble vi stående med åpne armer for å favne om alle barna og familiene deres. Egen frykt var gjemt vekk i det viktige arbeidet som nå måtte gjøres.

Nå er jeg tredje års student på barnehagelærerutdanning på Oslo Met.

Nå vil jeg ha betalt for innsatsen min til samfunnet! Nå vil jeg at dagen skal komme der vi får den anerkjennelsen vi fortjener. Jeg vil ha den i form av penger. Penger til min barnehage som står i fare for å bli lagt ned. Og penger til bedre lønnsbetingelser for meg og mine kollegaer.

Eidhamar og Salvesen skriver i «Nesten som deg selv. Barn og etikk», som er pensumbok for barnehagelærerstudenter på Oslo Met:

«Barnehagen er en av de viktigste verdiformidlere i samfunnet.. Der overføres holdninger og normer til de minste barna, den gruppen med mennesker som er mest mottagelige og ukritiske. Den formidlingen har vidtrekkende konsekvenser. Den har betydning for samfunnsmoralen i de kommende sytti år – minst. Slik sett er kanskje barnehagelæreren den yrkesgruppen som har mest dyptgripende og langvarige innflytelse på enkeltmennesker og samfunn.»

Barnehagelæreren er viktig, barnehagen som omsorgs -og utdanningsinstitusjon er viktig.

Den kunnskapen er vi kjent med. Nå må vi tørre å satse på denne kunnskapen. Vi er ikke bitcoin eller våpenindustri som gir rask avkastning. Vi er ekte profesjonsutøvere som leverer varer med substans – verdt å vente på.

Det er ikke mye penger som skal til for å redde barnehagen jeg jobber i, det handler om rundt 1,8 millioner kroner. Jeg vil tro at Støre og Kronprins Haakon sin tur til Jamaica kostet langt mer penger. Og det på en tur som sistnevnte bare ville hjem i fra, for å ta vare på familien sin. Dette er bilder på øyeblikk, noe jeg føler at gjentar seg for ofte i politikken. Jeg siterer Eidhamar på nytt, effekten av kvalitet i barnehagen varer i minst sytti år!

Kan ikke dagen der barnehagen får den anerkjennelsen den fortjener bare komme.

Putt pengene inn i riktig sektor, vi trenger ingen konsulenter til å fortelle oss hvor det er. Og Brenna – det julebordet ditt til 270 000kr, det kan du bare glemme. For de pengene skal heller gå til barnas beste.