To dager var satt av til å forhandle om Gnist Trøa skal få fortsette å holde åpent etter 1. mars eller ikke. Her er det May Liss Tobiassen, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, som forklarer seg for retten.
To dager var satt av til å forhandle om Gnist Trøa skal få fortsette å holde åpent etter 1. mars eller ikke. Her er det May Liss Tobiassen, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, som forklarer seg for retten. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Drama i retten: Snart avgjøres den videre skjebnen til Gnist Trøa

Et drama fra virkeligheten utspilte seg nylig i sal 417 i Sør-Trøndelag tingrett. For Gnist Trøa handler de neste dagene om kampen for tilværelsen.

Fredag 31. januar, om en uke, faller dommen.

Da avgjør Sør-Trøndelag tingrett om vedtaket som først ble gjort av Trondheim kommune, dernest Fylkesmannen i Møre og Romsdal, skal tre i kraft - og Gnist Trøa må stenge dørene 1. mars. 

Eller om barnehagen vinner fram, og får lov til å drive videre fram til partene møtes i retten neste gang. 

For dette var bare begynnelsen. Selv om det til å være en forføyningssak, som det heter, var svært omfattende: Over 1600 sider med dokumentasjon. Ni vitner. Advokater og medhjelpere som gjennom to intensive dager tydelig viste hvilken avgrunnsdyp uenighet som råder mellom de to ulike partene. Hvor ulik oppfatning de har av virkeligheten. 

For mens Trondheim kommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Kunnskapsdepartementet på den ene siden mener Gnist Trøa er et farlig sted å være for barn, slår både ansatte, foreldre og fagfolk på motpartens side fast at Gnist Trøa kanskje er «Norges mest gjennomsnittlige barnehage». 

Til og med litt bedre. 

Startet i 2014 - ifølge staten

Den første saken barnehage.no skriver om situasjonen i Gnist Trøa, publiseres 22. juni 2018. Barnehage i Trondheim risikerer å måtte stenge - kommunen fører tilsyn etter flere bekymringsmeldinger, står det i overskriften. 

I saken oppsummerer leder for fagenheten for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, Ros-Mari Berre, situasjonen slik - sitert fra Adresseavisen:

– Det som går igjen i flere av bekymringsmeldingene er at barn gråter uten at ansatte griper inn, barn slåss eller er i konflikt uten at ansatte griper inn, ansatte ikke alltid har oversikt over hvor barna er, og at kommunikasjonen fra ledelsen er for dårlig.

GNIST BARNEHAGER AS

Gnist Barnehager er en privat barnehagekjede med barnehager i Hordaland, Møre og Romsdal og Trøndelag.

Driften av den første barnehagen startet i 2004 – da under navnet Grønmyr Barnehage. I 2014 ble navnet endret til Gnist Barnehager.

I dag består Gnist Barnehager av 17 barnehager, og kjeden har planer om å utvide konseptet til enda større deler av landet, ifølge hjemmesiden.

Men når advokatfullmektig Hanne Inger Bjurstrøm Jahren fra Regjeringsadvokaten, som representerer Kunnskapsdepartementet, legger fram saken går hun helt tilbake til en bekymringsmelding fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet som kom i 2014.

Bekymringsmeldingen utløste det første av i alt sju tilsyn staten mener ligger til grunn for kommunens vedtak om å stenge Gnist Trøa. 

I tilsynsrapporten fra 2014 står det: Oppvekstkontoret som tilsynsmyndighet mottok en e-post den 14. januar 2014 fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet angående ulike bekymringer vedrørende driften av Grønmyr barnehage Trøa.

