Nina Aksnes Lundemo er barnehagelærer og jobber til daglig i Steinrøysa barnehage på Lillehammer. Hun har også skrevet boka «Strøm er sånn lys som skravler rundt».
Nina Aksnes Lundemo er barnehagelærer og jobber til daglig i Steinrøysa barnehage på Lillehammer. Hun har også skrevet boka «Strøm er sånn lys som skravler rundt». (Foto: Silje Wiken Sandgrind)

– Vi må omgi oss med gode møteplasser i barnehagen

I oppstarten til de yngste barna er det spesielt viktig å skape møteplasser som legger til rette for at gode relasjoner bygges, mener barnehagelærer Nina Aksnes Lundemo.

Nylig sto Lundemo på scenen under barnehagekonferansen Nordiske Impulser 2018 i regi av Utviklingsforum. Hun jobber til daglig i Steinrøysa barnehage på Lillehammer og er svært opptatt av det fysiske miljøets betydning for trygghet, relasjoner og vennskap.

Lundemo var på konferansen for å fortelle om hvordan hun og kollegene arbeider for å skape et miljø i barnehagen som innbyr til lek og læring og som legger til rette for at gode relasjoner bygges.

– I Steinrøysa barnehage jobber vi inspirert av Reggio Emilia-filosofien. Det betyr blant annet at vi legger vekt på å bruke det fysiske miljøet som en tredje pedagog. I Reggio Emilia-filosofien snakker man om de tre pedagogene; de voksne, barna og det fysiske miljøet. Også miljøet skal oppmuntre til nysgjerrighet, lek og læring, forteller Lundemo som har gått Albas Reggio Emilia-inspirerte pedagogutdanning.

– Det fysiske miljøet omfatter hele avdelingen, hver krik og krok. Det er hvordan bordene er satt opp, hvordan det legges til rette for at miljøet stemmer overens med de verdiene vi har og det barnehagen står for. Er barna kompetente? Kan de klare selv? Da må det fysiske miljøet signalisere det samme, sier barnehagelæreren.

Bygger relasjoner

Ettåringene var tema for konferansen som ble arrangert i Oslo Kongressenter. Lundemo mener det fysiske miljøet i barnehagen i aller høyeste grad spiller en stor rolle for ettåringen.

– Miljøet må fenge og det må invitere til å prøve ut, sier Nina Aksnes Lundemo. Foto: Nina Aksnes Lundemo

– I barnehagen jeg jobber i tror vi at gode relasjoner startes ved å ha noe betydningsfullt å være sammen om. Det vi er sammen om kaller vi ofte for «det tredje», noe vi kan møtes rundt, sier hun.

– Å møtes i et vakuum blir ofte vanskelig, man kommer liksom ikke i gang og det kan bli litt skummelt. Men hvis vi legger opp til et miljø som har møteplasser hvor vi har noe å treffes rundt, flyttes fokuset fra oss selv til det vi holder på med, og gjør det dermed tryggere å bli kjent. Derfor er det kanskje spesielt viktig i oppstarten til de yngste barna å skape disse møteplassene, som legger til rette for at gode relasjoner bygges. Å gå fra jeg til vi for de yngste handler nettopp om å få gjøre det samme sammen, oppdage sammen, repetere sammen, se på hverandre, og gjøre det igjen, sier Lundemo.

Slike møteplasser kan være så mangt, mener barnehagelæreren. For eksempel et område med skiftenøkler hengende fra snorer i taket i forskjellige farger, som lager ulike lyder ut fra størrelse og hva de kommer borti.

Saken fortsetter under bildet.

  Foto: Nina Aksnes Lundemo

– På slike møteplasser ser vi at barna gjør oppdagelser sammen. De gjør ting på ulike måter og på den måten utvider de hverandres tanker om hva som er mulig å gjøre. Disse plassene kan være ganske selvgående. Noen møteplasser er avhengig av at barn og voksne gjør sammen, men miljøet må også være lagt opp til at noen plasser kan fungere for barna, sier Lundemo.

– Må omgi oss med gode møteplasser

Det fysiske miljøet kan fungere som en god eller en dårlig pedagog, påpeker Lundemo.

– Derfor er det nødvendig å reflektere rundt bruken av det fysiske miljøet vi har. Hva fungerer og hva fungerer ikke? Miljøet fungerer som en dårlig pedagog når det ikke setter i gang aktivitet blant barna, når det ikke innbyr til noe. Da må vi endre på miljøet, sier hun.

Lundemo forteller at hun og kollegene i Steinrøysa barnehage bruker mye tid på å reflektere rundt bruken av miljøet på avdelingene.

– Vi bruker mye tid på observasjon for å se hvem som leker hvor, hva som skjer og hvilke relasjoner som skapes i de miljøene vi har.

– Vi må omgi oss med gode steder i barnehagen, gode møteplasser. Men vi må samtidig ha tanker om hvorfor vi gjør som vi gjør. Hvorfor vi lager disse møteplassene og reflektere rundt hvorvidt de fungerer, for de kan være så flotte som bare det, men hvis de ikke fungerer i praksis må vi endre på dem, sier Lundemo.

– Miljøet bør signalisere «velkommen»

For å skape et fysisk miljø for de yngste barnehagebarna som innbyr til lek og utforskning, mener Lundemo det er viktig å skape et miljø som signaliserer et «velkommen».

