– Jeg har ikke fått lest hele lovforslaget, men den umiddelbare kommentaren fra KS dreier seg mer om det som ikke er viet plass i forslaget, sier Erling Lien Barlindhaug i KS.
– Jeg har ikke fått lest hele lovforslaget, men den umiddelbare kommentaren fra KS dreier seg mer om det som ikke er viet plass i forslaget, sier Erling Lien Barlindhaug i KS. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

KS: – Kan ikke se at dette vil heve kvaliteten i barnehagesektoren

Regjeringen vil ta fra kommunene ansvaret for det økonomiske tilsynet, og muligheten til å gi barnehagene dispensasjon fra kravet om bemanning.

I forslaget til regulering av private barnehager, som ble lagt fram i dag, kommer det fram at regjeringen vil løfte ansvaret for det økonomiske tilsynet fra kommunene til UItdanningsdirektoratet. De vil også se på muligheten til å begrense kommunenes adgang til å gi dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven. Regjeringen vil også vurdere om kommunen skal få lovhjemmel til å stille vilkår om at barnehagene skal være ideelle for å få tilskudd. 

– Jeg har ikke fått lest hele lovforslaget, men den umiddelbare kommentaren fra KS dreier seg mer om det som ikke er viet plass i forslaget. Vi hadde nok en forventning om at regjeringen ville se nærmere på sektoren under ett, men det som er kommet fram til nå handler kun om markedsøkonomi og finansiering. Vi kunne tenkt oss at kommunene kunne få større handlingsrom til å påvirke innholdet i hele sektoren. Samlet sett kan jeg ikke se at endringene som er foreslått vil medføre en kvalitetsheving i norske barnehager.

Det sier Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør for utdanning i Kommunenes sentralforbund (KS). 

Les hele høringsforslaget her

Nå har KS og andre berørte parter i barnehagesektoren fram til 26. juli på seg til å svare på regjeringens forslag. I forslaget er det flere punkter som vil berøre kommunene, og Barlindhaug er bekymret over at kommunene mister noe av bestemmelsen over egen økonomi hvis det økonomiske tilsynet flyttes fra kommunene til Utdanningsdirektoratet. 

– Vi mener at dette ansvaret stort sett bør ligge hos kommunene. Det er kommunale penger som brukes til tilskudd til private barnehager, og da mener vi kommunene selv bør føre tilsyn med bruken av midlene, sier Barlindhaug. 

I forslaget står det blant annet: Regjeringen foreslår å opprette et nasjonalt tilsynsorgan som har økonomisk tilsynsansvar for private barnehager. Forslaget innebærer at vi får et tilsynsorgan som har det helhetlige økonomiske tilsynsansvaret med alle barnehagene som inngår i samme selskap. Dette vil også gi et mer spesialisert miljø med gode forutsetninger for å kunne løse oppgaven effektivt. 

– Også vi har jo sett problematikken med konsernene, som er både kommune- og fylkesovergripende. 

– Har dere gjort dere noen tanker om hvordan dette i så fall kan løses, hvis kommunene skal fortsette å ha dette ansvaret? 

– Nei, vi har avventet lovforslaget, og ikke gått så grundig inn i problematikken. Ikke ut over at vi er mer opptatt av at kommunene skal gjøre dette på en effektiv måte, og at det viktigste er at pengene kommer barna til gode. 

I lovforslaget påpekes det også at det er varierende kompetanse og kapasitet i kommunene til å føre økonomisk tilsyn med private barnehager, og det vises til at kun én prosent av de private barnehagene hadde hatt økonomisk tilsyn i perioden fra 2013 til 2016.

– Betyr ikke det at økonomisk tilsyn er en for stor oppgave for kommunene? 

– Det er flere grunner til at dette er en stor og komplisert oppgave, og det handler ikke bare om kompetanse og kapasitet i kommunene. Det handler også om mulighetene kommunene har i andre enden; det er litt som å slåss mot vindmøller, kommenterer Barlindhaug. 

Kommenterer ikke disp-endring

Det han derimot ikke vil kommentere, er begrensinger i kommunenes adgang til å gi dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven.

I forslaget står det: 

Når kommunen gir kommunale barnehager dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter, påvirker dette også driftstilskuddet til de private barnehagene. Oppgaven med å behandle denne typen dispensasjonssøknader skiller seg derfor fra andre oppgaver som kommunen utfører som lokal barnehagemyndighet. Det kan ikke utelukkes at økonomiske hensyn i noen tilfeller er avgjørende for kommunen når den behandler dispensasjonssøknader.

Det er viktig at private barnehager har tillitt til at dispensasjonssøknader fra private barnehager blir vurdert etter de samme kriteriene som søknader fra kommunale barnehager.

Regjeringen hører åpent om dispensasjonssøknader bør flyttes til et uavhengig organ, eller om lokal barnehagemyndighet skal organiseres slik at det sikrer uavhengighet og likebehandling av kommunale og private barnehager.

– Det har jeg ingen kommentar til akkurat nå, sier Barlindhaug, men sier samtidig at dette blir et naturlig tema som må gjennomgås før KS kommer med sitt høringssvar. 

Bør være opp til kommunene

Samtidig ser Barlindhaug positivt på at kommunene kan få større frihet når det kommer til hvilke barnehager de vil prioritere å gi tilskudd til. 

I forslaget fra regjeringen står det: 

Regjeringen ønsker å sikre et mangfoldig barnehagetilbud, der både ideelle og andre private barnehager har en sentral rolle. Flere kommuner har de siste årene fattet vedtak om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd.

Det er behov for å avklare hva som definerer en ideell barnehage, og om kommunen skal ha mulighet til å prioritere disse. Regjeringen ber om høringsinstansenes syn på saken.

– KS sitt prinsipielle ståsted er at det bør være en del av kommunenes demokratiske rett å styre hele barnehagesektoren, uavhengig av eierskap eller hvilken type barnehage det er. Det å ha mulighet til å kunne differensiere hvilken barnehage man vil gi tilskudd til, mener vi bør ligge innenfor det kommunale handlingsrommet. Kommunene bør ha mulighet til å gjøre de valgene selv. Det handler også om å ivareta mangfoldet, som jo er et av hovedpoengene til regjeringen, avslutter Barlindhaug.

Debatt

Til toppen