Bekymringen dreier seg om høyt sykefravær, dårlig kommunikasjon mellom ansatte og styrer. Om uklarheter knyttet til bruken av et vognrom og renhold på kjøkkenet. Og i punkt 5: Kvaliteten på det pedagogiske innholdet

I rapporten etter tilsynet konkluderer Trondheim kommune blant annet med at Oppvekstkontoret har på bakgrunn av framlagt årsplan og samtale med styrer og eier, ikke noe grunnlag for å hevde at det pedagogiske innholdet i barnehagen er for dårlig

– Unormalt mange og alvorlige hendelser

Når Jahren legger saken fram for retten, påpeker hun: 

– Det kan skje uhell og uønskede situasjoner. Men alvorlighetsgraden av hendelsene og omfanget i denne barnehagen er unormalt høy. 

Jahren sier forholdene i barnehagen er både uforsvarlige og ulovlige. At til tross for pålegg og veiledning fortsetter det å skje hendelser som barnehagen ikke får med seg. At det ikke har skjedd nødvendig bedring i barnehagens pedagogiske innhold. Og at kommunen som tilsynsmyndighet og PP-tjenesten har et godt grunnlag for å gjøre de faglige vurderingene. 

På den andre siden står advokat Runar Homble. Han representerer Gnist Trøa, og mener rett og slett at Trondheim kommune, med barnehageloven i hånd, ikke kan stenge barnehagen. Kravene for det er rett og slett ikke oppfylt. Og når kommunens vedtak er feil, blir også fylkesmannens konklusjon feil. 

– Vedtaket bygger på feil faktum, det er dårlig begrunnet, det er ikke rett norm som ligger til grunn, det er ikke redegjort for faktiske forhold i vedtaket - og det er sterkt urimelig, konkluderer han i sin innledning. 

Barnehagen kan dermed ikke stenges, mener han.

Advokat Runar Homble representerer Gnist barnehager.
Advokat Runar Homble representerer Gnist barnehager. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Bakgrunnen

Her er noen av de sentrale hendelsene i saken om Gnist Trøa. 

Fredag 8. desember 2017, ved lunsjtid, ringer en ansatt i PP-tjenesten til kommunen. Melder sier at barn blir utsatt for krenkelse og mobbing i barnehagen. Det er mye voldsom lek, store gutter som løper rundt i avdelingen, og personalet er ikke i stand til å regulere adferd/gruppen hos barn. Personalet holder hele tiden på med brannslukking og det ser ikke ut som at personalet er i stand til å mestre barnegruppen, ifølge melder. 

16. februar 2018 varsler Trondheim kommune tilsyn i Gnist Trøa. I dokumentet fra Fagenhet for oppvekst og utdanning står det om bakgrunnen: Fagenhet for oppvekst og utdanning har mottatt bekymringsmelding fra PPT Heimdal som vedrører spesielt en avdeling. I tillegg har vi mottatt en klage fra foreldre som tilhører en annen avdeling ved barnehagen. Begge klagene vekker bekymring knyttet til den pedagogiske praksisen ved barnehagen. 

Gjennom et samarbeid med PPT Heimdal har vi fått innblikk i at barnehagen har, etter anbefaling fra PPT, meldt inn barnehagen på system til PPT. I tillegg vet vi at Gnist sentralt har et «hjelpekorps» som også er satt inn som et hjelpetiltak. (...) I etterkant av det første kveldsmøtet ble vår bekymring ytterligere forsterket og vi ser meget alvorlig på situasjonen ved barnehagen. Vi er veldig usikre på om kvaliteten på barnehagetilbudet er i tråd med barnehagelov og rammeplan og vi er bekymret for om barn er, og blir skadelidende.

15. mai 2018 fatter Trondheim kommune vedtak om pålegg av retting. Gnist Trøa får frist til 1. oktober samme år med å sende inn en foreløpig vurdering på virkningen av igangsatte tiltak knyttet til påleggene. 

19. juni 2018 setter Trondheim kommune inn observatører i barnehagen. Omtrent på samme tidspunkt blir Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager involvert i saken, og også de er inne som observatører i barnehagen. Dette skal etter hvert bli et av de sentrale punktene i saken; og et tema partene er sterkt uenige i. Både når det kommer til hva som er observert i konkrete hendelser, hvilke metoder som er benyttet og måten observatørene opptrådte på - til informasjonsflyten knyttet til observasjonene. 

