I dag la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fram forslaget til ny regulering av private barnehager.
I dag la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fram forslaget til ny regulering av private barnehager. (Foto: Silje Wiken Sandgrind )

Dette er endringene regjeringen vil gjøre for å regulere private barnehager

Nytt nasjonalt tilsyn, stramme inn pensjonstilskuddene og hindre barnehagekonsernene i å drive annen virksomhet enn barnehage. Det er noen av endringene regjeringen forslår når ny barnehagelov i dag sendes på høring. – Det blir et regelverk som er tilpasset den barnehagesektoren vi har i dag, sier kunnskapsministeren til barnehage.no.

– Private barnehager er viktige for å sikre mangfold og et godt barnehagetilbud for barna. Dagens regelverk er tilpasset en periode hvor barnehagesektoren skulle bygges ut. Nå trenger vi et nytt og tilpasset regelverk som sikrer åpenhet og kvalitet, og at offentlige tilskudd kommer barna til gode, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) da han i dag la fram nytt forslag til regulering av private barnehager. 

– Krevende å føre tilsyn

– Private barnehager har vært avgjørende for å skape full barnehagedekning, og er i dag viktige for å sikre mangfold og et godt tilbud til barna. Samtidig har utviklingen i barnehagesektoren gitt noen utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for. Små barnehager har blitt kjøpt opp, og vi har fått store barnehagekonsern. Det kan bidra til en profesjonalisering, men det viser seg også mer krevende å føre tilsyn. Det har samtidig blitt vanskeligere å etablere nye barnehager, sier Sanner i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen har et tydelig mål med det nye regelverket:

– Vi ønsker å legge best mulig til rette for et mangfoldig tilbud, slik at foreldre kan velge den barnehagen som passer best for deres barn. Det må være rom for både store og små barnehager, ideelle og andre private barnehager med ulikt innhold og profil, som musikk- eller friluftslivbarnehager. Vårt mål er at det nye regelverket sikrer at alle barnehager har høy kvalitet, at pengene går til å skape gode og trygge hverdager for barna, sier Sanner.

Dette er regjeringens forslag til endringer

  • Et nasjonalt økonomisk tilsyn skal ivareta at pengene kommer barna til gode

Det er varierende kompetanse og kapasitet i kommunene til å føre økonomisk tilsyn med private barnehager. En undersøkelse viser at kun én prosent av de private barnehagene hadde hatt økonomisk tilsyn i perioden fra 2013 til 2016. Regjeringen vil utvikle et bedre og mer uavhengig tilsynssystem for barnehagene, for å få bedre kontroll med at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.

Regjeringen foreslår å opprette et nasjonalt tilsynsorgan som har økonomisk tilsynsansvar for private barnehager. Forslaget innebærer at vi får et tilsynsorgan som har det helhetlige økonomiske tilsynsansvaret med alle barnehagene som inngår i samme selskap. Dette vil også gi et mer spesialisert miljø med gode forutsetninger for å kunne løse oppgaven effektivt. Departementet vil delegere tilsynsoppgaven til Utdanningsdirektoratet.

Kommunene vil fortsatt føre tilsyn med barnehagene når det gjelder regelverk som ikke handler om økonomi.

– Når man ser utviklingen fra 2003 hvor kommunene førte tilsyn med enkeltbarnehager til at man nå har store konsernbarnehager, ser vi at det er behov for et helt annet tilsynssystem. Ved å legge det økonomiske tilsynet til Utdanningsdirektoratet skaper det både en uavhengighet ved at det ikke er kommunene som fører det økonomiske tilsynet med barnehagene. Vi tror også det vil bli mer effektivt fordi de kan se på barnehager innenfor hele konsernet, barnehager i forskjellige kommuner, sier Sanner til barnehage.no.

– Utdanningsdirektoratet fører allerede tilsyn med friskolene og det er ganske mange likheter. Når det gjelder friskolene må hver skole være et eget rettssubjekt, det er det vi nå også sier at hver barnehage skal være. Det gjør at hver barnehage må føre et årsregnskap med balanse med eierdeler og gjeld. Det må meldes inn til Brønnøysundregisteret, og det vil sikre bedre åpenhet. Det blir også i hovedsak forbud mot å ha annen type virksomhet innenfor samme rettssubjekt, fortsetter kunnskapsministeren.

  • Private barnehager bør ikke bli kompensert for pensjonsutgifter de ikke har

Private barnehager får et påslag i driftstilskuddet tilsvarende 13 prosent av lønnsutgiftene i kommunale barnehager. Rundt 94 prosent av de private barnehagene har fått høyere tilskudd til pensjon enn de faktiske utgiftene de har hatt. Det er derfor rom for å redusere tilskuddet til pensjonsutgifter i private barnehager, uten at dette går utover pensjonsordningene til de ansatte.

Regjeringen foreslår derfor at tilskuddet til pensjoner blir nedjustert, slik at færre barnehager blir kompensert for utgifter som de ikke har.

  • Tydeliggjøre regelverket for bruk av tilskudd

Regjeringen vil tydeliggjøre dagens bestemmelse om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, slik at den blir enklere å forstå.

For å gjøre det enklere for barnehagene å praktisere regelverket, vil regjeringen lage en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

  • Egne rettssubjekter og forbud mot å drive annen virksomhet vil gi mer åpenhet

Det er i dag tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager. Mange private barnehager er derfor registrert som en underenhet i et rettssubjekt som driver flere barnehager og annen virksomhet. I slike tilfeller er det ikke krav om at hver private barnehage må rapportere regnskapene sine i Brønnøysundregisteret. Det er derfor vanskelig å føre tilsyn med barnehagens bruk av offentlige tilskudd.