– Miljøet må fenge og det må invitere til å prøve ut. Det er opp til oss voksne å legge det fysiske miljøet til rette slik at det ønsker velkommen og drar i gang barna når de kommer til barnehagen. Det kan være små ting som at det kan være satt på musikk som inviterer til dans, eller at det kanskje er noen stoffer fremme som man kan kjenne og føle på. Man kan liksom legge opp til invitasjoner til samspill i det miljøet man har, sier hun.

– Det fysiske miljøet involverer alle sansene våre og det synes jeg vi bør bruke for det det er verdt. Bruk lyd, lys og lukt til å skape stemning, og for å vekke den nysgjerrigheten som gjør at når Roald kommer inn i barnehagen på morgenen tenker han med en gang: «Her er det noe for meg. Her føler jeg meg velkommen og har lyst til å gjøre noe sammen med andre.»

Estetikk er også et verktøy for å skape miljøer som inspirer til lek og nysgjerrighet, mener Lundemo.

– Vi tiltrekkes av vakre ting, og vi bør være flinke til å lage møteplasser som er estetisk vakre og som derfor appellerer til barna. Hva som anses som vakkert kommer selvsagt an på hver enkelt, men man kan prøve seg frem for å finne ut hva som fenger barna, sier barnehagelæreren.

Saken fortsetter under bildet.

– Det er opp til oss voksne å legge det fysiske miljøet til rette slik at det ønsker velkommen og drar i gang barna når de kommer til barnehagen. Det kan være små ting som at det kan være satt på musikk som inviterer til dans, eller at det kanskje er noen stoffer fremme som man kan kjenne og føle på. Foto: Nina Aksnes Lundemo

Rydde frem, og ikke bort

Lundemo mener de ansatte bør være flinke til å rydde frem, istedenfor å bare rydde bort.

– I min barnehage bruker vi mye tid på å reflektere rundt voksenrollen i miljøet vårt. Det betyr at vi må ha et veldig bevisst forhold til hvordan vi er aktive i det miljøet vi har skapt. Jeg hører ofte om hva som ikke fungerer og hva som må ryddes bort fra småbarnsavdelinger, dessverre. Jeg tror at vi må bli flinkere til å rydde frem.

– Vi må ikke alltid sette alt i kasser og gjemme unna. Vi må heller bidra til at det er et rikt miljø der barn og voksne sammen kan skape et fellesskap. Et miljø som barn blir glade av og som vekker nysgjerrigheten og oppmuntrer til samspill, sier hun.

– Må tåle litt kaos

Barnehagelæreren, som har skrevet boka «Strøm er sånn lys som skravler rundt», er stor tilhenger av udefinerbare materialer.

– Vi har risbord, vannbord og sandbord i barnehagen. Vi bruker steiner, skjell og mye materialer vi får fra foreldrene, som korker og lokk. Vi har en del gjenbruksmateriell som ikke er leker man finner i katalogene, men som kan brukes på helt nye måter som ikke er satt. Vi kan utforske dem sammen og undre oss sammen. De kan bli til hva som helst.

– På møteplasser hvor udefinerbare materialer lever, må vi være aktive voksne. Vi må være pedagoger som ser verdien i litt kaos. Pedagoger som tåler å rydde frem og ikke bort. For det er klart at et risbord med ettåringer betyr ris over alt. Men det gjør jo ingenting for den gleden og det samspillet som skjer rundt sånne møteplasser er verdt å rydde for, sier Lundemo.

Barnehagelæreren er også opptatt av å kunne tilby et «levende» miljø. Hun viser de drøyt 700 tilhørerne i salen et bilde av et bord fylt av snø.

Saken fortsetter under bildet.

  Foto: Nina Aksnes Lundemo

– På dette bordet krabbet og gikk ettåringene. De kjente på, så på hverandre, lo, klemte på, smakte på, de ga til hverandre og tok imot, de ba meg prøve og ga meg en hånd med snø. Jeg tok på det og smakte på det. Sammen hadde vi en fantastisk opplevelse rundt denne snøen, som førte til at relasjonen oss imellom og barna imellom ble styrket, forteller hun.

– Jeg synes det er viktig at det fysiske miljøet på avdelingen lever litt. Det skal ikke være det samme hver eneste dag. Vi bør ha noen stasjoner hvor vi kan bytte ut materialer av og til og grise uten at det er krise, hvor kaos handler om kreativitet og fellesskapsfølelsen styrkes.

– Det fysiske miljøet har betydning for alle

– Jeg håper at mange barnehageansatte når de går inn i barnehagen om morgenen tenker: Hvordan føler jeg meg her? Er dette et innbydende miljø? Har jeg lyst til å leke her? Trekkes jeg inn i noe jeg har lyst til å fortsette med her inne? Hvis ikke håper jeg at de reflekterer rundt hvorfor det ikke fungerer, og hva man kan gjøre for å få det til å fungere, sier Lundemo.

Alle småbarnsavdelinger burde ta en refleksjonsrunde på hva deres barn liker å gjøre og hva man kan lage ut fra det, oppfordrer barnehagelæreren.

– Jeg liker godt å jobbe med tanken om at miljøet har noe å si for meg, for deg og for alle barna som er i barnehagen. Og at vi kan ha noe å møtes om, noe som kan dra relasjonene videre. Dette synes jeg vi hele tiden bør ha i bakhodet når vi innreder både småbarnsavdelinger og storbarnsavdelinger, avslutter Lundemo.

Debatt

Til toppen