4. juli 2018 sender Trondheim kommune over en ny tilsynsrapport, som påpeker flere og større mangler ved barnehagen. Tilsynsrapporten var et forhåndsvarsel om pålegg om retting. Dagen etter ber barnehagen om å få oversendt rapporten fra observatørene samt referat fra møter med foreldre. 

10. august 2018 svarer Gnist Trøa på tilsynsrapporten, der de både erkjenner at barnehagen må forbedre seg på viktige områder - men samtidig uttrykker uenighet rundt noen sentrale punkter. I brevet redegjør barnehagen for hvilke tiltak som er satt inn, og sitt syn på faktum. 

23. august 2018 fatter Trondheim kommune nytt vedtak om pålegg om retting. I vedtaket opplyser kommunen at de har vurdert å sende varsel om stenging av barnehagen, men at forhold som er omtalt i tilsynsrapporten kan rettes dersom eier har kompetanse og viser forståelse og vilje til å legge forholdene til rette for en grunnleggende endring i barnehagens pedagogiske praksis

13. september 2018 sender Gnist Trøa svar på vedtaket. Barnehagen er uenig med kommunen i hvordan de framstiller faktum på flere sentrale punkter, og i svaret kommer de med sin oppfatning av de faktiske forholdene. Selv om barnehagen er enig i at de må forbedre seg på flere områder, er de uenig i at det foreligger brudd på de enkelte bestemmelsene i barnehageloven. 

Fra 3. september til 31. oktober 2018 har Trondheim kommune observatører i barnehagen. 

I september 2018 gjennomfører Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager en systematisk kartlegging av det pedagogiske miljøet og måling av kvaliteten i Gnist Trøa ved hjelp av målingsverktøyene ECERS/ITERS. Testene viser at tre av fire avdelinger ligger over gjennomsnittet av norske barnehager, mens den fjerde avdelingen scorer rett under snittet. 

I to møter mellom kommunen og Gnist Trøa, 19. september og 17. oktober 2018, kommer det fram at kommunens bekymring for barnehagens ivaretagelse av omsorg og sikkerhet til barna er redusert. Bekymringen for de pedagogiske innholdet blir imidlertid opprettholdt. 

1. november sender Gnist Trøa svar til kommunen, med erklæring om retting av pålegg. Der kommer det også fram at barnehagen er uenig med kommunen om sakens rettslige og faktiske side. Videre beskriver barnehagen tiltak som er iverksatt i tilknytning til retting av hvert enkelt pålegg. Kommunen og barnehagen avtaler deretter tidspunkt for et avslutningsmøte: 23. november. 

Fredag om en uke avgjøres det om Gnist Trøa må stenge dørene 1. mars, eller om de får holde åpent til saken er behandlet i retten. Det vil sannsynligvis ikke skje før tidligst om et halvt år.
Fredag om en uke avgjøres det om Gnist Trøa må stenge dørene 1. mars, eller om de får holde åpent til saken er endelig behandlet i retten. Det vil sannsynligvis ikke skje før tidligst om et halvt år. Foto: Mariell Tverrå Løkås

22. november avlyser fagenheten i Trondheim kommune ved Ragnhild Granskogen møtet. Dagen før har kommunen mottatt en henvendelse fra en mor i barnehagen. Moren rapporterer at barnet ved to anledninger har vært utsatt for vold fra andre barn i barnehagen. 30. november får barnehagen nok en klage fra en forelder, via kommunen. Klagen dreier seg om det spesialpedagogiske tilbudet, samt en episode der det allergiske barnet skal ha fått eksem over hele kroppen.

De to episodene oppgis som årsak til at avslutningsmøtet ikke blir gjennomført.

Trondheim kommune etterspør og mottar to redegjørelser fra Gnist Trøa knyttet til hendelsene. 

