May Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt-Norge, NTNU og småbarnsekspert.
May Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt-Norge, NTNU og småbarnsekspert. (Foto: Silje Wiken Sandgrind)

May Britt Drugli: Derfor er det viktig å ha fokus på følelser i arbeidet med de yngste barna

– Vi som jobber med de yngste barnehagebarna vet at det er viktig å jobbe med barns følelser. Det fine er at hjerneforskningen de siste årene har vært med på å dokumentere for oss hvorfor de første leveårene er så viktige, sier professor i pedagogikk May Britt Drugli.

– Når barn får god hjelp til å regulere og håndtere følelser i daglige situasjoner, vil det gjøre dem bedre i stand til å takle belastninger, stress og vansker senere i livet.

Det sa professor i pedagogikk ved RKBU Midt-Norge, NTNU, May Britt Drugli, da hun sto på scenen under konferansen Nordiske Impulser i regi av Utviklingsforum i mai.

– Vi som jobber med de yngste barnehagebarna vet at det er viktig å jobbe med barns følelser. Det fine er at hjerneforskningen de siste årene har vært med på å dokumentere for oss hvorfor de første leveårene er så viktige, sa Drugli under foredraget.

– Det er en stor vekstspurt i hjernen de to-tre første leveårene. Forenklet kan man si at mye av denne vekstspurten skjer i høyre hjernehalvdel hvor mye av det som har å gjøre med trygghet, tilknytning og følelser ligger, fortsatte hun.

Derfor er det viktig å ha fokus på følelser i arbeidet med de yngste barna, mener Drugli.

– De første par leveårene er hjernen spesielt påvirkbar. Denne påvirkbarheten gjør at det barn erfarer først og fremst hjemme, men dernest også i barnehagen siden barn nå tilbringer så mange timer der, blir viktig også for hvordan hjernen bygger seg opp.

– Derfor blir barnehagekvalitet på de yngste barnas premisser kjempeviktig, for hvordan hjernens grunnleggende arkitektur bygges opp tidlig har noe å si for hvilket grunnlag barn får for den videre utviklingen sin, sier Drugli.

Bygge en solid grunnmur

– Det er viktig at barn kommer inn på et positivt spor når det gjelder emosjonell utvikling de første par leveårene, for så å ha dette som et grunnlag for sosialt samspill, lek og språkutvikling, for så å være klar til dybdelæring når de begynner på skolen, sier Drugli.

Er ikke det emosjonelle på plass vil barna slite sosialt. Og er ikke det emosjonelle og det sosiale på plass, blir mer komplekse læringsprosesser vanskelig, påpeker hun.

– Det begynner med at vi hjelper barn til å få orden på følelsene slik at de har det som en solid grunnmur.

Kommuniserer mye gjennom følelser

– Små barn kommuniserer ikke mye med verbalt språk, men de har svært mye nonverbal og kroppslig kommunikasjon og de kommuniserer veldig mye gjennom følelser, sier Drugli.

De minste barna kan ikke fortelle med ord at de er redde, lei seg, usikre eller glade, men de kan vise det gjennom sine nonverbale uttrykk. Da er det viktig at de er omgitt av voksne som kan fange opp, forstå og forholde seg til disse nonverbale uttrykkene, understreker hun.

– Når voksne lar seg påvirke av barns følelser, altså at man tar dem på alvor, fanger dem opp og gir responser på dem, vil barnet få en gjensidig og aktiv rolle i samspillet. Barnet blir en aktiv aktør som er med på å påvirke den voksne og hvilken respons den voksne gir tilbake til barnet. Ved at vi tar små barns følelser på alvor lar vi barnet bli en kompetent samspillsaktør i en gjensidig rolle med oss voksne, sier Drugli.

– Vi kan aldri vite akkurat hva barnet føler, men gjennom å være i nært samspill med barnet vil man gradvis lære seg å bli kjent med det. Hvis vi er i et gjensidig samspill og sjekker ut barnets svar til oss når vi har respondert på en følelse, får vi en pekepinn på om vi har forstått eller ikke, og om vi må jobbe bedre med vår sensitivitet for å forstå barnet.

– Leter etter følelsesmessige svar

Barn er allerede fra de er bitte små på aktiv leting etter følelsesmessige svar fra de voksne når de utforsker og skal prøve noe nytt, ifølge Drugli.

– De ser etter tegn hos oss på om det de prøver å gjøre er OK. Hvis vi har et trygt og varmt ansikt, vil barnet fortsette å utforske. Setter vi opp et engstelig ansikt, vil det hemme barnets utforsking. Det er lett å overføre frykt og angst til små barn fra vår egen frykt og angst.

Når du skal være i samspill med små barn bør du derfor kjenne deg selv godt slik at du har en bevissthet rundt hvilke signaler du sender ut og hvordan de påvirker barna, mener Drugli.

Relasjoner er nøkkelen

Gode relasjoner i hverdagssituasjoner er nøkkelen til alt godt for små barn, ifølge Drugli.

– Det fremmer hjernens grunnleggende utvikling, gir masse positive følelser og derigjennom masse god energi, en grunnleggende trygghet, evne til å etablere nye gode relasjoner og det er positivt for språkutvikling og læring, sier hun.