Regjeringen foreslår at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Det skal ikke være tillatt å eie eller drive annen virksomhet i rettssubjektet som skal drive barnehage. Det betyr at barnehagene må utarbeide et offentlig tilgjengelig årsregnskap med balanse, inkludert egenkapital, gjeld og avsetning til utbytte. Dette vil skape betydelig mer åpenhet om barnehagens bruk av offentlige tilskudd og det vil være enklere å føre tilsyn. Det er tilsvarende krav for friskoler.

Regjeringen ønsker ikke at kravet skal gjelde for de minste barnehagene som har små administrative ressurser.

  • Kun lån fra finansforetak

Det er dokumentert at gjeldsgraden i den private delen av barnehagesektoren har vært høy i mange år. Det er høyere risiko for at private barnehager inngår låneavtaler som ikke er relevante for barnehagedriften når barnehagene bruker andre typer lån enn vanlige banklån. Dersom låneavtalen for eksempel blir inngått mellom selskaper i samme konsern, er det ikke en uavhengig part som vurderer formålet og sikkerheten for lånet.

Et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak vil føre til at barnehager som inngår i et konsern, ikke lenger kan ta opp interne lån i konsernet. Dette vil forhindre at konsernet flytter gjeld ned i barnehagene fordi dette samlet sett er den beste løsningen for konsernet. Det vil også redusere risikoen for at gjeldsgraden i barnehagene blir for høy.

Regjeringen hører åpent om det bør lovfestes et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak.

  • Vurdere plassering av ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon

Som lokal barnehagemyndighet kan kommunen i dag gi både kommunale og private barnehager dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter.

Når kommunen gir kommunale barnehager dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter, påvirker dette også driftstilskuddet til de private barnehagene. Oppgaven med å behandle denne typen dispensasjonssøknader skiller seg derfor fra andre oppgaver som kommunen utfører som lokal barnehagemyndighet. Det kan ikke utelukkes at økonomiske hensyn i noen tilfeller er avgjørende for kommunen når den behandler dispensasjonssøknader.

Det er viktig at private barnehager har tillitt til at dispensasjonssøknader fra private barnehager blir vurdert etter de samme kriteriene som søknader fra kommunale barnehager.

Regjeringen hører åpent om dispensasjonssøknader bør flyttes til et uavhengig organ, eller om lokal barnehagemyndighet skal organiseres slik at det sikrer uavhengighet og likebehandling av kommunale og private barnehager.

  • Bør det bli enklere å starte nye barnehager?

Barnehagesektoren er snart ferdig utbygget og kommunene gir derfor mindre tilskudd til å opprette nye plasser. Nye aktører må derfor kjøpe eksisterende barnehager, som gjør det vanskeligere for mindre og ideelle aktører å få innpass.

For å ivareta mangfoldet i sektoren hører regjeringen åpent om det bør bli lettere å få tilskudd til nye barnehager.

Det må avklares om kommunen skal kunne prioritere ideelle barnehager
Regjeringen ønsker å sikre et mangfoldig barnehagetilbud, der både ideelle og andre private barnehager har en sentral rolle. Flere kommuner har de siste årene fattet vedtak om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd.

Det er behov for å avklare hva som definerer en ideell barnehage, og om kommunen skal ha mulighet til å prioritere disse. Regjeringen ber om høringsinstansenes syn på saken.

– Skal ivareta mangfoldet

– Vil disse innebære forslagene en innstramming for private barnehager?

– Det blir et regelverk som er tilpasset den barnehagesektoren vi har i dag. Det regelverket vi har hatt har vært tilpasset en situasjon hvor man skulle bygge ut private barnehager. Nå har vi tilnærmet full barnehagedekning. Regelverket var tilpasset en situasjon hvor man hadde enkeltstående private barnehager som kommunene førte tilsyn med, nå har man store konsernbarnehager. Det betyr at vi må ha et nytt regelverk. Men det er et regelverk som skal sikre et mangfold av både små og store barnehager og mangfold i eierskap. Og også et regelverk som gjør at vi får et bedre tilsyn med de private barnehagene, sier Sanner.

Statlig veileder for beregning av tilskudd

– Flere i den private barnehagesektoren har uttrykt frustrasjon over at det er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hvor mye de gir private barnehager i tilskudd per barn. Hvorfor har dere ikke sett på dette systemet i denne omgang?

– Vi har også sett på PBL sitt forslag til nytt tilskuddssystem, men det har ikke politisk støtte. Det er et bredt flertall i Stortinget som ønsker å videreføre hovedelementene i dagens tilskuddssystem. Hvis man skulle gå inn på et helt nytt tilskuddssystem ville det også kunne føre til forskjeller mellom kommunale og private barnehager i én kommune. Men vi tar tak i noen av utfordringene, nemlig at private barnehager har påpekt at det kan være ulikhet i hva som danner grunnlaget for beregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Vi skal sette ned en gruppe med representanter fra KS og PBL som skal se på det. Vi skal lage en statlig veileder for beregning av tilskudd og vi skal også se på tilskuddssystemet mellom små og store private barnehager, sier Sanner.

Ny regulering av private barnehager sendes på høring 26. april. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med nytt lovforslag i løpet av 2019.

Høringsfristen er 26. juli.

Debatt

Til toppen