3. januar 2019 sender Trondheim kommune en møteinvitasjon til eier og styrer ved Gnist Trøa: På møtet vil vi informere om vår konklusjon på bakgrunn av tilsynsprosessen kommunen har i barnehagen. Basert på historikk, barnehagens erklæring på retting av pålegg og nye hendelser i barnehagen vil vi på møtet gi forhåndsvarsel om vedtak. 

4. januar sender kommunen Forhåndsvarsel om vedtak om varig stenging av Gnist Trøa barnehage, med varsel om iverksetting av vedtak fra og med 1. mars 2019. 

7. januar 2019 gjennomføres møtet mellom barnehagen og kommunen. Samtidig sender kommunen invitasjon til et hastemøte med foreldre i barnehagen: 

På møtet vil vi informere nærmere om kommunens vurdering og konklusjon, hva som skjer videre og hva kommunen gjør for å skaffe nye barnehageplasser for at barn og foreldre skal bli minst mulig skadelidende, står det i invitasjonen. 

8. januar setter kommunen inn fire observatører i barnehagen. Denne gangen er mandatet annerledes enn sist. Kommunens observatører skal nå se om bemanningen er forsvarlig, om barn er uten tilsyn i farlige situasjoner, om barn blir fysisk skadet, om barn blir satt i situasjoner der det kan være fare for liv og helse, om det er tilsyn med barn som sover, om barn blir slått uten avdekking eller oppfølging av ansatte, om barn blir sett i sine følelsesuttrykk, om det skjer krenkelser uten avdekking eller oppfølging av ansatte, og om barn som trenger trøst blir avdekket, sett og trøstet. 

Om kvelden 8. januar blir møtet mellom kommunen og foreldrene gjennomført. Et møte som ble mye omdiskutert i retten, siden Gnist Trøa mener kommunen oppfordret foreldrene til å sende inn meldinger om uønskede hendelser. 

21. januar sender Gnist Trøa svar på kommunens varsel om varig stenging. Et brev på 94 sider, i tillegg til vedlegg. 

1. februar 2019 fatter kommunen vedtak om varig stenging av Gnist Trøa. Barnehagen anker vedtaket til Fylkesmannen i Møre og Romsdal - som behandler saken, siden Fylkesmannen i Trøndelag er part i saken. Barnehagen får fortsette driften til saken er ferdig behandlet hos fylkesmannen. 

29. november 2019 stadfester fylkesmannen Trondheim kommunes vedtak om stenging av Gnist Trøa barnehage. Klagen er avslått. Varig stenging iverksettes fra og med 1. mars 2020. Vedtaket kan ikke påklages, står det i avgjørelsen. 

Fredag 17. januar og mandag 20. januar 2020 møtes partene i Sør-Trøndelag tingrett. Gnist vil ha medhold i at de kan få lov til å drive videre til saken er ferdig behandlet i retten. Kunnskapsdepartementet har nå ansvaret for å føre saken for kommunen og fylkesmannen. De vil stenge Gnist Trøa 1. mars.

Avdelingsleder Ragnhild Granskogen i Fagenhet for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune.
Avdelingsleder Ragnhild Granskogen i Fagenhet for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune. Foto: Mariell Tverrå Løkås

31. januar faller avgjørelsen. 

Men er det virkelig farlig for barna å være i Gnist Trøa barnehage? Så farlig at barnehagen må stenges, og barna flyttes til nye barnegrupper, med nye voksne å forholde seg til, i nye barnehager? 

Det er partene vidt uenige i. 

Farlig for barna? 

Statens hovedvitner er avdelingsleder Ragnhild Granskogen i Fagenhet for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, og rådgiver ved PP-tjenesten på Heimdal, Britt-Kari Mjøen. 

Sammen tegner de et bilde av en barnehage de mener er direkte farlig for barna. De knytter konklusjonene til en rekke hendelser - dokumentert gjennom bekymringsmeldinger, klager og observasjoner gjort av fagpersonell. 

