Slik støtter barnehageansatte barns lek i naturen
Det finnes ikke én «riktig» måte å støtte barns lek på, men balansen mellom ulike roller er av betydning, påpeker forsker.
Publisert
Sist oppdatert
Barn finner ofte lekemuligheter selv i naturen – fra å klatre og løpe til å bruke smådyr og naturmaterialer i kreativ lek.
I en forskningsartikkel publisert i Journal of Outdoor and Environmental Education, viser forsker Tor Mauritz Smedsrud hvordan barnehageansatte støtter denne leken på tre ulike måter: Gjennom deltakelse på barnas premisser, gjennom små «dytt», og ved å trekke seg tilbake, opplyser barnehagestiftelsen Kanvas i en pressemelding.
48 barn og 11 barnehagelærere
Smedsrud er doktorgradsstipendiat i Kanvas, og tilknyttet Universitetet i Stavanger.
Han mener det er behov for mer kunnskap om hvordan ansatte i barnehager kan anvende naturens mange muligheter:
«En sentral oppgave for barnehagelærere er å forsterke barns lekeopplevelser. Det er imidlertid behov for mer forskning på hvordan barnehagelærere i naturbaserte miljøer støtter lek gjennom muligheter i ulendt terreng, med naturmaterialer og levende vesener» påpeker stipendiaten i forskningsartikkelen.
I studien undersøker han hvordan ansatte i tre naturbarnehager støtter barns lek.
I løpet av to måneder ble 11 barnehagelærere og 48 barn i alderen to til seks år observert mens de lekte i naturområder. Datamaterialet inkluderer også feltnotater og samtaler med barnehagelærere.
Smedsrud identifiserer tre ulike måter å støtte leken på:
- Deltakelse på barnas premisser: Kortvarig deltakelse, ofte som en «motstander» i fantasilek som barna må kjempe mot eller rømme fra. Dette fører gjerne til mer fysisk lek, preget av omfattende løping, klatring, gjemming og hopping.
- Små «dytt»: Korte forslag, spørsmål eller kommentarer som oppmuntrer til lek. Barnehagelærerne som deltok i studien delte også faktakunnskap om omgivelsene og hvordan man kunne utnytte naturen effektivt. De små «dyttene» ble ofte, men ikke utelukkende, gitt under stillesittende lek som involverte små steiner, kongler, pinner, kull fra bålet, insekter og andre lignende gjenstander.
- Tilbaketrukket rolle: Observasjon på avstand. En barnehagelærer understreket viktigheten av å holde hendene på ryggen for å gi barna mulighet til å engasjere seg i naturen på egenhånd. Flere fremhevet også at lek i naturlige miljøer har en tendens til å være harmonisk, med færre konflikter og mindre ekskludering enn i innemiljøer.
Bevissthet rundt egen rolle
Studien viser at det ikke finnes én «riktig» måte å støtte barns lek på, men at balansen mellom ulike roller er av betydning.
Når barnehageansatte deltar i leken på barnas premisser, øker ofte den fysiske aktiviteten og flere barn kan bli inkludert i leken. Samtidig peker Smedsrud på en utfordring: De barna som først kommer med i leken etter at en ansatt har blitt med, har ikke nødvendigvis den samme forståelsen av fantasiscenarioet som barna som i utgangspunktet startet leken. Barnehageansatte må derfor være bevisst på hvordan de kan bidra til en felles, inkluderende ramme for leken.
Når det gjelder de små «dyttene», kan det være så enkelt som å kjøpe «kaffe» i barnas butikklek og late som man drikker, eller stille spørsmål som «hva har dere i butikken?». Korte forslag og kommentarer som dette gjør at barna kan utvide sin egen fantasilek uten at de ansatte tar over, påpeker forskeren.
En tilbaketrukket rolle kan på sin side bidra til barns frihet og selvstendighet, ved å gi dem mulighet til å utforske og skape lek på egenhånd.
Smedsrud oppfordrer barnehageansatte til å reflektere over når de bør delta aktivt i lek, når de kan trekke seg tilbake, og hvordan små innspill kan berike barnas lek.
