I dag la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fram forslaget til ny regulering av private barnehager.
I dag la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fram forslaget til ny regulering av private barnehager. (Foto: Mariell Tverrå Løkås / Læringsverkstedet / Espira )

– Regjeringens forslag vil gi mer byråkrati

Læringsverkstedet mener regjeringens forslag om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt vil føre til at mer penger blir brukt på byråkrati. Espira oppfordrer regjeringen til å ta en gjennomgang av hele finansieringssystemet for private barnehager.

I dag la regjeringen frem sitt forslag til et nytt regelverk for private barnehager. Regjeringen foreslår blant annet å innføre et nasjonalt økonomisk tilsyn som skal ivareta at pengene kommer barna til gode og de vil lage en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

Det mener eier og daglig leder i Læringsverkstedet, Hans Jacob Sundby, er positivt.

– Det er bra at man får et nasjonalt økonomisk tilsyn, som jeg håper blir litt mer enhetlig enn det vi opplever nå hvor det varierer fra kommune til kommune. Det er også positivt at man ønsker å tydeliggjøre regelverket for hvordan pengene skal brukes, både overfor aktørene og kommunene, sier Sundby.

– Må se hele bildet

Regjeringen foreslår også at tilskuddet private barnehager får til pensjon blir nedjustert. I dag får private barnehager et pensjonspåslag i driftstilskuddet tilsvarende 13 prosent av lønnsutgiftene i kommunale barnehager. Ifølge en fersk rapport fra Telemarksforskning har rundt 94 prosent av de private barnehagene fått høyere tilskudd til pensjon enn de faktiske utgiftene de har hatt.

Sundby i Læringsverkstedet er ikke enig i regjeringens forslag om å nedjustere pensjonstilskuddet.

– Hvorfor mener du det blir feil å nedjustere tilskuddet til pensjon når rapporten viser at 94 prosent av barnehagene har fått høyere pensjonstilskudd enn det de faktisk bruker på pensjon?

– Jeg mener at man må se på det totale tilskuddet som kommunale barnehager får og sammenligne det med det totale tilskuddet som private barnehager får, og jeg mener at det bør være likt. Man kan ikke trekke ut bare et element som pensjon er, for private barnehager blir underkompensert på andre områder, for eksempel er kapitaltilskuddet lavere enn den reelle kostnaden. Hvis man nå reduserer på pensjon og ikke kompenserer for andre punkter vi er underfinansiert på, kan vi risikere at vi totalt sett får mindre, sier Sundby.

Dette er regjeringens forslag til endringer.

– Vil føre til mer byråkrati

Sundby synes også det er problematisk at regjeringen vil at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Det betyr at barnehagene må utarbeide et offentlig tilgjengelig årsregnskap med balanse, inkludert egenkapital, gjeld og avsetning til utbytte. Regjeringen mener dette vil skape mer åpenhet rundt barnehagens bruk av offentlige midler og gjøre det lettere å gjennomføre tilsyn. Regjeringen ønsker ikke at kravet skal gjelde for de minste barnehagene som har små administrative ressurser.

– I Læringsverkstedet har vi lagt vekt på å være mest mulig transparente og kostnadseffektive og vi har samlet alle våre barnehager i ett aksjeselskap. Hvis forslaget blir vedtatt må vi splitte opp dette selskapet og etablere 230 nye aksjeselskaper. Det vil kunne koste titalls millioner kroner i byråkrati, og disse pengene vil da ikke komme barna til gode. Kontroll med at pengene kommer barna til gode, kan man oppnå med andre virkemidler, sier Sundby.

Espira: – Savner kvalitetsperspektivet

Også Espira Kunnskapsbarnehagen mener det er positivt at regjeringen foreslår at ansvaret for å føre tilsyn med private barnehager blir lagt til Utdanningsdirektoratet.

– Vi ønsker også at det øvrige tilsynet av samtlige norske barnehagers innhold og kvalitet, bør legges til et sentralt tilsyn og ikke utføres av kommunene slik tilfellet er i dag, sier kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen.

– Vi savner kvalitetsperspektivet i det som legges frem. Vi mener styringen av sektoren bør vektlegge barnehageeiers ansvar for å gi et godt pedagogisk tilbud og at det bør stilles krav om å ha system for å følge opp og dokumentere kvaliteten i hver enkelt barnehage. Vi har forstått det slik at små barnehager ikke skal omfattes av kravet om å være selvstendig rettssubjekt. Vi synes dette er merkelig, og kan umulig være fundert på hva som er barnets beste. Argumentasjonen om selvstendig rettssubjekt går på muligheten for innsyn i økonomiske forhold og kontrollere at tilskudd og foreldrebetaling brukes i tråd med lovverket. Dette burde være like viktig å kontrollere i små barnehager som i store, sier han.

Ber regjeringen se på finansieringsmodellen

Schei Hansen mener også at regjeringen bør foreta en gjennomgang at finansieringsmodellen for private barnehager.

– Vi registrerer at det vil komme endringer knyttet til pensjon. Vi vil oppfordre regjeringen til en gjennomgang av hele finansieringsmodellen for private barnehager, og ikke begrense dette arbeidet til enkeltheter. Utfordringen i dagens system er at det er store forskjeller i tilskuddsnivået fra kommune til kommune, og at det er to års etterslep i tilskudd til private barnehager, sier Schei Hansen.

– Generelt er vi positive til at lovendringene som foreslås bidrar til mer åpenhet i sektoren. Vi skal nå lese lovforslaget nøye og gi våre innspill til regjeringen innen høringsfristen 26. juli, avslutter Schei Hansen.

Debatt

Til toppen