Som Mjøen oppsummerer det: 

– Generelt tenkter jeg at ungene kan ikke være i en slik hverdag. De er forsvarsløse, de trenger noe annet, de tåler det ikke.

Mens Granskogen innleder slik: 

– Skal jeg oppsummere det i stikkord, handler den største utfordringen om pedagogisk innhold, omsorg og sikkerheten for barna. Det er hovedpunktene. 

Hun utdyper: 

– Veldig mange av eksemplene vi har hørt om i dag, er eksempler på manglende omsorg. Barnehagen er en tjeneste for de aller yngste. Den manglende omsorgen i barnehagen er spesielt knyttet til at det er kaotisk, på den måten at ansatte er lite tilstedeværende og nærværende i barnehagen. At barna ikke blir sett, forstått og tatt hensyn til. Om de blir oppdaget når de går alene, at de får hjelp og støtte og blir leda inn i lek med andre.

Granskogen forteller om en barnehage der barna er mye i konflikt, og at det i perioder har vært mye utagering. At barn er blitt straffet på en måte som ikke skal skje i barnehagen; som at et barn blir satt i garderoben, og blir sittende der lenge. Og at dialogen med foreldrene ikke er god nok. 

På spørsmål om barnehagen har blitt bedre, svarer hun at de har sett tegn til forbedringer, men det er ikke nok. Bekymringene fra foreldrene er også langt flere og mer alvorlige enn i andre barnehager, sier hun.

Og konkluderer: 

– Etter min mening er det viktig at barna som i dag går i Gnist Trøa kommer over i barnehager som er bedre for dem. At vi har et dårlig tilbud er skadelig for barn, og det er viktig at de får et bedre tilbud. Det er ikke sånn at vi skal tenke at det kan ikke være farlig å holde åpent en stund til - for det handler om de barna som er mest sårbare. 

– Landets mest gjennomsnittlige barnehage

På den andre siden: Administrerende direktør Lill Nyseter Kortgaard, pedagogisk rådgiver Marte Hafr, barnehageleder Elin-Kristine Skjærvø, barnehagelærer Camilla Berg Jensen og barnehagelærer med lederansvar og tidligere tillitsvalgt Mia Tviberg fra Gnist. 

Vitnene som representerer barnehagen er grunnleggende uenig i påstandene fra kommunen. 

– Som overordnet mener vi Gnist Trøa har en forsvarlig virksomhet og en god pedagogisk praksis. Det er utfordringer ved barnehagen. Vi mener likevel ikke det er så alvorlig at det bryter loven, innledet Kortgaard.

Gjennom de to dagene i retten kom det fram hvordan barnehagen har tatt tak i bekymringene og påleggene fra kommunen, hvordan de har jobbet med å forbedre rutiner, og de ulike tiltakene som er iverksatt: 

Kortgaard forklarte blant annet hvordan barnehagen allerede jobbet med en tiltaksplan da tilsynet ble åpnet i 2018. En plan som ble revidert i samarbeid med kommunen. Parallelt ble det opprettet et samarbeidsprosjekt med Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

– Vi har jobbet hardt med forbedringsarbeidet, og vi har lyktes på flere områder. For eksempel med å få ned sykefraværet, og turnoveren er halvert fra 2017 til 2018. Sommeren 2018 ble det satt inn ekstra bemanning, og i dag ligger vi over bemanningsnormen. 

En stor andel av de 1600 sidene med dokumentasjon i saken, handler nettopp om den pedagogiske virksomheten. Her ligger dokumentasjon på alt fra rutiner for telling og håndvask til årshjul og oppdaterte pedagogiske standarder. Planer for forbedring. Planer for opplæring av vikarer og nyansatte. Planer for å forebygge og følge opp sykefravær. Alt med utgangspunkt i Barnehageloven og Rammeplanen - på lik linje med enhver barnehage.

