– Jeg spurte ulike voksne om de syntes det var greit med timeout i barnehagen. Svarene varierte, skriver Anne-Line Bjerkås.Gettyimages/Privat
– Er «timeout» en daglig krenkelse av barn i barnehagen?
Barnehagebarna har ingen paragraf som beskytter deres psykososiale miljø, skriver artikkelforfatteren.
Anne-Line Bjerknes, mor og førsteamanuensis ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge
Publisert
Annonse
I opplæringsloven er det en egen paragraf som skal sikre skolebarn et godt psykososialt miljø (§9A4).
Voksne har ikke lov til å krenke elevene, men hva med barnehagen?
Barnehagebarna har ingen paragraf som beskytter deres psykososiale miljø. Et utkast til ny barnehagelov som skal sikre at barnehagebarn får et trygt og godt barnehagemiljø, er nå på høring, med høringsfrist 13. november.
«Slemme» barn
Som mor til en 5-åring i ny barnehage, ser jeg krenkelse utført på andres barn. Jeg har møtt barn alene på gangen, mens de andre har samling. Mitt barn omtaler barna på gangen som «slemme».
Jeg tenker at barn ikke ønsker å være slemme, men at det å være slem kan være en form for å ytre uenighet. Som tidligere lektor vet jeg at dette ikke er lov i skolen, men hva med barnehagen?
Hva mente mine venner om timeout? Som ny i barnehagen vil jeg trå varsomt frem, men kommer til å ta dette opp med barnehagestyret.
Anne-Line Bjerknes er mor og førsteamanuensis ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.Privat
En akseptert metode
Jeg spurte ulike voksne om de syntes det var greit med timeout i barnehagen. Svarene varierte. For meg ble det vanskelig å forstå at flere voksne vurderer dette som en akseptert oppdragelsesmetode, spesielt i barnehagen. Ordet krenkelse er kommet med i høringsutkastet til den nye loven.
Men tenker man på timeout som en form for krenkelse i norske barnehager?
For noen år tilbake lærte TV-programmet Supernanny foreldre tilsynelatende god barneoppdragelse. Supernanny hjalp familier med «problembarn». Mange foreldre er blitt inspirert, og viet ikke metoden en kritisk tanke.
Tenker man på timeout som en form for krenkelse i norske barnehager?
Hva fant jeg ut om timeout? For mange er det sidestilt med straff og skammekrok.
Annonse
Det jeg observerte var skamfulle barneansikter. At barn beskriver andre barn som «slemme», er en krenkelse for dem som har timeout. Barna har forstått det som rettferdig å gjøre dem som får timeout til syndebukk. Når de voksne benytter krenkelse for å vise at de misliker et barns oppførsel, så lærer barnet å gjøre det samme.
Det er en ypperlig mobbeoppdragelsesmetode.
Psykososial belastning
Av en venn fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, ble jeg fortalt at psykososiale belastninger er et av de viktigste bidragene for en diagnose. En av de største psykososiale belastningene et barn kan ha, er å bli sett på som syndebukk.
Ser jeg tilbake på min egen barndom, ser jeg at enkelte har beholdt syndebukk-stemplet hele barndommen – til i dag. At dette kan skape psykiske problemer, mobbeofre og diagnoser, er derfor ikke uventet.
For noen barn kan timeout bli sett på som belønning. Da oppmuntrer timeout heller til en gjentagende negativ adferd, med økende syndebukkstempel. Her læres barnet opp til å unngå ting det ikke liker, med dårlig adferd. Det er ikke en ønskesituasjon for en lærer.
Ukjent omfang
Omfanget av timeout i norske barnehager er ukjent. Et nettsøk viser at jeg ikke er alene om å reagere på at dette skjer i barnehagen. Det betyr at barnehagebarn daglig opplever krenkelse.
Endelig kommer en ny paragraf i barnehageloven hvor de minste barnas psykososiale miljø beskyttes, men hva mener vi om timeout? Skal de få fortsette med dette? En lov skal beskytte barna våre, og det trenger vi!