– Trygghet er en indre ressurs for små barn. Barn føler seg trygg i relasjoner til voksne som forstår dem og kan ta godt vare på dem, og som hjelper dem når noe blir vanskelig. Det gir dem en motstandskraft og ressurs som de bærer med seg videre i livet. De trenger tilgjengelige voksne som kan hjelpe og støtte dem når det er behov for det. Utrygge barn mister masse energi, noe som for eksempel går utover deres lek og læring, sier Drugli.

Intense følelsesuttrykk

– Ifølge nyere hjerneforskning vil det at et barn som er redd eller har det vondt får trøst og støtte fra en omsorgsperson, bidra til å fremme høyre hjernehalvdels regulerende kapasitet. Dette er en kapasitet de har nytte av hele livet, sier pedagogikkprofessoren.

Små barn har intense følelsesuttrykk og følelsene kan bli så sterke at barnet ikke greier å håndtere dem på egen hånd. De trenger ytre regulering av en voksen hjerne, påpeker Drugli.

– Hvis de får støtte av en voksen vil følelsen bli regulert ned og hjernen lagrer erfaringer for hvordan regulere seg ned når man blir overveldet av vanskelige følelser, sier hun.

Noen barn greier å regulere seg selv godt, mens andre trenger mye støtte for å klare å regulere følelsene sine.

– Da må de voksne være sensitive, fange opp barnas behov og gi dem det de trenger, sier Drugli.

– Hvis du ikke er i stand til å regulere følelsene dine, er du ikke i stand til å fungere i sosialt samspill med andre på gode måter. Evnen til selvregulering, særlig av følelser, har mye med hvordan barna greier å leke og samspille med jevnaldrende, hvordan de utvikler sin sosiale kompetanse og hvordan de greier å tilpasse sin sosiale atferd til hva som er smart og akseptabel atferd i ulike situasjoner. Selvregulering har også stor sammenheng med barnas læring og mestring, påpeker Drugli.

Positive følelser bygger robusthet

Positive følelser er med på å bygge robusthet og indre ressurser hos små barn, ifølge Drugli.

– Når barn opplever positive følelser, glede og lykke, fremmes velvære og trivsel i hverdagen. Har du mye positive følelser vil du ha mindre plass til negative følelser, og det blir mindre som tapper deg for energi. Barnehagen har mange muligheter til hver dag å gi barna opplevelser som fremmer positive følelser.

– Hvis man er opptatt av livsmestring i barnehagen er det viktig at vi gir barn mange positive erfaringer her og nå slik at de har noe å øse av når det røyner på, sier hun.

– Sett ord på følelsene

Ifølge Drugli er inntoning – at den voksne klarer å fange opp og dele barnets følelser på en god måte – helt essensielt for å fremme den følelsesmessige utviklingen hos små barn.

– Noen barn har tydelige følelsesuttrykk det er lett å forstå og gi en respons på. Andre har svake og mindre intense uttrykk og da må vi jobbe for å forstå dem, sier hun.

– I det øyeblikket et barn har en negativ følelse og du setter ord på den og deler den med barnet, vil følelsen regulere seg ned. Når vi deler en positiv følelse forsterkes den og blir enda mer positiv. Når vi inntoner oss lærer barna gradvis å forstå egne følelser. Det er viktig for å kunne føle empati for andre. Skal du forstå andres følelser, må du forstå dine egne, sier Drugli . Og lister opp noen punkter hun mener bidrar til å fremme barns emosjonelle utvikling:

  • Å legge til rette for positive opplevelser, for eksempel gjennom kreative aktiviteter hvor barna får utfolde seg og ha det morsomt.
  • Snakke om følelser og sette ord på de ulike følelsene i hverdagen. Det er viktig å anerkjenne hele spekteret av barnets følelser, også de negative, understreker Drugli.
  • Støtte til å regulere følelsene.
  • Være gode rollemodeller når det gjelder egen regulering. Barn lærer mye ved å observere andre. Viser man selv mye glede og smil? Hvordan regulerer man seg når man blir irritert på et barn?

– Emosjonell kompetanse handler om at barn er i stand til å uttrykke og oppleve en rekke følelser, men har en overvekt av positive følelser. Det handler om å forstå egne og andres følelser, samt hva som forårsaker disse følelsene. Det handler også om å regulere og håndtere følelser slik at barn kan nå sine sosiale mål, for eksempel å leke med jevnaldrende. Disse ferdighetene utvikles, akkurat som sosial kompetanse, gradvis i samspill med andre.

– Forskning understøtter at emosjonell kompetanse er en forløper til sosial kompetanse. Noen barn som strever sosialt i barnehagen vil ikke trenge sosial ferdighetstrening, men hjelp til å få på plass sin emosjonelle kompetanse først. Har du ikke kontroll på følelsene dine vil det å øve på å ta tur og samarbeid, være på et for høyt nivå, sier Drugli.

Gode barnehager = glade småbarn

– Sagt veldig enkelt handler det å jobbe med barns livsmestring og psykiske helse først og fremst om å gi små barn gode opplevelser her og nå, sier Drugli og ser ut på de drøyt 700 konferansedeltakerne.

Hun avslutter foredraget sitt med følgende:

– Gode barnehager med omsorgsfulle, støttende og stimulerende voksne, gir glade småbarn som fylles med ressurser, robusthet, velvære og trivsel.

Debatt

Til toppen