De ansatte som vitner i retten forteller om en helt annen virkelighet enn kommunen: En barnehage som har hatt sine utfordringer, men som hver eneste dag tar barns medvirkning på alvor. 

– Si litt om barnehagens arbeid med barns medvirkning, spør advokat Runar Homble Elin-Kristine Skjærvø.. 

– Vi jobber med barns medvirkning gjennom aktiviteter hele dagen. Vi gjennomfører aktiviteter som barna leder selv, og gjør tiltak som gjør det lettere for barna. Som at vi setter fram leker og andre ting slik at barna selv kan få tak i det, eller at de på småbarnsavdelingen kan peke. Barna har reelle valg når det kommer til for eksempel mat og måltider og påkledningssituasjoner. Når vi er på tur, har vi et tema. Men skjer det noe på veien, noe som barna er opptatt av, så kan man bytte tema, svarer Skjærvø.

– Men kommunen sier at de ikke ser noen tegn til barns medvirkning? 

– Jeg skjønner ikke det.

– Si litt om hvordan dere jobber med den pedagogiske plattformen? 

– Vi jobber mye med den, både med enkeltord og enkelttema. Vi har også jobbet tett med DMMH, der vi har brukt metoder som praksisfortellinger og refleksjon. 

– Framstillingen av denne saken er ikke noe vi kjenner oss igjen i i det hele tatt. Nærmiljøet skryter av en moderne og fin barnehage, sier Camilla Berg Jensen i sin forklaring, og fortsetter: 

– Det har vært utfordringer, men den største utfordringen i dag er knyttet til at vi blir observert. At vi kjemper for arbeidsplassen og barnehagens videre eksistens, mens vi egentlig skulle ha jobbet med utvikling.

Administrerende direktør Lill Nyseter Kortgaard i Gnist barnehager AS.
Administrerende direktør Lill Nyseter Kortgaard i Gnist barnehager AS. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Observatørene

Observatørenes mandat, rolle og tilstedeværelse i barnehagen er et av temaene der de to partene har svært ulik beskrivelse av virkeligheten. Trondheim kommune hadde observatører i barnehagen i flere perioder. Først sommeren 2018, deretter over en tre-ukers periode som ble avsluttet 31. oktober. Den siste perioden med observatører i barnehagen var vinteren 2019 - etter at barnehagen hadde fått varsel om stenging. 

Dette sier Ragnhild Granskogen om bruken av observatører: 

– Det har vært mange observatører til stede i barnehagen. De ser litt ulike ting, for de har et litt ulikt blikk på hva de ser etter. Men det har ikke vært uenighet mellom dem. 

På spørsmål om hvordan det bestemmes hvem som skal være observatører, svarer hun: 

– Vi gikk ut til alle barnehagene, både kommunale og private, der vi oppfordret dem til å stille med observatører. Vi har hatt samtaler og veiledning med observatørene i forkant, og gjort dem kjent med mandatet. Og det har vært viktig: De skulle se etter både eksempler på god kvalitet og uheldige hendelser, sier hun. 

Gjennom den andre perioden med observatører, høsten 2018, forteller hun at det ble gjennomført ukentlige møter med styrer i barnehagen og andre med veiledningsansvar. 

– Vi la det opp slik at vi tok et uttrekk av situasjoner, både positive og negative, og brukte dem som praksisfortellinger - og som utgangspunkt for refleksjoner. 

– Uheldig for både barn og voksne

Gnist-direktør Kortgaard forteller også om det barnehagen opplever som konstruktiv dialog med kommunen. 

En stund. 

– Kommunen ville ha tilbakemelding på hvordan vi jobbet med tiltaksplanen. Vi opplevde at de støttet jobben vår, at de mente vi jobbet bra. 

