- Barn som er lei seg eller sinte trenger time-in mer enn time-out., skriver mobbeforsker Ingrid Grimsmo Jørgensen.
Debatt
- Barn som er lei seg eller sinte trenger time-in mer enn time-out., skriver mobbeforsker Ingrid Grimsmo Jørgensen. (Foto: Gettyimages/Privat)

– Barn trenger time-in

– Barn skal ikke sendes bort som en straff, få en straff forkledd som «tenkepause» eller kjenne på skam når de strever med sterke følelser. Denne type krenkelser gjør barn sårbare, skriver artikkelforfatteren.

  • Debatt

I innlegget «– Er «timeout» en daglig krenkelse av barn i barnehagen?» stiller mor og førsteamanuensis Anne-Line Bjerknes spørsmålstegn ved bruken av time-out i barnehagen.

Hun løfter frem en særdeles viktig debatt.

Time-out er forkortelse for «Time out from reinforcement» som betyr at barnet tas vekk fra oppmerksomhet fra voksne og positivt samspill med andre barn. Premisset med time-out er at barnet skal få en mulighet til å hente seg inn igjen og å roe ned følelsene sine.

Det er bred enighet om at reaksjonsformen i all hovedsak er reservert for veldig alvorlige utagering hos barn mellom 3 og 10 år. Det betyr at time-out ikke skal brukes på vanlige situasjoner i en barnehage. Barn trenger påfyll av trygghet av nærværende voksne når de blir sinte eller lei seg.

Barn skal ikke sendes bort som en straff, få en straff forkledd som «tenkepause» eller kjenne på skam når de strever med sterke følelser. Denne type krenkelser gjør barn sårbare.

Avhengig av nære voksne

Barnehageansatte opplever stadig utfordrende situasjoner hvor barn er lei seg, sinte eller nekter å gjøre som den voksne vil. Det er en naturlig del av det å være barn.

En skulle derfor tro at barnehagen var stappfull av forskningsbasert kunnskap. Hvis de ansatte bruker time-out som reaksjonsmåte på sterke følelser kan barn føle seg forlatt, avvist, redd og forvirret. Det skal lite til før barn blir overveldet og kjenner på utrolighet inni seg.

Vi kan si at barn som er lei seg eller sinte trenger time-in mer enn time-out.

Om de voksne i barnehagen er nær barna og viser anerkjennelse for hva de føler og opplever, blir de igjen trygge og rolige på innsiden. Små barn er helt avhengig av nære voksne for å lære å forstå seg selv og for å kunne regulere følelsene sine.

Vi kan si at barn som er lei seg eller sinte trenger time-in mer enn time-out.

Trygge relasjoner

Time-in handler om å legge til rette for at barna skal danne trygge tilknytningsrelasjoner til voksne.

Voksen-barn relasjonen har ikke bare betydning for hvordan barnet har det i barnehagen, men har også betydning for barnets utvikling lenge etter at barnet har sluttet i barnehagen. Noe av det viktigste som skjer når barn er små er at barnet lærer om seg selv, sin egen verdi, hvilke følelser det har, hvordan det kan være sammen med andre og hvordan de kan arbeide for å mestre ting. Mye av denne læringen skjer gjennom hvordan barn blir behandlet av andre og i relasjon til vokse de har tillit til.

Nulltoleranse mot krenkelser

Nå har det kommet et høringsnotat med forslag til endringer i barnehageloven.

Det viktigste er at barnehageloven skal inneholde et krav om nulltoleranse mot krenkelser og at alle som arbeider i barnehagen skal gripe inn hvis noen ikke har det trygt og godt.

Tydeligere plikter for alle ansatte i barnehagen har som mål at de i enda større grad skal rette fokus mot forebygging og tiltak knyttet opp mot voksenrollen. Det er helt nødvendig å øke den faglige kompetansen i barnehager slik at man unngår krenkelser som time-out.

God kvalitet i barnehagen handler først og fremst om de voksnes kompetanse og kvaliteten på relasjonene til barna. Det viktigste for at barn skal ha det trygt og trives i barnehagen, er at de møter tydelige og varme voksne som de er trygge på.

Innlegget ble opprinnelig publisert i en kortere versjon i Aftenposten

Debatt

Til toppen