Men så utvikler det seg hva Kortgaard betegner som en mistillit mellom kommunen og barnehagen. At observatørene begynner å oppleves som en belastning for personalet. De ansatte i barnehagen kjente seg ikke igjen i situasjoner som ble beskrevet. Hendelser ble tatt ut av kontekst, mange av hendelsene manglet tid og sted, og tilbakemeldingene opplevdes som lite konkrete. 

– Observatørene hadde hørt at noen hadde opplevd... Det vi kunne gjøre, var å gå rett inn og si at dette er ikke bra nok. Hvis dere opplever at det skjer noe kritikkverdig, skal vi gå inn i det med en gang, sier Kortgaard, og fortsetter: 

– Du kan jo selv tenke deg: Når observatørene verken spør hvorfor de ansatte handler som de gjør, eller kjenner historikken til barnet, vil ikke det gi det hele bildet. Observatørene så bare etter feil. Vi har opplevd både psykiske og fysiske plager hos personalet på grunn av dette dette. Barna har også hatt negative opplevelser av dette. Det er en uheldig metodikk både for barn og for voksne, mener hun.  

Spesialpedagogisk rådgiver Thea Rime var observatør i barnehagen i to perioder. Først fra 3. september 2018 over en periode på to år, deretter var hun tilbake i barnehagen i januar 2019.

Et av temaene det hersker uenighet mellom partene på, er at de ansatte ikke fikk tilbakemeldinger eller mulighet til å ettergå det som kommer fram i observatørenes nedtegnelser. 

– Det er et ansvar de ansatte har. Det å være i god relasjon til barn. Er ikke det på plass, må de vise at de kan det. Da må de ha god støtte fra leder, og gode veiledere. Vi har episoder også i vår barnehage, men da blir det satt av tid til det – og det blir jobbet med. I Gnist Trøa var det ikke noe system for det. Jeg savna også den ukentlige møtevirksomheten der alt fra system til enkeltbarn blir drøftet, sier hun i retten. 

– Om dere så noe som ikke var bra, tok dere det opp med personalet og hadde en dialog? spør advokat Homble. 

– I enkeltepisoder gjorde vi det. Selv var jeg i en episode. Men det var ikke en del av mandatet vårt.

Rime forteller at refleksjon og veiledning av de ansatte ikke er en del av arbeidsoppgaven. 

Advokatfullmektig Hanne Inger Bjurstrøm Jahren fra Regjeringsadvokaten deler ut sakspapirer til motparten. Til venstre partshjelper, advokat Einar Brunes fra PBL.
Advokatfullmektig Hanne Inger Bjurstrøm Jahren fra Regjeringsadvokaten deler ut sakspapirer til motparten. Til venstre partshjelper for Gnist Trøa, advokat Einar Brunes fra PBL. Foto: Mariell Tverrå Løkås

– Påvirket de ansatte

I retten stilte også to vitner fra Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager (NKFB). På et tidspunkt tok barnehagen kontakt med dem, for å gjøre egne observasjoner og samtidig gi en vurdering av kvaliteten i barnehagen. 

Direktør May Liss Tobiassen går langt i å slakte observasjonsmetodene kommunen har brukt i barnehagen. I tillegg til å lede arbeidet ved kunnskapssenteret, har hun en forskerstilling ved Nord universitet. Der har hun blant annet undervist i observasjonsmetoder. 

– Jeg synes observasjonene til kommunen har veldig store feil og mangler. Både når det kommer til innsamling av data, observasjonsbeskrivelsen, tolkning og vurderinger, sier hun, og utdyper:  

– Når du går inn og skal observere en situasjon, er du enten deltagende eller ikke. Kommunen velger å være ikke deltagende, og stiller seg veldig langt unna situasjonen. De distanserer seg så veldig til de som blir observert. De som blir observert får ikke mulighet til å si noe om situasjonen. Da kan de bli så påvirket at de nesten gjør det motsatte av det de bør. Det er en dårlig måte å gjøre det på, sier hun. 

Slik beskriver Mia Tviberg, som jobber i Gnist Trøa, hvordan observatørene opplevdes: 

– Det opplevdes som belastende. Det er ingen ting positivt med at de er der, og mange av de ansatte føler seg overvåka. Man blir nesten paranoid. Mange av dem lister seg rundt på avdelingen og bygget, og lukker dørene forsiktig så vi ikke skal høre dem, sier hun, og fortsetter: 

– Vi vet at de er der for å observere det som er negativt, og at vi ikke har noen mulighet til å snakke med dem. De får ikke hele bildet av situasjoner. Vi opplever dem som veldig forutinntatt. De er farga av kommunen, de har en agenda. 

– Kvaliteten er god

På forespørsel fra Gnist barnehager målte også NKFB kvaliteten i barnehagen. De tok i bruk måleverktøyene ITERS-S (Infant/Toddler Environment Rating Scale) og ECERS-R (Early Childhood Environment Rating Scale, som fokuserer på faginnholdet i barnehagen i lys av Rammeplanen), de samme som ble benyttet av forskerne i GoBaN-prosjektet. 

– Vi ville ha en uavhengig vurdering av det pedagogiske arbeidet, og tok kontakt med kunnskapssenteret. Vi mente det var en god mulighet til å få en sjekk på hva som egentlig er situasjonen i barnehagen. Resultatet viste at vi ligger på gjennomsnittet: Vi var litt over i tre avdelinger, og litt under på en, sier Kortgaard. 

NKFB brukte egne observatører i barnehagen, som hadde en mer deltagende og støttende rolle enn observatørene til kommunen. En av dem var seniorrådgiver Hanne Mette Kristiansen Vindvik.

Hun sier dette om Gnist Trøa: 

– Jeg opplever at kvaliteten i barnehagen er god, og på linje med andre norske barnehager. Jeg opplever personale med omsorg, de er til stede for barna, de tar ansvar og de anerkjenner barna og tar på alvor at de er ulike. Jeg opplever at de hjelper barna å sette ord på følelser. De har rutiner som drøftes og oppdateres jevnlig, de har god faglig forståelse. Jeg opplever de ansatte som inkluderende, og de gir rom for medvirkning. De tilbyr aktiviteter ut fra de forutsetningene barna har. De bygger relasjoner, mellom barna, på avdelingene og på tvers av avdelingene. Jeg opplever også at det er endringsvilje i personalet. 

Magnhild Børsting Røe var rettens administrator. 31. januar skal hun ha avgjørelsen klar.
Tingrettsdommer Magnhild Børsting Røe ledet forhandlingene i retten. 31. januar skal hun ha avgjørelsen klar. Foto: Mariell Tverrå Løkås

– En svært prinsipiell sak

Gnist Trøa har plass til 115 barn. Ved årsskiftet var det 84 barn som fremdeles gikk i barnehagen. 10. januar sluttet ytterligere ti barn, nå er tallet 74. 

I retten fikk også foreldrene komme til orde. To av dem uttrykte hvor fornøyd de er med barnehagen, og understreket de negative konsekvensene av at barna må bytte miljø midt i barnehageløpet. 

På den andre siden vitnet to foreldre om de to hendelsene som det ble gitt bekymringsmelding om i november. Begge foreldrene har tatt barna ut av barnehagen. 

Også disse hendelsene er partene uenig om. 

Nå er det opp til retten å avgjøre den videre skjebnen til Gnist Trøa. Advokat Einar Brunes fra PBL er partshjelper til Gnist Trøa, og er klar på en ting:  

– Når et slikt inngripende vedtak skal tas stilling til, må det være grundig gjennomgått. Det vil ha store konsekvenser for barna, foreldrene, barnehagen og eierne. 

Han fortsetter med å forklare retten at PBL anser dette som en svært prinsipiell sak.

– Jeg er ikke kjent med at en tilsvarende sak er behandlet tidligere, eller at det foreligger rettspraksis knyttet til dette.

Her kan du lese alle sakene våre om Gnist Trøa

Debatt

Til toppen